hits

Grunnbeløpet økes

Grunnbeløpet har betydning for absolutt alle her i landet på eller annen måte.


Grunnbeløpet, den såkalte «G», økes. Det er en økningen som berører inntektene til svært mange av oss på en eller annen måte. For pensjonsrettighetene har det betydning for alle som er i jobb.

Grunnbeløpet har betydning for dette:

  • Pensjoner
  • Uføretrygd
  • Sykepenger
  • Dagpenger
  • Foreldrepenger
  • Barnepensjon
  • Lån fra arbeidsgiver (rentefritt)
  • Overformynderiet
  • Arv
  • Kollektive personforsikringer

Grunnbeløpet øker den 1. mai

Grunnbeløpet økes fra 90.068 kroner til 92.576 kroner. Som alltid trer denne økningen i kraft fra 1.mai. Gjennomsnittlig G for 2016 blir da 91.740 kroner.

Økningen er på 2.508 kroner, som tilsvarer 2,78 prosent. Dette skal være på linje med forventet lønnsøkning for lønnsmottakere.

Alderspensjon under opptjening (pensjonsbeholdningen ) øker dermed også med 2,78 prosent. Har du en pensjonsbeholdning (opptjente pensjonsrettigheter) på 3 millioner kroner, øker denne beholdningen med 83.400 kroner.

Uføretrygden øker også med 2,78 prosent.

Alderspensjoner under utbetaling skal reguleres med 0,75 prosentpoeng mindre enn økningen i G. Den prosentvise økningen blir derfor bare på 2,01 prosent for disse pensjonene. En pensjonsinntekt på 250.000 kroner øker da med 5.025 kroner.

Minste pensjonsnivå blir ikke lenger direkte bestemt av G (bare indirekte). Her finner du de nye satsene for minste pensjonsnivå. Økningen i minste pensjonsnivå for alderspensjonister skal være lik endringen i grunnbeløpet. Den blir også justert for forventet levealder for 67-år, derfor er økningen bare på 2,28 prosent.

For sykepenger er det maksimale sykepengegrunnlaget på 6 G.

For dagpenger er også det maksimale dagpengegrunnlaget på 6 G. Det samme gjelder for foreldrepenger.

Størrelsen på barnepensjoner er på 0,25, eller 0,4 ganger G.

I forbindelse med arv har ektefeller en visse minste arverett som avhenger av G.

Det er en rekke kollektive personforsikring (gruppeliv) der størrelsen på utbetalingen er knyttet til et visst antall G.

Du kan få et rentefritt lån på opp til 3/5-G, der denne rntefordelen ikke blir beskattet.

Under grunnbeløpoversikten kan du se alle kalkulatorer og fast oppdaterte artikler som har blitt endret på grunn av endringen i grunnbeløpet.

Dette brukes grunnbeløpet til

Det er en rekke ytelser i trygdesystemet som er knyttet til grunnbeløpet. Mange forsikringsytelser er også koblet til dette beløpet.

Det er mange brøker av G, eller antall ganger G som brukes. Her er en oversikt over de forskjellige som brukes, og hva det blir i kroner.

Antall G 2016 2015   Blir bestemt av G
G 92 576 90 068   Selve grunnbeløpet.
G-snitt 91 740 89 502   Beregning av pensjon etter «gamle» regler, og nå for de som er født i 1948 til og med 1953.
0,25 G 23 144 22 517   Barnepensjon for det første barnet.
0,4 G 37 030 36 027   Barnepensjon for de påfølgende barna. Barnetillegget (for uføre) er på 0,4 G. Uføretrygdede kan tjene 0,4 G uten av trygden blir avkortet.
0,5 G 46 288 45 034   Grensen for hvor mye den som har gjenlevendepensjon eller overgangsstønad , før ytelsen blir redusert. Ektefelletillegget (for uføre) er på 0,5 G.
3/5 G 55 546 54 041   Maksimal størrelse på lånet for at arbeidsgiver kan gi deg et rentefritt lån.
1,5 G 138 864 135 102   Dette må du ha tjent forrige år for å få dagpenger. Maksimalgrensen for skattefrie sluttvederlag i jobb.
2 G 185 152 180 136   Dette kan gis i overgangsstønad. Det maksimale av hva lønnsgarantifondet dekker. Beløpsgrensen for når Overformynderiet overtar kontrollen over barns sparepenger.
2,28 G 211 073 205 355   Minste uføretrygd hvis du er gift eller samboende.
2,48 G 229 588 223 369   Minste uførepensjon hvis du er enslig.
2,5 G 231 440 225 170   Vernepliktige gis pensjonsopptjening tilsvarende en inntekt på 2,5 G
2,66 G 246 252 239 581   Minste uføretrygd hvis du er «ung ufør», og er gift eller samboende.
2,91 G 269 396 262 098   Minste uføretrygd hvis du er «ung ufør», og er enslig.
3 G 277 728 270 204   Alternativ til 1,5 G i inntekt siste år for å få dagpenger, er kravet 3 G de siste tre år til sammen.
4 G 370 304 360 272   Minimum arverettighet for ektefeller.
4,5 G 416 592 405 306   Omsorg for egne barn under skolepliktig alder og for syke, funksjonshemmede og eldre gir godskrevet pensjonsopptjening tilsvarende en årlig inntekt på 4 1/2 G.
6 G 555 456 540 408   Høyeste inntekt som gir sykepenger og dagpenger. Stønad til barnetilsyn gis ikke hvis inntekten er høyere enn dette. Ektefeller har arverett på 6 G hvis arvelater ikke har livsarvinger.
6 G-snitt 550 440 537 012   Beregning av pensjon etter «gamle» regler, og nå for de som er født i 1948 til og med 1953. Fra denne inntekten ble opptjeningen lavere. Høyeste grunnlag for beregning av uføretrygd.
7,1 G 657 290 639 483   Grensen for når opptjeningen av pensjon stopper. Over denne grensen kan det settes av en høyere prosentandel av lønnen i en innskuddspensjon.
10 G 925 760 900 680   Noen kollektive forsikringsavtaler bruker 11 G i forsikringssum.
11G 1 018 336 990 748   Mange kollektive forsikringsavtaler bruker 11 G i forsikringssum.
12 G 1 110 912 1 080 816   Inntektsgrensen for hvor høy inntekt det kan settes av til innskuddspensjon.
12 G snitt 1 100 880 1 074 024   Beregning av pensjon etter «gamle» regler, og nå for de som er født i 1948 til og med 1953. Fra denne inntekten ble det ikke opptjent pensjon lenger.
22 G 2 036 672 1 981 496   Mange kollektive forsikringsavtaler bruker 22 G i forsikringssum.
24 G 2 221 824 2 161 632   Mange kollektive forsikringsavtaler bruker 24 G i forsikringssum.
36 G 3 332 736 3 242 448   Noen kollektive forsikringsavtaler bruker 36 G i forsikringssum.
40 G 3 703 040 3 602 720   Mange kollektive forsikringsavtaler bruker 40 G i forsikringssum.

