Grunnbeløpet økes

Grunnbeløpet har betydning for absolutt alle her i landet på eller annen måte.


Grunnbeløpet, den såkalte «G», økes. Det er en økningen som berører inntektene til svært mange av oss på en eller annen måte. For pensjonsrettighetene har det betydning for alle som er i jobb.

Grunnbeløpet har betydning for dette:

  • Pensjoner
  • Uføretrygd
  • Sykepenger
  • Dagpenger
  • Foreldrepenger
  • Barnepensjon
  • Lån fra arbeidsgiver (rentefritt)
  • Overformynderiet
  • Arv
  • Kollektive personforsikringer

Grunnbeløpet øker den 1. mai

Grunnbeløpet økes fra 90.068 kroner til 92.576 kroner. Som alltid trer denne økningen i kraft fra 1.mai. Gjennomsnittlig G for 2016 blir da 91.740 kroner.

Økningen er på 2.508 kroner, som tilsvarer 2,78 prosent. Dette skal være på linje med forventet lønnsøkning for lønnsmottakere.

Alderspensjon under opptjening (pensjonsbeholdningen ) øker dermed også med 2,78 prosent. Har du en pensjonsbeholdning (opptjente pensjonsrettigheter) på 3 millioner kroner, øker denne beholdningen med 83.400 kroner.

Uføretrygden øker også med 2,78 prosent.

Alderspensjoner under utbetaling skal reguleres med 0,75 prosentpoeng mindre enn økningen i G. Den prosentvise økningen blir derfor bare på 2,01 prosent for disse pensjonene. En pensjonsinntekt på 250.000 kroner øker da med 5.025 kroner.

Minste pensjonsnivå blir ikke lenger direkte bestemt av G (bare indirekte). Her finner du de nye satsene for minste pensjonsnivå. Økningen i minste pensjonsnivå for alderspensjonister skal være lik endringen i grunnbeløpet. Den blir også justert for forventet levealder for 67-år, derfor er økningen bare på 2,28 prosent.

For sykepenger er det maksimale sykepengegrunnlaget på 6 G.

For dagpenger er også det maksimale dagpengegrunnlaget på 6 G. Det samme gjelder for foreldrepenger.

Størrelsen på barnepensjoner er på 0,25, eller 0,4 ganger G.

I forbindelse med arv har ektefeller en visse minste arverett som avhenger av G.

Det er en rekke kollektive personforsikring (gruppeliv) der størrelsen på utbetalingen er knyttet til et visst antall G.

Du kan få et rentefritt lån på opp til 3/5-G, der denne rntefordelen ikke blir beskattet.

Under grunnbeløpoversikten kan du se alle kalkulatorer og fast oppdaterte artikler som har blitt endret på grunn av endringen i grunnbeløpet.

Dette brukes grunnbeløpet til

Det er en rekke ytelser i trygdesystemet som er knyttet til grunnbeløpet. Mange forsikringsytelser er også koblet til dette beløpet.

Det er mange brøker av G, eller antall ganger G som brukes. Her er en oversikt over de forskjellige som brukes, og hva det blir i kroner.

Antall G 2016 2015   Blir bestemt av G
G 92 576 90 068   Selve grunnbeløpet.
G-snitt 91 740 89 502   Beregning av pensjon etter «gamle» regler, og nå for de som er født i 1948 til og med 1953.
0,25 G 23 144 22 517   Barnepensjon for det første barnet.
0,4 G 37 030 36 027   Barnepensjon for de påfølgende barna. Barnetillegget (for uføre) er på 0,4 G. Uføretrygdede kan tjene 0,4 G uten av trygden blir avkortet.
0,5 G 46 288 45 034   Grensen for hvor mye den som har gjenlevendepensjon eller overgangsstønad , før ytelsen blir redusert. Ektefelletillegget (for uføre) er på 0,5 G.
3/5 G 55 546 54 041   Maksimal størrelse på lånet for at arbeidsgiver kan gi deg et rentefritt lån.
1,5 G 138 864 135 102   Dette må du ha tjent forrige år for å få dagpenger. Maksimalgrensen for skattefrie sluttvederlag i jobb.
2 G 185 152 180 136   Dette kan gis i overgangsstønad. Det maksimale av hva lønnsgarantifondet dekker. Beløpsgrensen for når Overformynderiet overtar kontrollen over barns sparepenger.
2,28 G 211 073 205 355   Minste uføretrygd hvis du er gift eller samboende.
2,48 G 229 588 223 369   Minste uførepensjon hvis du er enslig.
2,5 G 231 440 225 170   Vernepliktige gis pensjonsopptjening tilsvarende en inntekt på 2,5 G
2,66 G 246 252 239 581   Minste uføretrygd hvis du er «ung ufør», og er gift eller samboende.
2,91 G 269 396 262 098   Minste uføretrygd hvis du er «ung ufør», og er enslig.
3 G 277 728 270 204   Alternativ til 1,5 G i inntekt siste år for å få dagpenger, er kravet 3 G de siste tre år til sammen.
4 G 370 304 360 272   Minimum arverettighet for ektefeller.
4,5 G 416 592 405 306   Omsorg for egne barn under skolepliktig alder og for syke, funksjonshemmede og eldre gir godskrevet pensjonsopptjening tilsvarende en årlig inntekt på 4 1/2 G.
6 G 555 456 540 408   Høyeste inntekt som gir sykepenger og dagpenger. Stønad til barnetilsyn gis ikke hvis inntekten er høyere enn dette. Ektefeller har arverett på 6 G hvis arvelater ikke har livsarvinger.
6 G-snitt 550 440 537 012   Beregning av pensjon etter «gamle» regler, og nå for de som er født i 1948 til og med 1953. Fra denne inntekten ble opptjeningen lavere. Høyeste grunnlag for beregning av uføretrygd.
7,1 G 657 290 639 483   Grensen for når opptjeningen av pensjon stopper. Over denne grensen kan det settes av en høyere prosentandel av lønnen i en innskuddspensjon.
10 G 925 760 900 680   Noen kollektive forsikringsavtaler bruker 11 G i forsikringssum.
11G 1 018 336 990 748   Mange kollektive forsikringsavtaler bruker 11 G i forsikringssum.
12 G 1 110 912 1 080 816   Inntektsgrensen for hvor høy inntekt det kan settes av til innskuddspensjon.
12 G snitt 1 100 880 1 074 024   Beregning av pensjon etter «gamle» regler, og nå for de som er født i 1948 til og med 1953. Fra denne inntekten ble det ikke opptjent pensjon lenger.
22 G 2 036 672 1 981 496   Mange kollektive forsikringsavtaler bruker 22 G i forsikringssum.
24 G 2 221 824 2 161 632   Mange kollektive forsikringsavtaler bruker 24 G i forsikringssum.
36 G 3 332 736 3 242 448   Noen kollektive forsikringsavtaler bruker 36 G i forsikringssum.
40 G 3 703 040 3 602 720   Mange kollektive forsikringsavtaler bruker 40 G i forsikringssum.