 

Dette er noen kalkulator som er oppdatert med ny «G»:

Dagpengekalkulator
Regn ut hvor mye du har rett på i dagpenger ved arbeidsløshet.

Foreldrepengerkalkulator
Kalkulatoren gir svaret på hva som lønner seg av å velge 80 prosent eller 100 prosent dekning.

Innskuddspensjoskalkulator
Her kan du se hvor mye innskuddet ditt i en innskuddspensjon vokser til.

Pensjonskalkulator for årsklassene 1954-1962
Kalkulatoren beregner pensjonen for årskullene 1954 til og med 1962. Pensjon blir beregnet både ut fra gammelt og nytt system. Dette skjer med en glidende overgang. Du kan også se hvilken innvirkning økt levealder vil ha for pensjonsnivået.

Pensjonskalkulator for årsklasser fra og med 1963
Kalkulatoren beregner pensjonen for årskullene fra og med 1963. For denne gruppen blir hele pensjonen bestemt av den totale livsinntekten. Du kan også se hvilken innvirkning økt levealder vil ha for pensjonsnivået.

Pensjonspoengkalkulator
Kalkulatoren beregner pensjonspoeng på ulike inntekter.

Uføretrygdkalkulator
Kalkulatoren beregner hva du får i uførepensjon på forskjellige lønnsinntekter. Den regner ut hva du får både før og etter skatt.

Dette har du krav på i feriepenger

Feriepenger er trekkfrie - ikke skattefrie (foto: Pixabay.com).


I juni får de fleste av oss feriepenger. Slik beregner du hvor mye du har krav på.

Alle som er ansatt et sted har etter ferieloven krav på feriepenger. Det er også anledning til å ta med bestemmelser om dette i tariffavtalen. Opptjeningsåret er kalenderåret før ferieåret. Grunnlaget for feriepengene du skal ha utbetalt ser du av lønns- og trekkoppgaven for 2015.

Det blir ofte fremstilt som om feriepengene er noe som kommer i tillegg til den vanlige lønnen. I praksis ertstatter feriepengene julilønnen for de fleste. Det som er ekstra er bortfallet av skattetrekket. Får du 50.000 kroner i feriepenger og betaler vanligvis 30 prosent i skatt, får du egentlig 15.000 kroner ekstra. 

Grunnlaget for feriepenger er det kan defineres som arbeidsvederlag. Fast godtgjørelse som utbetales uavhengig av feriefravær er ikke med i grunnlaget. Påslag i inntekten for firmabil er for eksempel ikke med i grunnlaget. Det er heller ikke feriepengene som blir utbetalt.

Det skal beregnes feriepenger av bonus og prestasjonsbasert lønn når dette er et resultat av personlig arbeidsinnsats. Dette gjelder også for bonus basert på selskapets resultat. Det er bare når bonus er helt uavhengig av arbeidsinnsats at feriepenger ikke skal utbetales.

Bestemmelser om feriepenger finnes i ferieloven. Det er også anledning til å ta med bestemmelser om dette i tariffavtalen.

Du får ikke feriepenger av trygd og pensjon, den utbetales i stedet i tolv måneder.

Frilansere og oppdragstakere har heller ikke rett til feriepenger. Årsaken til det er at de ikke er arbeidstagere.

Feriepengerkalkulatoren

Feriepengekalkulatoren gir deg tre beregninger:

  1. Hvor mye mottar du i feriepenger i år basert på fjorårets opparbeidede rettighet
  2. Hvor mye feriepenger du tjener opp ut fra årets inntekten
  3. Hvor mye mer du får utbetalt i feriepenger enn i en normalmåned

Regn selv med feriepengekalkulatoren.

Dette får du

Grunnlaget for årets utbetalinger ser du av lønns- og trekkoppgave (e) fra 2015. Hvor mye du får, avhenger av hvor lang ferie du har rett til.

Har du rett til ferie i fire uker og én dag, skal du ha 10,2 prosent i feriepenger av arbeidsvederlaget du mottok i opptjeningsåret. Dette står i ferieloven. Ved utbetaling for feriemåneden skal det da betales ut én månedslønn pluss 1/26-del av månedslønnen.

Hvis du har rett til fem ukers ferie er feriepengesatsen 12,0 prosent. Dette er en tariff-festet rettighet, og står ikke i ferieloven. Månedslønnen blir i dette tilfellet feriepengene med et fradrag på 4/26-del av månedslønnen.

Du får ikke høyere årslønn selv om du får 12,0 prosent i feriepenger i stedet for 10,2 prosent. Den årlige lønnen blir omtrent den samme, fordi du trekkes for mer ferie når du er i 12 prosent-området. Fordelen er at du får den samme lønnen med fire dager ekstra ferie.

Grunnen til tillegget på 1/26 og fradraget på 4/26, er at arbeidstagere i gjennomsnitt arbeider 26 dager i måneden (ferieloven opererer med seks dagers uke). En månedslønn tilsvarer dermed 26 dager.

I eksemplet under har vi satt opp et eksempel der feriepengegrunnlaget er 400.000 kroner. Dagens årslønn er 470.000 koner (39.167 kroner per mnd). Her har vi satt opp hva utbetalingene blir både for de som har han rett til 10,2 prosent, og for de som har rett til 12,0 prosent.

Feriepengeberegning  Beløp
Grunnlaget for feriepenger fra i fjor 400 000
Årslønnen i dag 470 000
Feriepenger med 10,2 %  
Feriepenger 40 800
Pluss 1/26 av årets månedslønn 1 506
Sum utbetaling 42 306
Feriepenger med 12,0 %  
Feriepenger 48 000
Minus 4/26 av månedslønn 6 026
Sum utbetaling 41 974

Mer når du er over 60

Arbeidstagere som fyller 60 år innen i løpet av ferieåret har rett til én uke ekstra ferie. Dette medfører at de skal ha 2,3 prosent ekstra feriepenger (totalt 12,5 prosent) i forhold til hva de ellers har krav på. Med fem ferieuker blir satsen 14,3 prosent. Den forhøyede satsen gjelder ikke for inntekter ut over 6 G.

Ikke skattefritt - uten skattetrekk

Feriepenger utbetales uten at det trekkes skatt av det. Det betyr ikke at feriepenger er skattefrie. Feriepenger er ordinær lønn, og inngår i den ordinære lønnen som blir beskattet.

Den skatten du skulle betalt på disse pengene må du i stedet betale på de andre månedslønningene. Siden det gjerne er halv skatt i november eller desember, betyr det skatten for 12 måneder betales på 10,5 måneder.

Hvis feriepengene utbetales i samme år som opptjeningsåret, skal det trekkes skatt av dem.

Arbeidstakere over 60 år får ikke utbetalt den siste ferieuken trekkefritt. På den uken trekkes det skatt.

Utbetaling

Feriepenger utbetales siste vanlige lønningsdag før ferien. I loven heter det at du ikke har krav på å få feriepengene utbetalt, selv om du må betale sommerens ferie på våren. Men det er intet i veien for at en smidig arbeidsgiver likevel utbetaler pengene.

Ferieloven tillater ikke at du får feriepengene utbetalt som en del av månedslønnen. Du har heller ikke rett til en vanlig månedslønn i stedet for feriepenger.

Ved jobbskifte

Når du slutter har du krav på å få feriepengene sammen med siste lønning. Det skal da trekkes skatt av feriepengene.

Men du kan godt be arbeidsgiver vente med å betale de ut til over årsskiftet. Da får du de utbetalt uten forskuddstrekk. Men de inngår i skattegrunnlaget. Fordelen er at du betaler skatten et år senere.

Ved sykdom

Arbeidsgiver utbetaler feriepenger av sykepenger som er utbetalt i arbeidsgiverperioden (inntil 16 dager). Det samme gjelder for omsorgspenger for inntil 10 dager som er betalt av arbeidsgiver ved barns eller barnepassers sykdom.

Folketrygden utbetaler feriepenger av sykepenger for inntil 48 dager hvert opptjeningsår. I tillegg betaler trygden feriepenger av sykepenger som arbeidsgiver får refundert fra trygden for arbeidstakere som er unntatt fra reglene om arbeidsgiverperioden ved barns eller barnepassers sykdom ut over 10 dager. Trygden betaler også feriepenger for inntil 12 uker (60 sykepengedager) av opplæringspenger og pleiepenger ved barns sykdom.

For svangerskapspenger for arbeidstakere blir det betalt for inntil 64 dager av stønadsperioden.