 

Dette er noen kalkulator som er oppdatert med ny «G»:

Dagpengekalkulator
Regn ut hvor mye du har rett på i dagpenger ved arbeidsløshet.

Foreldrepengerkalkulator
Kalkulatoren gir svaret på hva som lønner seg av å velge 80 prosent eller 100 prosent dekning.

Innskuddspensjoskalkulator
Her kan du se hvor mye innskuddet ditt i en innskuddspensjon vokser til.

Pensjonskalkulator for årsklassene 1954-1962
Kalkulatoren beregner pensjonen for årskullene 1954 til og med 1962. Pensjon blir beregnet både ut fra gammelt og nytt system. Dette skjer med en glidende overgang. Du kan også se hvilken innvirkning økt levealder vil ha for pensjonsnivået.

Pensjonskalkulator for årsklasser fra og med 1963
Kalkulatoren beregner pensjonen for årskullene fra og med 1963. For denne gruppen blir hele pensjonen bestemt av den totale livsinntekten. Du kan også se hvilken innvirkning økt levealder vil ha for pensjonsnivået.

Pensjonspoengkalkulator
Kalkulatoren beregner pensjonspoeng på ulike inntekter.

Uføretrygdkalkulator
Kalkulatoren beregner hva du får i uførepensjon på forskjellige lønnsinntekter. Den regner ut hva du får både før og etter skatt.

Dette har du krav på i feriepenger

Feriepenger er trekkfrie - ikke skattefrie (foto: Pixabay.com).


I juni får de fleste av oss feriepenger. Slik beregner du hvor mye du har krav på.

Alle som er ansatt et sted har etter ferieloven krav på feriepenger. Det er også anledning til å ta med bestemmelser om dette i tariffavtalen. Opptjeningsåret er kalenderåret før ferieåret. Grunnlaget for feriepengene du skal ha utbetalt ser du av lønns- og trekkoppgaven for 2015.

Det blir ofte fremstilt som om feriepengene er noe som kommer i tillegg til den vanlige lønnen. I praksis ertstatter feriepengene julilønnen for de fleste. Det som er ekstra er bortfallet av skattetrekket. Får du 50.000 kroner i feriepenger og betaler vanligvis 30 prosent i skatt, får du egentlig 15.000 kroner ekstra. 

Grunnlaget for feriepenger er det kan defineres som arbeidsvederlag. Fast godtgjørelse som utbetales uavhengig av feriefravær er ikke med i grunnlaget. Påslag i inntekten for firmabil er for eksempel ikke med i grunnlaget. Det er heller ikke feriepengene som blir utbetalt.

Det skal beregnes feriepenger av bonus og prestasjonsbasert lønn når dette er et resultat av personlig arbeidsinnsats. Dette gjelder også for bonus basert på selskapets resultat. Det er bare når bonus er helt uavhengig av arbeidsinnsats at feriepenger ikke skal utbetales.

Bestemmelser om feriepenger finnes i ferieloven. Det er også anledning til å ta med bestemmelser om dette i tariffavtalen.

Du får ikke feriepenger av trygd og pensjon, den utbetales i stedet i tolv måneder.

Frilansere og oppdragstakere har heller ikke rett til feriepenger. Årsaken til det er at de ikke er arbeidstagere.

Feriepengerkalkulatoren

Feriepengekalkulatoren gir deg tre beregninger:

  1. Hvor mye mottar du i feriepenger i år basert på fjorårets opparbeidede rettighet
  2. Hvor mye feriepenger du tjener opp ut fra årets inntekten
  3. Hvor mye mer du får utbetalt i feriepenger enn i en normalmåned

Regn selv med feriepengekalkulatoren.

Dette får du

Grunnlaget for årets utbetalinger ser du av lønns- og trekkoppgave (e) fra 2015. Hvor mye du får, avhenger av hvor lang ferie du har rett til.

Har du rett til ferie i fire uker og én dag, skal du ha 10,2 prosent i feriepenger av arbeidsvederlaget du mottok i opptjeningsåret. Dette står i ferieloven. Ved utbetaling for feriemåneden skal det da betales ut én månedslønn pluss 1/26-del av månedslønnen.

Hvis du har rett til fem ukers ferie er feriepengesatsen 12,0 prosent. Dette er en tariff-festet rettighet, og står ikke i ferieloven. Månedslønnen blir i dette tilfellet feriepengene med et fradrag på 4/26-del av månedslønnen.

Du får ikke høyere årslønn selv om du får 12,0 prosent i feriepenger i stedet for 10,2 prosent. Den årlige lønnen blir omtrent den samme, fordi du trekkes for mer ferie når du er i 12 prosent-området. Fordelen er at du får den samme lønnen med fire dager ekstra ferie.

Grunnen til tillegget på 1/26 og fradraget på 4/26, er at arbeidstagere i gjennomsnitt arbeider 26 dager i måneden (ferieloven opererer med seks dagers uke). En månedslønn tilsvarer dermed 26 dager.

I eksemplet under har vi satt opp et eksempel der feriepengegrunnlaget er 400.000 kroner. Dagens årslønn er 470.000 koner (39.167 kroner per mnd). Her har vi satt opp hva utbetalingene blir både for de som har han rett til 10,2 prosent, og for de som har rett til 12,0 prosent.

Feriepengeberegning  Beløp
Grunnlaget for feriepenger fra i fjor 400 000
Årslønnen i dag 470 000
Feriepenger med 10,2 %  
Feriepenger 40 800
Pluss 1/26 av årets månedslønn 1 506
Sum utbetaling 42 306
Feriepenger med 12,0 %  
Feriepenger 48 000
Minus 4/26 av månedslønn 6 026
Sum utbetaling 41 974

Mer når du er over 60

Arbeidstagere som fyller 60 år innen i løpet av ferieåret har rett til én uke ekstra ferie. Dette medfører at de skal ha 2,3 prosent ekstra feriepenger (totalt 12,5 prosent) i forhold til hva de ellers har krav på. Med fem ferieuker blir satsen 14,3 prosent. Den forhøyede satsen gjelder ikke for inntekter ut over 6 G.

Ikke skattefritt - uten skattetrekk

Feriepenger utbetales uten at det trekkes skatt av det. Det betyr ikke at feriepenger er skattefrie. Feriepenger er ordinær lønn, og inngår i den ordinære lønnen som blir beskattet.