Feriepenger og dagpenger

Det gis feriepenger på dagpenger når du har mottatt dette i mer enn åtte uker i løpet av kalenderåret. Tillegget utgjør 9,5 prosent av brutto dagpenger som du har mottatt i opptjeningsåret, og utbetales vanligvis i månedsskiftet januar/februar året etter opptjeningsåret. Dette gjelder selv om dagpengeperioden avsluttes tidligere.

 

Se også:

Ferierettigheter

Kalkulatorer:

Feriepengerkalkulator
Sjekk hvor mye feriepenger du har rett til med denne kalkulatoren.

Feriekostnadskalkulator
Kalkulatoren sammenligner kostnadsnivået er i 37 land for typiske ferieutgifter.

Fra andre nettsteder:

Lovdata: Ferieloven

Forbrukslån som egenkapital ved boligkjøp

Foto: Geir Molden

Hvor ille er det å bruke forbrukslån for å dekke egenkapitalkravet?

Skal du kjøpe bolig må du ha 15 prosent i egenkapitalandel. Selv om du har råd til å kjøpe en bolig vil du ikke få finansiert boligen uten å ha denne egenkapitalen. Men dette kan fravikes i noen tilfeller. De som har god betjeningsevne vil typisk være de som får dette. Spesielt hvis de er unge og har sikre jobber/utdannelse.

Hvis et par ønsker å kjøpe en bolig til 3 millioner kroner, må de ha 450.000 kroner i egenkapital skal de følge kravet om 15 prosent egenkapital.

Den «farlige måten» å finansiere boligen på

En måte å finansiere denne boligen på er slik:

  • Boliglån for unge innenfor 85 prosent av markedsverdi. Dette gir et lån på 2.550.000 kroner. Lånet har en rente på 2,0 prosent, og er avdragsfritt i 10 år.
  • Resten som et forbrukslån på 450.000 kroner. Lånet har en nominell rente på 13 prosent, og en nedbetalingstid på 10 år. Effektiv rente på dette lånet vil være 14 prosent.

Den månedlige kostnaden på boliglånet er 4250 kroner. Forbrukslånet har et terminbeløp på 6718 kroner (ink et termingebyr på 50 kroner). Samlet må de ut med 10.968 kroner i måneden.

Det «farlige» måten å finansiere boligen på er å ta opp et usikret lån (forbrukslån) i stedet for et topplån med pant i bolig. Et topplån som finansierer delen av boligen fra 85 til prosent av markedsverdi, vil ligge høyere enn en normal boligrente.

Hvis topplånet hadde vært finansiert med en rente på 5 prosent i stedet for 13 prosent, ville terminbeløpet vært ca 2000 kroner lavere. Etter skatt blir dette 1500 kroner per måned. Dette er altså kostnaden for å finansiere seg dyrt med forbrukslånet. Men denne ekstrakostnaden vil gå nedover etter hvert som topplånet nedbetales.

Budsjettet

Her har vi satt opp et budsjett ved hjelp av lynbudsjettkalkulatoren.

I dette har vi lagt inn forutsetningene nevnt ovenfor. I tillegg har begge et studielån på 300.000 kroner. Samlet har de da lån på 3,6 millioner kroner.

Med disse forutsetningene vil de få månedlige lånekostnader på 15.063 kroner, når studielånene legges til.

Levekostnadene er tatt utgangspunkt i SIFOs-satser, og økt dem med 25 prosent. De andre faste utgiftene har vi bare gjort forutsetninger om et normalt utgiftsnivå. Det er også forutsatt at de sparer videre i BSU med full kvote.

  Per år Per mnd
Lønnsinntekt 1 500 000 41 667
Lønnsinntekt 2 500 000 41 667
Samlet skatt 237 639 19 803
Samlet netto inntekt 762 361 63 530
     
Lånekostnad:    
Renter nye lån 118 750 9 896
Avdrag nye lån 25 000 2 083
Renter eksisterende lån 12 000 1 000
Avdrag eksisterende lån 25 000 2 083
Sum lånekostnader 180 750 15 063
Levekostnader    
Mat og drikke 62 100 5 175
Klær og sko 21 000 1 750
Personlig pleie 16 800 1 400
Lek og fritid 26 400 2 200
Andre dagligvarer 4 200 350
Husholdningsartikler 5 550 463
Sum levekostnader 136 050 11 338
Andre kostnader:    
Bilutgifter (drivstoff, service, reparasjoner, vask ol) 50 000 4 167
Ferieturer (sommerferier, og andre ferier som storbyturer) 20 000 1 667
Forsikringer 10 000 833
Husleie/Fellesutgifter 36 000 3 000
Strøm/annen energibruk 15 000 1 250
Telefon/mobil 10 000 833
Vedlikehold bolig 10 000 833
Tidsskrifter/abonnement 6 000 500
Uteliv (restaurant, kafe, kino ol) 15 000 1 250
Andre utgifter 15 000 1 250
Sparing i BSU 50 000 4 167
Sum andre kostnader 237 000 19 750
Sum kostnader totalt 553 800 46 150
     
Disponibelt (inntekt etter skatt, fratrukket alle kostnader) 208 561 17 380

Etter at alle kostnader er trukket fra har de igjen 17.380 kroner per måned. Dette gjør at de tåler en renteøkning godt. Øker renten på boliglånet med to prosentpoeng, vil dette gi en kostnadsøkning på i overkant av 3.000 kroner (etter skatt).

Er det noe problem?

Hvis dette økonomisk sett ikke er noe problem (som det ikke er i dette tilfellet), er spørsmålet om det er verdt 1500 kroner i måneden å kunne kjøpe bolig tidligere (egentlig 750 kroner i gjennomsnitt). 

Alternativet er å leie. I forhold til markedsverdien koster dette gjerne i området 4 til 5,5 prosent i forhold til markedsverdien. Forutsatt en leiekostnad på 4,75 prosent gir dette en månedskostnad på nesten 11.875 kroner for en bolig til 3 millioner kroner.

Inkludert fellesutgifter (3000 kroner) vil dette paret likviditetsmessig da komme omtrent likt ut som med finansieringseksemplet ovenfor.

Det betyr at skal paret spare opp egenkapital ved siden av å leie, blir summen av å leie og samtidig spare mye høyere. Skal de spare opp 450.000 kroner på tre år, må de spare omtrent 12.000 kroner i måneden.

I dette tilfellet kunne de i stedet nedbetalt topplånet mye raskere enn 10 år. Med den renten som er forutsatt (13 prosent) er det god butikk å nedbetale dette så fort som mulig.

Låntakere som kan ta 13 prosent på et lån som i praksis er toppfinansiering av bolig av låntakere med solid økonomi har svært liten tapsrisiko. Marginen på lån i dette segmentet er skyhøy. Innlånskostnaden og forventet tap vil prosentvis ligge et sted på 3-tallet. Marginen vil i dette tilfellet ligge på over 10 prosentpoeng, som gir en superavkastning på egenkapitalen hos utlåneren.

 

Les mer om forbrukslån:

Forbrukslån

Forbrukslån eller kredittkort

Refinansiering av forbrukslån

Kalkulatorer:

Forbrukslånkalkulator
Forbrukslån er lån som gis uten noen form for tilleggssikkerhet. Det er derfor renten også er de høyeste blant vanlige lån. Vi har sett på långiverne som satser spesielt på usikrede lån.

Kredittkortkalkulator
Her kan du finne ut hvilket kort som er best for deg. Legg inn dine egne forutsetninger for bruk av kortet, og se hvordan rangeringen av kredittkortene blir.

Lynbudsjettkalkulator
Med denne kalkulatoren kan du meget raskt sette opp et privatøkonomisk budsjett. Kalkulatoren inneholder flere funksjoner. Den er tilkoblet en full skattemodul, den beregner levekostnadene etter familiesammensetningen, og den beregner ulike typer lån.

Sparing til egenkapital ved boligkjøp
Kalkulatoren beregner hvor mye du må spare for å nå en gitt egenkapitalprosent til boligkjøp.

Spare til førtidspensjon

Sparing til førtidspensjon er egentlig bare ordinær sparing, der tidshorisonten er kortere enn den er til pensjonsalderen.

Hvis du planlegger å gå av før du er pensjonist, trenger du en førtidspensjon. Før var dette ved 67 år, men nå som det er valgfri pensjonsalder fra 62 år er det færre som sparer til et beløp de skal ha utbetalt før pensjonsutbetalingene starter. Men mange vil ha et tilleggbeløp til pensjonen, eller spare opp til et visst beløp.

Det er ikke noen spesielle spareprodukter som er spesielt tilpasset førtidspensjon. Her er det bare å spare på den mest mulige fornuftige måten ut fra sparetiden, og hvilken risiko du bør ta med sparingen.

For å beregne hvor mye du trenger å spare kan du bruke kalkulatoren «Sparing til utbetalingsmål». Her kan du variere mellom alle mulige sparelengder, utbetalingslengder, avkastningsforutsetninger og inflasjonsforutsetninger.

Førtidspensjon i tre år

Tabellen viser hvor mye du må spare for å kunne ta ut 100.000 kroner i dagens pengeverdi hvert år i tre år. Skatt på avkastning (25 prosent) er trukket fra fortløpende. Inflasjonen er forutsatt til å være 2 prosent.

Med 5 prosent avkastning, og en sparetid på 20 år må du spare 1255 kroner i måneden. Da har du 100.000 kroner i dagens pengeverdi om 20 år. Skal du spare opp til mer eller mindre enn 100.000, blir sparebeløpene forholdsmessige. Skal du spare opp til 50.000 kroner, blir sparebeløpet halvert.

  Oppsparingsperiode
Rente 10 år 15 år 20 år 25 år 30 år
2,0 % 2 771 1 944 1 533 1 288 1 127
3,0 % 2 718 1 888 1 473 1 225 1 060
4,0 % 2 616 1 780 1 361 1 107 937
5,0 % 2 517 1 678 1 255 998 825
6,0 % 2 421 1 581 1 156 899 725
7,0 % 2 329 1 488 1 064 807 635
8,0 % 2 240 1 400 978 724 555

Oppsparing i forhold til lønn

Her har vi sett på hvor mye du må spare opp for å nå en årslønn.

Forutsetningen er at du skal spare på ordinær måte, det vil si at det beløpet du sparer opp er vanlige sparemidler som du selv henter ut av sparekontoen. Det betyr at «utbetalingen» er skattefri, det er kun avkastningen som blir skattlagt som kapitalinntekt.