Den skatten du skulle betalt på disse pengene må du i stedet betale på de andre månedslønningene. Siden det gjerne er halv skatt i november eller desember, betyr det skatten for 12 måneder betales på 10,5 måneder.

Hvis feriepengene utbetales i samme år som opptjeningsåret, skal det trekkes skatt av dem.

Arbeidstakere over 60 år får ikke utbetalt den siste ferieuken trekkefritt. På den uken trekkes det skatt.

Utbetaling

Feriepenger utbetales siste vanlige lønningsdag før ferien. I loven heter det at du ikke har krav på å få feriepengene utbetalt, selv om du må betale sommerens ferie på våren. Men det er intet i veien for at en smidig arbeidsgiver likevel utbetaler pengene.

Ferieloven tillater ikke at du får feriepengene utbetalt som en del av månedslønnen. Du har heller ikke rett til en vanlig månedslønn i stedet for feriepenger.

Ved jobbskifte

Når du slutter har du krav på å få feriepengene sammen med siste lønning. Det skal da trekkes skatt av feriepengene.

Men du kan godt be arbeidsgiver vente med å betale de ut til over årsskiftet. Da får du de utbetalt uten forskuddstrekk. Men de inngår i skattegrunnlaget. Fordelen er at du betaler skatten et år senere.

Ved sykdom

Arbeidsgiver utbetaler feriepenger av sykepenger som er utbetalt i arbeidsgiverperioden (inntil 16 dager). Det samme gjelder for omsorgspenger for inntil 10 dager som er betalt av arbeidsgiver ved barns eller barnepassers sykdom.

Folketrygden utbetaler feriepenger av sykepenger for inntil 48 dager hvert opptjeningsår. I tillegg betaler trygden feriepenger av sykepenger som arbeidsgiver får refundert fra trygden for arbeidstakere som er unntatt fra reglene om arbeidsgiverperioden ved barns eller barnepassers sykdom ut over 10 dager. Trygden betaler også feriepenger for inntil 12 uker (60 sykepengedager) av opplæringspenger og pleiepenger ved barns sykdom.

For svangerskapspenger for arbeidstakere blir det betalt for inntil 64 dager av stønadsperioden.

Feriepenger og dagpenger

Det gis feriepenger på dagpenger når du har mottatt dette i mer enn åtte uker i løpet av kalenderåret. Tillegget utgjør 9,5 prosent av brutto dagpenger som du har mottatt i opptjeningsåret, og utbetales vanligvis i månedsskiftet januar/februar året etter opptjeningsåret. Dette gjelder selv om dagpengeperioden avsluttes tidligere.

 

Se også:

Ferierettigheter

Kalkulatorer:

Feriepengerkalkulator
Sjekk hvor mye feriepenger du har rett til med denne kalkulatoren.

Feriekostnadskalkulator
Kalkulatoren sammenligner kostnadsnivået er i 37 land for typiske ferieutgifter.

Fra andre nettsteder:

Lovdata: Ferieloven

Forbrukslån som egenkapital ved boligkjøp

Foto: Geir Molden

Hvor ille er det å bruke forbrukslån for å dekke egenkapitalkravet?

Skal du kjøpe bolig må du ha 15 prosent i egenkapitalandel. Selv om du har råd til å kjøpe en bolig vil du ikke få finansiert boligen uten å ha denne egenkapitalen. Men dette kan fravikes i noen tilfeller. De som har god betjeningsevne vil typisk være de som får dette. Spesielt hvis de er unge og har sikre jobber/utdannelse.

Hvis et par ønsker å kjøpe en bolig til 3 millioner kroner, må de ha 450.000 kroner i egenkapital skal de følge kravet om 15 prosent egenkapital.

Den «farlige måten» å finansiere boligen på

En måte å finansiere denne boligen på er slik:

  • Boliglån for unge innenfor 85 prosent av markedsverdi. Dette gir et lån på 2.550.000 kroner. Lånet har en rente på 2,0 prosent, og er avdragsfritt i 10 år.
  • Resten som et forbrukslån på 450.000 kroner. Lånet har en nominell rente på 13 prosent, og en nedbetalingstid på 10 år. Effektiv rente på dette lånet vil være 14 prosent.

Den månedlige kostnaden på boliglånet er 4250 kroner. Forbrukslånet har et terminbeløp på 6718 kroner (ink et termingebyr på 50 kroner). Samlet må de ut med 10.968 kroner i måneden.

Det «farlige» måten å finansiere boligen på er å ta opp et usikret lån (forbrukslån) i stedet for et topplån med pant i bolig. Et topplån som finansierer delen av boligen fra 85 til prosent av markedsverdi, vil ligge høyere enn en normal boligrente.

Hvis topplånet hadde vært finansiert med en rente på 5 prosent i stedet for 13 prosent, ville terminbeløpet vært ca 2000 kroner lavere. Etter skatt blir dette 1500 kroner per måned. Dette er altså kostnaden for å finansiere seg dyrt med forbrukslånet. Men denne ekstrakostnaden vil gå nedover etter hvert som topplånet nedbetales.

Budsjettet

Her har vi satt opp et budsjett ved hjelp av lynbudsjettkalkulatoren.

I dette har vi lagt inn forutsetningene nevnt ovenfor. I tillegg har begge et studielån på 300.000 kroner. Samlet har de da lån på 3,6 millioner kroner.

Med disse forutsetningene vil de få månedlige lånekostnader på 15.063 kroner, når studielånene legges til.

Levekostnadene er tatt utgangspunkt i SIFOs-satser, og økt dem med 25 prosent. De andre faste utgiftene har vi bare gjort forutsetninger om et normalt utgiftsnivå. Det er også forutsatt at de sparer videre i BSU med full kvote.

  Per år Per mnd
Lønnsinntekt 1 500 000 41 667
Lønnsinntekt 2 500 000 41 667
Samlet skatt 237 639 19 803
Samlet netto inntekt 762 361 63 530
     
Lånekostnad:    
Renter nye lån 118 750 9 896
Avdrag nye lån 25 000 2 083
Renter eksisterende lån 12 000 1 000
Avdrag eksisterende lån 25 000 2 083
Sum lånekostnader 180 750 15 063
Levekostnader    
Mat og drikke 62 100 5 175
Klær og sko 21 000 1 750
Personlig pleie 16 800 1 400
Lek og fritid 26 400 2 200
Andre dagligvarer 4 200 350
Husholdningsartikler 5 550 463
Sum levekostnader 136 050 11 338
Andre kostnader:    
Bilutgifter (drivstoff, service, reparasjoner, vask ol) 50 000 4 167
Ferieturer (sommerferier, og andre ferier som storbyturer) 20 000 1 667
Forsikringer 10 000 833
Husleie/Fellesutgifter 36 000 3 000
Strøm/annen energibruk 15 000 1 250
Telefon/mobil 10 000 833
Vedlikehold bolig 10 000 833
Tidsskrifter/abonnement 6 000 500
Uteliv (restaurant, kafe, kino ol) 15 000 1 250
Andre utgifter 15 000 1 250
Sparing i BSU 50 000 4 167
Sum andre kostnader 237 000 19 750
Sum kostnader totalt 553 800 46 150
     
Disponibelt (inntekt etter skatt, fratrukket alle kostnader) 208 561 17 380

Etter at alle kostnader er trukket fra har de igjen 17.380 kroner per måned. Dette gjør at de tåler en renteøkning godt. Øker renten på boliglånet med to prosentpoeng, vil dette gi en kostnadsøkning på i overkant av 3.000 kroner (etter skatt).