Når du skal relatere sparingen i forhold til lønn må du først beregne du sitter igjen med etter skatt.  Det er dette beløpet du skal spare opp til for å få en årslønn.

For å beregne dette kan du bruke kalkulatoren Skatteberegning 2016.

Dette blir netto inntekt (avrundet) på tre forskjellige lønnsinntekter:

Før skatt Etter skatt
500 000 360 000
700 000 480 000
1 000 000 650 000

Det er da forutsatt at det ikke er andre inntekter eller fradrag utover standardfradragene.

Skal du spare opp til en årsinntekt når du har 700.000 kroner i årsinntekt, må du spare opp til 480.000 kroner.

Hvor mye du må spare avhenger da av avkastningen underveis, og hvor lang tid du har på å spare det opp.

Her har vi tatt med tre forskjellige sparetider og to avkastningsforutsetninger.

Skal du spare opp til en årsinntekt på 700.000 kroner (480.000 netto), må du spare 3.110 kroner i 15 år med 2,5 prosent avkastning. Det blir 2.381 kroner hvis du oppnår en avkastning på 7 posent i perioden.

Banksparing til 2,5 prosent
Beløp 10 år 15 år 20 år
360 000 3 325 2 332 1 839
480 000 4 434 3 110 2 452
650 000 6 004 4 211 3 320
Aksjesparing til 7 prosent
Beløp 10 år 15 år 20 år
360 000 2 795 1 786 1 277
480 000 3 726 2 381 1 703
650 000 5 046 3 224 2 306

Men det er ulogisk at du skal få mer disponibelt etter oppsparingsperioden. Det er mer logisk at du sitter igjen med omtrent det samme både under og etter oppsparingsperioden. Hvis du reduserer sparebeløpet mer omtrent 25 prosent vil du sitte igjen med omtrent det samme. Dette avhenger av sparetiden og avkastningen.

Slik blir de månedlige sparebeløpene da:

Banksparing til 2,5 prosent
Beløp 10 år 15 år 20 år
270 000 2 494 1 749 1 379
360 000 3 325 2 332 1 839
487 500 4 503 3 158 2 490
Aksjesparing til 7 prosent
Beløp 10 år 15 år 20 år
270 000 2 096 1 339 958
360 000 2 795 1 786 1 277
487 500 3 785 2 418 1 729

Du må spare 2.332 kroner i måneden over 15 år for å spare opp til en netto årslønn på 360.000 kroner, med 2,5 prosent avkastning. Med 7 prosent avkastning senkes sparebehovet til 1.786 kroner i måneden.

Les mer om hvor mye du må spare selv:

Hvor mye må du spare selv

Så mye vokser et fast sparebeløp til

Så mye må du spare for å nå et sparebeløp

Så mye vokser et sparebeløp til

Når du vil ha et fast sparebeløp utbetalt

Kalkulatorer:
På Smarte Penger finnes det en rekke forskjellige kalkulatorer som hjelper deg med forskjellige spareberegninger:

Sparing til utbetalingsmål
Kalkulatoren regner ut hvor mye du må spare for å få en viss sum årlig utbetalt. Beregningen tar utgangspunkt i at beløpet skal være i dagens pengeverdi.

Utbetaling av sparebeløp
Kalkulatoren regner ut hvilken utbetaling du kan regne med fra et sparebeløp.

Hvor mye må du spare
Kalkulatoren regner ut hvor mye du må spare for å nå et visst beløp, et visst antall år frem i tiden.

Hva vokser et sparebeløp til
Med denne kalkulatoren kan du regne ut hvor mye et fast sparebeløp vokser til, og/eller se hva et startbeløp vokser til.

Aksjefondsparingskalkulator
Se hvor mye et fast sparebeløp i aksjefond stiger i verdi. Kalkulatoren tar hensyn til de spesielle skattereglene som gjelder for aksjefond.

Hvor mange år varer sparebeløpet
Legg inn hvilket beløp du vil ta ut per termin (år, halvårig, kvartalsvis eller månedlig). Kalkulatoren regner ut hvor mange terminer/år det tar før beløpet er brukt opp.

Pensjonssparekalkulator
Kalkulatoren regner ut hvor mye du må spare når du ønsker en viss prosentandel av dagens lønn i pensjon.

Innskuddspensjon for ansatte
Her kan du se hvor mye innskuddet ditt i en OTP-ordning vokser til. Det vil altså si når arbeidsgiveren din har en innskudds-pensjonsordning.

Meravkastningskalkulator
Kalkulatoren viser deg hvor store forskjellene blir i forventet avkastning med ulike spareporteføljer.

Slik beregnes skatten din

Slik skattlegges lønnsinntekter, pensjonsinntekter og uføretrygdede.

Det er fire hovedgrupper av skatter for alle tre inntektstyper:

Toppskatt/trinnskatt og trygdeavgift beregnes direkte av lønn, pensjoner og trygd. Grunnlaget for beregning av skatt på alminnelige inntekt er etter alle fradrag (nettoinntekt). Grunnlaget for formuesskatten er av netto formue.

Pensjonsinntekter kan få et særskilt skattefradrag som kan redusere skatten til null. Det kan du lese mer om lenger ned.

Uføretrygd skattes som lønn

Fra 2015 er det ikke lenger noen forskjell på beskatning av lønnsinntekter og uføretrygd.

Til og med skatteåret 2014 var trygdeavgiften lavere, det ble gitt et eget særfradrag for uførhet, og uføretrygdede kom inn under reglene om skattebegrensning. Alt dette er opphevet fra 2015.

På noen områder er det en tre års overgangsordning. Dette kan du lese mer om her.

Trygdeavgift

Trygdeavgiften regnes av personinntekten din. Dette er en bruttoskatt, hvilke fradrag du har påvirker derfor ikke denne skatten.

Satsen er på 8,2 prosent i 2015 og 2016. For pensjonister er den 5.1 prosent 2015 og 2016.

Personer under 17 år og over 69 år skal bare betale 5,1 prosent i trygdeavgift på lønnsinntekt.

Det skal ikke betales trygdeavgift hvis inntekten er under 49.650 kroner i 2015 og 2016. Samlet trygdeavgift skal heller ikke være mer enn 25 prosent av forskjellen mellom lønnsinntekten og 49.650 kroner. Har du en lønnsinntekt på 50.000 kroner, kan ikke trygdeavgiften være mer enn 100 kroner.

Toppskatt

Toppskatten regnes av personinntekt. Det er det samme grunnlaget som trygdeavgiften. Denne skatten er blitt til trinnskatt i 2016.

Det spiller ingen rolle for toppskatten om det er lønns,- pensjons,- eller personinntekt fra næring.

Hvilke fradrag du har er uten betydning for utregningen av denne skatten.

Det er to trinn på skalaen. Laveste trinn har et innslagspunkt på 550.550 kroner i 2015, med en tilhørende skattesats på 9,0 prosent. Innslagspunktet på det høyeste trinnet er 885.600 kroner i 2015, med en tilhørende skattesats på 12,0 prosent).

Det er ingen forskjell mellom skatteklasse 1 og 2.

Personer bosatt i Finnmark og Nord-Troms betaler bare 7,0 prosent (ikke 9,0 prosent) på trinn 1. På trinn 2 betaler de det samme som andre.

Trinnskatt fra 2016

Fra 2016 erstatter trinnskatt toppskatten. Det er den samme typen skatt som toppskatten, men siden innslagspunktene begynner på et lavt nivå kan den ikke hete toppskatt.

Innslagspunkt for trinnskatten for 2016:

Trinnene Sats
159 800 0,44%
224 900 1,7 %
565 400 10,7 %
909 500 13,7 %

Du betaler altså denne skatten innenfor hvert enkelt trinn. Har du en inntekt på 600.000 kroner betaler du 0,44 prosent og 1,7 prosent innenfor de to første trinnene. Satsen på 10,7 prosent betaler du fra 565.400 kroner til 600.000 kroner.

I forhold til 2015 er de to øverste innslagspunktene lønnsjustert. Det er de to nederste trinnene som er de nye trinnene.

Formuesskatt

Formuesskatt betales både til stat og kommune. Grunnlaget for skatten er netto formue per 31.12.

Ektefeller har hver sine fribeløp, men fribeløpene kan overføres til ektefelle.

Dette er satsene:

Formuesskatt 2016  
Ugifte/Klasse2 Ektefeller Skatteprosent
Til kommunen:    
0 ? 1.400.000 0 -2.800.000 0,00%
1.400.000 og over 2.800.000 og over 0,70%
Til staten:    
0 ? 1.400.000 0 ? 2.800.000 0,00%
1.400.000 og over 2.800.000 og over 0,15%
Formuesskatt 2015  
Ugifte/Klasse2 Ektefeller Skatteprosent
Til kommunen:    
0 ? 1.200.000 0 -2.400.000 0,00%
1.200.000 og over 2.400.000 og over 0,70%
Til staten:    
0 ? 1.200.000 0 ? 2.400.000 0,00%
1.200.000 og over 2.400.000 og over 0,15%

Ektefeller får altså doble kvoter. Samlet sett betaler de dermed ikke formuesskatt før de har en nettoformue 2,4 millioner i 2015, og 2,8 millioner kroner i 2016.

Ulike fordelinger får dermed ingen betydning for den samlede formuesskatten, bare hvem av ektefellene som får formuesskatten utlignet på seg.

Skatt på alminnelig inntekt

Alminnelig inntekt kan ses på som en nettoinntekt, det vil si etter at alle fradrag er gjort. Satsen er 27 prosent i 2015, og 25 prosent i 2016.

Når denne skatten beregnes trekkes det først fra et «personfradrag». Dette fradraget ser du ikke selvangivelsen. Fradraget er på 50.400 kroner i skatteklasse 1 i 2015, i 2016 på 51.750 kroner.

Et annet hovedfradrag er minstefradraget. Dette er i 2015 og 2016 på 43 prosent av lønnen. Det maksimale fradraget er 89.050 kroner i 2015, og 91.450 kroner i 2015. 

Her finner du oversikt over skattesatsene og fradragsbeløp.

Skatteeksempler

Slik blir skatten på fire forskjellige lønnsnivåer. Her er det forutsatt at det ikke er andre fradrag enn minstefradraget. Gjelder for 2015.                                 