Er det noe problem?

Hvis dette økonomisk sett ikke er noe problem (som det ikke er i dette tilfellet), er spørsmålet om det er verdt 1500 kroner i måneden å kunne kjøpe bolig tidligere (egentlig 750 kroner i gjennomsnitt). 

Alternativet er å leie. I forhold til markedsverdien koster dette gjerne i området 4 til 5,5 prosent i forhold til markedsverdien. Forutsatt en leiekostnad på 4,75 prosent gir dette en månedskostnad på nesten 11.875 kroner for en bolig til 3 millioner kroner.

Inkludert fellesutgifter (3000 kroner) vil dette paret likviditetsmessig da komme omtrent likt ut som med finansieringseksemplet ovenfor.

Det betyr at skal paret spare opp egenkapital ved siden av å leie, blir summen av å leie og samtidig spare mye høyere. Skal de spare opp 450.000 kroner på tre år, må de spare omtrent 12.000 kroner i måneden.

I dette tilfellet kunne de i stedet nedbetalt topplånet mye raskere enn 10 år. Med den renten som er forutsatt (13 prosent) er det god butikk å nedbetale dette så fort som mulig.

Låntakere som kan ta 13 prosent på et lån som i praksis er toppfinansiering av bolig av låntakere med solid økonomi har svært liten tapsrisiko. Marginen på lån i dette segmentet er skyhøy. Innlånskostnaden og forventet tap vil prosentvis ligge et sted på 3-tallet. Marginen vil i dette tilfellet ligge på over 10 prosentpoeng, som gir en superavkastning på egenkapitalen hos utlåneren.

 

Les mer om forbrukslån:

Forbrukslån

Forbrukslån eller kredittkort

Refinansiering av forbrukslån

Kalkulatorer:

Forbrukslånkalkulator
Forbrukslån er lån som gis uten noen form for tilleggssikkerhet. Det er derfor renten også er de høyeste blant vanlige lån. Vi har sett på långiverne som satser spesielt på usikrede lån.

Kredittkortkalkulator
Her kan du finne ut hvilket kort som er best for deg. Legg inn dine egne forutsetninger for bruk av kortet, og se hvordan rangeringen av kredittkortene blir.

Lynbudsjettkalkulator
Med denne kalkulatoren kan du meget raskt sette opp et privatøkonomisk budsjett. Kalkulatoren inneholder flere funksjoner. Den er tilkoblet en full skattemodul, den beregner levekostnadene etter familiesammensetningen, og den beregner ulike typer lån.

Sparing til egenkapital ved boligkjøp
Kalkulatoren beregner hvor mye du må spare for å nå en gitt egenkapitalprosent til boligkjøp.

Spare til førtidspensjon

Sparing til førtidspensjon er egentlig bare ordinær sparing, der tidshorisonten er kortere enn den er til pensjonsalderen.

Hvis du planlegger å gå av før du er pensjonist, trenger du en førtidspensjon. Før var dette ved 67 år, men nå som det er valgfri pensjonsalder fra 62 år er det færre som sparer til et beløp de skal ha utbetalt før pensjonsutbetalingene starter. Men mange vil ha et tilleggbeløp til pensjonen, eller spare opp til et visst beløp.

Det er ikke noen spesielle spareprodukter som er spesielt tilpasset førtidspensjon. Her er det bare å spare på den mest mulige fornuftige måten ut fra sparetiden, og hvilken risiko du bør ta med sparingen.

For å beregne hvor mye du trenger å spare kan du bruke kalkulatoren «Sparing til utbetalingsmål». Her kan du variere mellom alle mulige sparelengder, utbetalingslengder, avkastningsforutsetninger og inflasjonsforutsetninger.

Førtidspensjon i tre år

Tabellen viser hvor mye du må spare for å kunne ta ut 100.000 kroner i dagens pengeverdi hvert år i tre år. Skatt på avkastning (25 prosent) er trukket fra fortløpende. Inflasjonen er forutsatt til å være 2 prosent.

Med 5 prosent avkastning, og en sparetid på 20 år må du spare 1255 kroner i måneden. Da har du 100.000 kroner i dagens pengeverdi om 20 år. Skal du spare opp til mer eller mindre enn 100.000, blir sparebeløpene forholdsmessige. Skal du spare opp til 50.000 kroner, blir sparebeløpet halvert.

  Oppsparingsperiode
Rente 10 år 15 år 20 år 25 år 30 år
2,0 % 2 771 1 944 1 533 1 288 1 127
3,0 % 2 718 1 888 1 473 1 225 1 060
4,0 % 2 616 1 780 1 361 1 107 937
5,0 % 2 517 1 678 1 255 998 825
6,0 % 2 421 1 581 1 156 899 725
7,0 % 2 329 1 488 1 064 807 635
8,0 % 2 240 1 400 978 724 555

Oppsparing i forhold til lønn

Her har vi sett på hvor mye du må spare opp for å nå en årslønn.

Forutsetningen er at du skal spare på ordinær måte, det vil si at det beløpet du sparer opp er vanlige sparemidler som du selv henter ut av sparekontoen. Det betyr at «utbetalingen» er skattefri, det er kun avkastningen som blir skattlagt som kapitalinntekt.

Når du skal relatere sparingen i forhold til lønn må du først beregne du sitter igjen med etter skatt.  Det er dette beløpet du skal spare opp til for å få en årslønn.

For å beregne dette kan du bruke kalkulatoren Skatteberegning 2016.

Dette blir netto inntekt (avrundet) på tre forskjellige lønnsinntekter:

Før skatt Etter skatt
500 000 360 000
700 000 480 000
1 000 000 650 000

Det er da forutsatt at det ikke er andre inntekter eller fradrag utover standardfradragene.

Skal du spare opp til en årsinntekt når du har 700.000 kroner i årsinntekt, må du spare opp til 480.000 kroner.

Hvor mye du må spare avhenger da av avkastningen underveis, og hvor lang tid du har på å spare det opp.

Her har vi tatt med tre forskjellige sparetider og to avkastningsforutsetninger.