Lønnsinntekt 250 000 450 000 650 000 1 000 000
Minstefradrag 89 050 89 050 89 050 89 050
Alminnelig inntekt 160 950 360 950 560 950 910 950
Skatteberegning:        
Trygdeavgift 20 500 36 900 53 300 82 000
Toppskatt 0 0 8 951 43 883
Skatt på alminnelig inntekt 29 822 83 849 137 849 232 349
Sum skatt 50 349 120 749 200 100 358 232
Skatteprosent 20,1 % 26,8 % 30,8 % 35,8 %

Her finner du en oversikt over skatteprosenter på flere forskjellige lønnsnivåer.

Slik blir skatten i 2016, med trinnskatt i stedet for toppskatt:

Lønnsinntekt 250 000 450 000 650 000 1 000 000
Minstefradrag 91 450 91 450 91 450 91 450
Alminnelig inntekt 158 550 358 550 558 550 908 550
Skatteberegning:        
Trygdeavgift 20 500 36 900 53 300 82 000
Trinnskatt 713 4 113 15 127 55 292
Skatt på alminnelig inntekt 26 700 76 700 126 700 214 200
Sum skatt 47 913 117 713 195 127 351 492
Skatteprosent 19,2 % 26,2 % 30,0 % 35,1 %

Pensjonsinntekt

Pensjonsinntekter skattlegges ikke på helt samme måte som lønnsinntekter. Disse får et eget skattefradrag (direkte i fra skatten) som sørger for at lave pensjonsinntekter ikke beskattes.

Reglene gjelder for pensjonister og mottakere av avtalefestet pensjon (AFP).

Det maksimale skattefradraget er i 2015 inntil 30.800 kroner på pensjonsinntekter inntil 180.800 kroner. I 2016 er skattefradraget inntil 29.980 kroner på pensjonsinntekter inntil 184.800 kroner. På pensjonsinntekter på disse grenseverdiene vil dette skattefradraget tilsvare omtrent den skatten du «egentlig» skulle ha betalt, slik at skatten blir null.

Har du høyere pensjonsinntekt enn grenseverdiene, blir skattefradraget redusert med 15,3 prosent opp til en pensjonsinntekt på 273.650 kroner i 2015 (278.950 kroner i 2016). Deretter med 6,0 prosent. Effekten av reduksjonen vil først være borte når pensjonsinntekten er 550.216 kroner i 2015 (538.554 kroner i 2016).

Hvis pensjonsinntekten er 1.000 kroner høyere (altså 181.800 kroner i 2015), blir skattefradraget redusert med 15,3 prosent av forskjellen (153 kroner. Skattefradraget blir dermed 30.647 kroner, og du betaler en skatt på 153 kroner.

Kapitalinntekter og formue har ingen direkte virkning på reduksjonen. Men kapitalinntekter kan ha indirekte betydning for ektefeller. Hvis den ene ektefellen skal betale en lavere skatt enn 30.800 kroner (29.880 kroner i 2016), vil det lønne seg å føre kapitalinntekter på denne. I praksis vil kapitalinntektene være skattefrie inntil skatten blir 30.800 kroner.

Størrelsen på det maksimale skattefradraget

For at de maksimale skattefradraget skal gjelde må tre forhold være oppfylt:

  • Pensjonsgraden må være 100 prosent
  • Du må ha mottatt pensjon i 12 måneder
  • Du må ha vært bosatt i Norge hele året

Det maksimale skattefradraget blir kuttet forholdsmessig i alle disse tilfellene. En pensjoneringsgrad på 50 prosent, seks måneders pensjonsutbetaling og seks måneders botid gir alle en halvering av skattefradraget. Dette blir da på maksimalt 15.400 kroner i 2015 (14.990 kroner i 2016).

Skatt på pensjonsinntekter

Her er det tatt med eksempler for 2015 og 2016 på fem forskjellige pensjonsnivåer. Det er forutsatt at det ikke er andre inntekter og fradrag enn minstefradrag.

Ved 150.000 kroner er skatten lavere enn det maksimale skattefradraget, slik at skatten blir null. For en pensjonsinntekt på 250.000 har skattefradraget sunket til 20.212 i 2015.  es mer om skattlegging:

Skatt på pensjonsinntekt
Slik skattlegges pensjonsinntekter.

Skatt på uføretrygd
Slik skattlegges uføretrygd.

Barn, skatt og selvangivelse
Aldergrensene for barn og selvangivelse. 

Skattesatsene
Oversikt over hvilke skattesatser og fradragssatser som gjelder.

Skatteprosenter
Dette er skatteprosentene på forskjellige inntektstrinn.

Skatteklasse
Les mer om hvilken skatteklasse du havner i.

Kalkulatorer:

Skatteberegning 2015
Kalkulatoren beregner skatten din for skatteåret 2015. Gjelder for lønnsmottakere, uføretrygdede og næringsdrivende.

Skatteberegning 2016
Kalkulatoren beregner skatten din for skatteåret 2016. Gjelder for lønnsmottakere, uføretrygdede og næringsdrivende.

Pensjonsskattekalkulator 2015
Kalkulatoren beregner pensjonsskatten din for skatteåret 2015.

Pensjonsskattekalkulator 2016
Kalkulatoren beregner pensjonsskatten din for skatteåret 2016.