Skal du spare opp til en årsinntekt på 700.000 kroner (480.000 netto), må du spare 3.110 kroner i 15 år med 2,5 prosent avkastning. Det blir 2.381 kroner hvis du oppnår en avkastning på 7 posent i perioden.

Banksparing til 2,5 prosent
Beløp 10 år 15 år 20 år
360 000 3 325 2 332 1 839
480 000 4 434 3 110 2 452
650 000 6 004 4 211 3 320
Aksjesparing til 7 prosent
Beløp 10 år 15 år 20 år
360 000 2 795 1 786 1 277
480 000 3 726 2 381 1 703
650 000 5 046 3 224 2 306

Men det er ulogisk at du skal få mer disponibelt etter oppsparingsperioden. Det er mer logisk at du sitter igjen med omtrent det samme både under og etter oppsparingsperioden. Hvis du reduserer sparebeløpet mer omtrent 25 prosent vil du sitte igjen med omtrent det samme. Dette avhenger av sparetiden og avkastningen.

Slik blir de månedlige sparebeløpene da:

Banksparing til 2,5 prosent
Beløp 10 år 15 år 20 år
270 000 2 494 1 749 1 379
360 000 3 325 2 332 1 839
487 500 4 503 3 158 2 490
Aksjesparing til 7 prosent
Beløp 10 år 15 år 20 år
270 000 2 096 1 339 958
360 000 2 795 1 786 1 277
487 500 3 785 2 418 1 729

Du må spare 2.332 kroner i måneden over 15 år for å spare opp til en netto årslønn på 360.000 kroner, med 2,5 prosent avkastning. Med 7 prosent avkastning senkes sparebehovet til 1.786 kroner i måneden.

Les mer om hvor mye du må spare selv:

Hvor mye må du spare selv

Så mye vokser et fast sparebeløp til

Så mye må du spare for å nå et sparebeløp

Så mye vokser et sparebeløp til

Når du vil ha et fast sparebeløp utbetalt

Kalkulatorer:
På Smarte Penger finnes det en rekke forskjellige kalkulatorer som hjelper deg med forskjellige spareberegninger:

Sparing til utbetalingsmål
Kalkulatoren regner ut hvor mye du må spare for å få en viss sum årlig utbetalt. Beregningen tar utgangspunkt i at beløpet skal være i dagens pengeverdi.

Utbetaling av sparebeløp
Kalkulatoren regner ut hvilken utbetaling du kan regne med fra et sparebeløp.

Hvor mye må du spare
Kalkulatoren regner ut hvor mye du må spare for å nå et visst beløp, et visst antall år frem i tiden.

Hva vokser et sparebeløp til
Med denne kalkulatoren kan du regne ut hvor mye et fast sparebeløp vokser til, og/eller se hva et startbeløp vokser til.

Aksjefondsparingskalkulator
Se hvor mye et fast sparebeløp i aksjefond stiger i verdi. Kalkulatoren tar hensyn til de spesielle skattereglene som gjelder for aksjefond.

Hvor mange år varer sparebeløpet
Legg inn hvilket beløp du vil ta ut per termin (år, halvårig, kvartalsvis eller månedlig). Kalkulatoren regner ut hvor mange terminer/år det tar før beløpet er brukt opp.

Pensjonssparekalkulator
Kalkulatoren regner ut hvor mye du må spare når du ønsker en viss prosentandel av dagens lønn i pensjon.

Innskuddspensjon for ansatte
Her kan du se hvor mye innskuddet ditt i en OTP-ordning vokser til. Det vil altså si når arbeidsgiveren din har en innskudds-pensjonsordning.

Meravkastningskalkulator
Kalkulatoren viser deg hvor store forskjellene blir i forventet avkastning med ulike spareporteføljer.

Slik beregnes skatten din

Slik skattlegges lønnsinntekter, pensjonsinntekter og uføretrygdede.

Det er fire hovedgrupper av skatter for alle tre inntektstyper:

Toppskatt/trinnskatt og trygdeavgift beregnes direkte av lønn, pensjoner og trygd. Grunnlaget for beregning av skatt på alminnelige inntekt er etter alle fradrag (nettoinntekt). Grunnlaget for formuesskatten er av netto formue.

Pensjonsinntekter kan få et særskilt skattefradrag som kan redusere skatten til null. Det kan du lese mer om lenger ned.

Uføretrygd skattes som lønn

Fra 2015 er det ikke lenger noen forskjell på beskatning av lønnsinntekter og uføretrygd.

Til og med skatteåret 2014 var trygdeavgiften lavere, det ble gitt et eget særfradrag for uførhet, og uføretrygdede kom inn under reglene om skattebegrensning. Alt dette er opphevet fra 2015.

På noen områder er det en tre års overgangsordning. Dette kan du lese mer om her.

Trygdeavgift

Trygdeavgiften regnes av personinntekten din. Dette er en bruttoskatt, hvilke fradrag du har påvirker derfor ikke denne skatten.

Satsen er på 8,2 prosent i 2015 og 2016. For pensjonister er den 5.1 prosent 2015 og 2016.

Personer under 17 år og over 69 år skal bare betale 5,1 prosent i trygdeavgift på lønnsinntekt.

Det skal ikke betales trygdeavgift hvis inntekten er under 49.650 kroner i 2015 og 2016. Samlet trygdeavgift skal heller ikke være mer enn 25 prosent av forskjellen mellom lønnsinntekten og 49.650 kroner. Har du en lønnsinntekt på 50.000 kroner, kan ikke trygdeavgiften være mer enn 100 kroner.

Toppskatt

Toppskatten regnes av personinntekt. Det er det samme grunnlaget som trygdeavgiften. Denne skatten er blitt til trinnskatt i 2016.

Det spiller ingen rolle for toppskatten om det er lønns,- pensjons,- eller personinntekt fra næring.

Hvilke fradrag du har er uten betydning for utregningen av denne skatten.

Det er to trinn på skalaen. Laveste trinn har et innslagspunkt på 550.550 kroner i 2015, med en tilhørende skattesats på 9,0 prosent. Innslagspunktet på det høyeste trinnet er 885.600 kroner i 2015, med en tilhørende skattesats på 12,0 prosent).

Det er ingen forskjell mellom skatteklasse 1 og 2.

Personer bosatt i Finnmark og Nord-Troms betaler bare 7,0 prosent (ikke 9,0 prosent) på trinn 1. På trinn 2 betaler de det samme som andre.

Trinnskatt fra 2016

Fra 2016 erstatter trinnskatt toppskatten. Det er den samme typen skatt som toppskatten, men siden innslagspunktene begynner på et lavt nivå kan den ikke hete toppskatt.

Innslagspunkt for trinnskatten for 2016:

Trinnene Sats
159 800 0,44%
224 900 1,7 %
565 400 10,7 %
909 500 13,7 %

Du betaler altså denne skatten innenfor hvert enkelt trinn. Har du en inntekt på 600.000 kroner betaler du 0,44 prosent og 1,7 prosent innenfor de to første trinnene. Satsen på 10,7 prosent betaler du fra 565.400 kroner til 600.000 kroner.

I forhold til 2015 er de to øverste innslagspunktene lønnsjustert. Det er de to nederste trinnene som er de nye trinnene.

Formuesskatt

Formuesskatt betales både til stat og kommune. Grunnlaget for skatten er netto formue per 31.12.

Ektefeller har hver sine fribeløp, men fribeløpene kan overføres til ektefelle.

Dette er satsene:

Formuesskatt 2016  
Ugifte/Klasse2 Ektefeller Skatteprosent
Til kommunen:    
0 ? 1.400.000 0 -2.800.000 0,00%
1.400.000 og over 2.800.000 og over 0,70%
Til staten:    
0 ? 1.400.000 0 ? 2.800.000 0,00%
1.400.000 og over 2.800.000 og over 0,15%
Formuesskatt 2015  
Ugifte/Klasse2 Ektefeller Skatteprosent
Til kommunen:    
0 ? 1.200.000 0 -2.400.000 0,00%
1.200.000 og over 2.400.000 og over 0,70%
Til staten:    
0 ? 1.200.000 0 ? 2.400.000 0,00%
1.200.000 og over 2.400.000 og over 0,15%

Ektefeller får altså doble kvoter. Samlet sett betaler de dermed ikke formuesskatt før de har en nettoformue 2,4 millioner i 2015, og 2,8 millioner kroner i 2016.

Ulike fordelinger får dermed ingen betydning for den samlede formuesskatten, bare hvem av ektefellene som får formuesskatten utlignet på seg.

Skatt på alminnelig inntekt

Alminnelig inntekt kan ses på som en nettoinntekt, det vil si etter at alle fradrag er gjort. Satsen er 27 prosent i 2015, og 25 prosent i 2016.

Når denne skatten beregnes trekkes det først fra et «personfradrag». Dette fradraget ser du ikke selvangivelsen. Fradraget er på 50.400 kroner i skatteklasse 1 i 2015, i 2016 på 51.750 kroner.

Et annet hovedfradrag er minstefradraget. Dette er i 2015 og 2016 på 43 prosent av lønnen. Det maksimale fradraget er 89.050 kroner i 2015, og 91.450 kroner i 2015. 

Her finner du oversikt over skattesatsene og fradragsbeløp.

Skatteeksempler

Slik blir skatten på fire forskjellige lønnsnivåer. Her er det forutsatt at det ikke er andre fradrag enn minstefradraget. Gjelder for 2015.                                 

Lønnsinntekt 250 000 450 000 650 000 1 000 000
Minstefradrag 89 050 89 050 89 050 89 050
Alminnelig inntekt 160 950 360 950 560 950 910 950
Skatteberegning:        
Trygdeavgift 20 500 36 900 53 300 82 000
Toppskatt 0 0 8 951 43 883
Skatt på alminnelig inntekt 29 822 83 849 137 849 232 349
Sum skatt 50 349 120 749 200 100 358 232
Skatteprosent 20,1 % 26,8 % 30,8 % 35,8 %

Her finner du en oversikt over skatteprosenter på flere forskjellige lønnsnivåer.

Slik blir skatten i 2016, med trinnskatt i stedet for toppskatt:

Lønnsinntekt 250 000 450 000 650 000 1 000 000
Minstefradrag 91 450 91 450 91 450 91 450
Alminnelig inntekt 158 550 358 550 558 550 908 550
Skatteberegning:        
Trygdeavgift 20 500 36 900 53 300 82 000
Trinnskatt 713 4 113 15 127 55 292
Skatt på alminnelig inntekt 26 700 76 700 126 700 214 200
Sum skatt 47 913 117 713 195 127 351 492
Skatteprosent 19,2 % 26,2 % 30,0 % 35,1 %

Pensjonsinntekt

Pensjonsinntekter skattlegges ikke på helt samme måte som lønnsinntekter. Disse får et eget skattefradrag (direkte i fra skatten) som sørger for at lave pensjonsinntekter ikke beskattes.

Reglene gjelder for pensjonister og mottakere av avtalefestet pensjon (AFP).

Det maksimale skattefradraget er i 2015 inntil 30.800 kroner på pensjonsinntekter inntil 180.800 kroner. I 2016 er skattefradraget inntil 29.980 kroner på pensjonsinntekter inntil 184.800 kroner. På pensjonsinntekter på disse grenseverdiene vil dette skattefradraget tilsvare omtrent den skatten du «egentlig» skulle ha betalt, slik at skatten blir null.

Har du høyere pensjonsinntekt enn grenseverdiene, blir skattefradraget redusert med 15,3 prosent opp til en pensjonsinntekt på 273.650 kroner i 2015 (278.950 kroner i 2016). Deretter med 6,0 prosent. Effekten av reduksjonen vil først være borte når pensjonsinntekten er 550.216 kroner i 2015 (538.554 kroner i 2016).

Hvis pensjonsinntekten er 1.000 kroner høyere (altså 181.800 kroner i 2015), blir skattefradraget redusert med 15,3 prosent av forskjellen (153 kroner. Skattefradraget blir dermed 30.647 kroner, og du betaler en skatt på 153 kroner.

Kapitalinntekter og formue har ingen direkte virkning på reduksjonen. Men kapitalinntekter kan ha indirekte betydning for ektefeller. Hvis den ene ektefellen skal betale en lavere skatt enn 30.800 kroner (29.880 kroner i 2016), vil det lønne seg å føre kapitalinntekter på denne. I praksis vil kapitalinntektene være skattefrie inntil skatten blir 30.800 kroner.

Størrelsen på det maksimale skattefradraget

For at de maksimale skattefradraget skal gjelde må tre forhold være oppfylt:

  • Pensjonsgraden må være 100 prosent
  • Du må ha mottatt pensjon i 12 måneder
  • Du må ha vært bosatt i Norge hele året

Det maksimale skattefradraget blir kuttet forholdsmessig i alle disse tilfellene. En pensjoneringsgrad på 50 prosent, seks måneders pensjonsutbetaling og seks måneders botid gir alle en halvering av skattefradraget. Dette blir da på maksimalt 15.400 kroner i 2015 (14.990 kroner i 2016).

Skatt på pensjonsinntekter

Her er det tatt med eksempler for 2015 og 2016 på fem forskjellige pensjonsnivåer. Det er forutsatt at det ikke er andre inntekter og fradrag enn minstefradrag.

Ved 150.000 kroner er skatten lavere enn det maksimale skattefradraget, slik at skatten blir null. For en pensjonsinntekt på 250.000 har skattefradraget sunket til 20.212 i 2015.  es mer om skattlegging:

Skatt på pensjonsinntekt
Slik skattlegges pensjonsinntekter.

Skatt på uføretrygd
Slik skattlegges uføretrygd.

Barn, skatt og selvangivelse
Aldergrensene for barn og selvangivelse. 

Skattesatsene
Oversikt over hvilke skattesatser og fradragssatser som gjelder.

Skatteprosenter
Dette er skatteprosentene på forskjellige inntektstrinn.

Skatteklasse
Les mer om hvilken skatteklasse du havner i.

Kalkulatorer:

Skatteberegning 2015
Kalkulatoren beregner skatten din for skatteåret 2015. Gjelder for lønnsmottakere, uføretrygdede og næringsdrivende.

Skatteberegning 2016
Kalkulatoren beregner skatten din for skatteåret 2016. Gjelder for lønnsmottakere, uføretrygdede og næringsdrivende.

Pensjonsskattekalkulator 2015
Kalkulatoren beregner pensjonsskatten din for skatteåret 2015.

Pensjonsskattekalkulator 2016
Kalkulatoren beregner pensjonsskatten din for skatteåret 2016.

Ikke glem disse fradragene

Foto: Morten Flaten


Ikke ta for lett på jobben med selvangivelsen. Sjekk om du har fått med deg alle fradragene.

Frist for levering av selvangivelsen er kommende mandag (30. april), og det begynner dermed å haste med å ta den siste sjekken før endelig levering.

Selv om du har levert, kan du levere om igjen hvis du ønsker å gjøre en endring. Det er den sist leverte selvangivelsen som gjelder.

Noen fradrag er lett å glemme

Det er kjedelig å tape penger fordi du ikke har fått med deg alle fradragene du har krav på. Og det er noen fradrag som er lettere å glemme enn andre.

De fleste fradragene er ferdigutfylt på selvangivelsen, som for eksempel renteutgifter og minstefradrag. Men det er en del som kan mangle, og her skal vi se på noen av de fradragene som er lett å glemme bort:

Les også:

40 tips som kan kutte skatten din

Alt du trenger til selvangivelsen

Barnepass

Du har krav på fradrag, dersom du har hatt barn (under 12 år) i barnehage, hos dagmamma eller på SFO.

Barnehager skal i utgangspunktet innrapportere hvor mye du har betalt til skattemyndighetene, men du bør sjekke om dette tallet er riktig i selvangivelsen.

Du kan få maksimalt 25.000 kroner for ett barn, og ytterligere 15.000 per barn i tillegg. Tilsammen kan du altså få 40.000 kroner hvis du har to barn.

Fra 2014 kan man også trekke fra kostnader til fritidsordning for barn i idrettsforeninger og lignende. For at dette skal godkjennes må tilbudet være rett etter skoletid, senest kl. 17.00. Det må være åpent for alle barn mellom 5 og 11 år. Kostnader til vanlige treningsaktiviteter i idrettslag senere enn dette klokkeslettet er ikke omfattet.

Bruk post 3.2.10

Les også: Les mer om foreldrefradrag

Boligutleie

Hvis du leier ut, og skattlegges for leieinntektene kan du trekke fra alle utgifter. Dette er utgifter til vedlikehold, kommunale utgifter, forsikring, møbelslitasje, strøm reparasjoner og lignende.

Leieinntektene er skattefrie hvis du leier ut mindre enn halvparten av boligen. Leier du ut mer enn halvparten, er leieinntekten skattefri hvis beløpet ikke er høyere enn 20.000 kroner.

Se også: Les mer om utleie i egen bolig

Utleieregnskapet fører du i skjemaet RF-1189.

Overskudd føres i post 2.8.2. Underskudd føres i post 3.3.12.

Enslige forsørgere

Fra og med skatteåret 2013 ble ikke lenger enslige forsørgere lignet i skatteklasse 2. I stedet får de et eget fradrag, som i 2015 er på 4.067 kroner per måned (48.004 kroner per år).

Dette fradraget skal være forhåndsutfylt på basis av opplysninger fra NAV. Er du enslig forsørger, og ikke fått fradraget må du kontakte NAV.

Fagforeningskontingenten

Ikke glem å føre opp fagforeningskontingenten. Hvis ikke denne blir trukket i lønnen, må du selv huske på å føre opp fradraget. Du kan trekke fra inntil 3.850 kroner i fagforeningskontingent.

Bruk post 3.2.11

Gaver

Gaver til visse frivillige organisasjoner er fradragsberettiget, så lenge gaven er over 500 kroner. Gavemottakeren må ha gitt melding til Skattedirektoratet for at gaven skal bli godkjent. Du skal også ha fått en bekreftelse på gaven. Hvis du ikke har fått dette, må du ta kontakt med gavemottakeren.

Gaver til forskningsrelaterte institusjoner er også fradragsberettiget. Det er ingen nedre grense. Du må på legge ved kvittering som dokumentasjon.

Les også:

Gaver til frivillige organisasjoner

Gaver til vitenskapelig forskning

Bruk post 3.3.7

Pendlerfradrag

Har du pendlerstatus kan du ha rett på høye fradrag. Det er tre poster du har mulighet for å trekke fra. Dette er kost (etter standardsatser), losji (dokumenterte utgifter) og reisekostnader (innenfor det vanlige reisefradraget). Her er et eksempel på kostnader du kan føre opp:

Post Forutsetning 2015
Kost 240 døgn * 200 kroner 48 000
Losji 4.000 * 12 måneder 48 000
Reise til hjemsted 21.000 km * 1,50 kr 15 500
Totalt fradrag   111 500
Skattebesparelse   30 105

Bruk postene 3.2.7, 3.2.8 og 3.2.9

Renter av private lån

Du må selv huske på å føre opp renter du har betalt til arbeidsgiver, og på lån du har privat. Du kan også føre opp kostnader til takst og tinglysingsgebyr i forbindelse med refinansiering av lån.

Bruk post 3.3.1

Reisefradrag

Det er bare reiseutgifter over 16.000 kroner som gir fradrag. Det vil si at du må ha mer enn 23 km til jobben i 2015 (én vei) for å få fradrag. Du kan runde avstanden opp til nærmeste hele kilometer.

For skatteåret 2015 får du 1,50 kroner per kilometer opp til 50.000 km. Fradragssatsen synker til 0,70 kroner ved passerte 50.000 km.

Det spiller ingen rolle hvordan du kommer deg på jobb. Standardsatsene gjelder uansett.

Bruk post 3.2.8

Les mer om reisefradrag

Skatteklasse

Pass på at du er i riktig skatteklasse hvis du har en ektefelle som tjener lite. Selv om du har rett til å bli lignet i skatteklasse 2, mangler kanskje ligningskontoret opplysningene om dette. Det koster deg 6.264 kroner å bli lignet i skatteklasse 1, hvis du skulle ha blitt lignet i skatteklasse 2.

Store sykdomsutgifter

Du kan bare kreve særfradrag for store sykdomskostnader hvis du har fått særfradrag for sykdomskostnader ved likningen både for 2010 og 2011.

I 2015 får du fradrag for 67 prosent av sykdomsutgiftene, men du skal føre 100 prosent av dem i selvangivelsen. Reduksjonen gjøres automatisk i skatteberegningen.

Bruk post 3.5.4

Inntekter og utgifter som det kan lønne seg å føre annerledes

I noen tilfeller kan det lønne seg å ha en annen fordeling av renteinntekter og/eller renteutgifter

Pensjonister og renteinntekter

For gifte pensjonister, eller der den ene er har pensjonsinntekt, kan det lønne seg å overføre renteinntekter til den med lavest pensjon. Hvis den ene har en alminnelig inntekt (nettoinntekt) på under 180.800 vil det lønne seg å overføre kapitalinntekter til den med lav pensjon.

Pensjonister og renteutgifter

For gifte pensjonister, eller der den ene er det, kan det lønne seg å overføre renteutgifter til den med høyest pensjon. Hvis den ene har en alminnelig inntekt (nettoinntekt) på under 180.800 vil det lønne seg å overføre renteutgifter til den med høy pensjon.

Bruk post 3.1.1

Les: Mange pensjonister kan enkelt spare skatt

 

Kalkulatorer:

Skatteberegning 2015
Kalkulatoren beregner skatten din for skatteåret 2015. Gjelder for lønnsmottakere og næringsdrivende.

Pensjonsskattekalkulator 2015
Kalkulatoren beregner pensjonsskatten din for skatteåret 2015.

Pendlerkalkulator
Kalkulatoren regner ut hvor stor effekt du får av de ulike mulighetene for pendlerfradrag.

Reiseutgiftskalkulator
Beregn hva du får i reisefradrag.

Dette må du skatte ved aksjegevinster og utbytte

Slik er reglene for beskatning av aksjer og aksjefond.

For privatpersoner blir gevinster/tap og utbytte skattelagt etter «Aksjonærmodellen». Dette gjelder for aksjer, aksjefondsandeler, egenkapitalbevis, andeler i gjensidige forsikringsselskap, og kapitalandeler i samvirkeforetak.

I Aksjonærmodellen skal alle aksjeutbytter og gevinster over et visst skjermingsbeløp skattlegges som alminnelig inntekt, med 27 prosent skatt for personlige skatteytere for skatteåret 2015. Før skatten beregnes skal det trekkes fra et skjermingsfradrag i utbytte eller gevinst.

I skatteåret 2016 går satsen på alminnelig inntekt ned til 25 prosent. Men for utbytte og gevinster på aksje og aksjefond skal disse inntektene ganges opp med en faktor på 1,15, slik at skattesatsen i praksis blir 28,75 prosent.

Modellen gjelder også for utenlandske aksjer.

Skjermingsgrunnlaget

Skjermingsgrunnlaget er i utgangspunktet lik aksjens kostpris, tillagt meglerkostnader. Det er en overgangsregel som sier at aksjens kostpris for aksjer i beholdning per 1.1.2006, settes til anskaffelseskost (eventuelt omfordelt anskaffelseskost), pluss akkumulert RISK i eiertiden.

Du mister altså ikke RISK-justeringen. Dette RISK-beløpet kan være betydelig hvis du har eid aksjen i lang tid.

Skjermingsfradraget

Avkastningen som skjermes skal tilsvare en risikofri rente. Denne skal være årsgjennomsnittet av tre måneders statsvekselsrente, gjort på etterskatt basis.

For de som skattlegges etter Foretaksmodellen blir ikke skjermingsrenten gjort om til etter-skatt basis.

Dette har vært skjermingsrenten siden 2006:

År Aksjonær Foretak
2015 0,60% 0,90%
2014 0,90% 1,20%
2013 1,10% 1,50%
2012 1,10% 1,60%
2011 1,50% 2,10%
2010 1,60% 2,20%
2009 1,30% 1,80%
2008 3,80% 5,20%
2007 3,30% 4,60%
2006 2,10% 3,00%

For 2015 er skjermingsfradraget 0,6 prosent. Det betyr at 0,6 prosentpoeng av avkastningen er skattefritt.

Det beregnes et skjermingsfradrag per aksje. Denne vil være aksjens kostpris, tillagt eventuelle ubenyttede skjermingsfradrag.

Ubenyttet skjerming kan fremføres. Det som er ubenyttet legges til aksjens kostpris. Hvis det ikke har blitt utbetalt noe utbytte, vil hele skjermingsbeløpet bli tillagt aksjens kostpris.

Eksempel skjermingsrente

I eksemplet har aksjene en kostpris på 100.000 kroner, og skjermingsgrunnlag på 110.000 kroner. Utbyttet som utbetales er 500 kroner.

Hele utbyttet ville i dette tilfellet blitt skattefritt siden det ligger innenfor skjermingsbeløpet. Det ubenyttede skjermingsbeløpet på 160 kroner legges til kostprisen neste år, og gir en ny kostpris på 110.160 kroner. Selges denne aksjen nå for denne summen vil altså dette være skattefritt.

Ubenyttet skjermingsfradrag kan ikke brukes til øke et aksjetap, det kan kun redusere en gevinst.

Post Beløp
Aksjens kostpris 100 000
Aksjens skjermingsgrunnlag 110 000
Skjerming (bruker 0,6 %) 660
Utbytte 500
Ubenyttet skjermingsbeløp 160
Neste års skjermingsgrunnlag 110 160

Eksempel gevinstberegning

Nedenfor har vi satt opp et eksempel på en gevinstberegning, der aksjene har vært eid i over fem år. Som skjermingsrente er det brukt de aktuelle tallene de siste 5 årene.

Siden det er en endring i skattereglene fra 2015 til 2016 har vi tatt med begge årene.

Post 2015 2016
Aksjens skjermingsgrunnlag 100 000 100 000
Skjerming fem år (bruker siste 5 år) 5 200 5 200
Samlet utbytte 0 0
Ubenyttet skjermingsbeløp 5 200 5 200
Aksjens salgspris 150 000 150 000
Aksjens gevinst 144 800 144 800
Aksjens oppjusterte gevinst * 166 520
Skatt 39 096 41 630

Må jeg gjøre noe for å få skjermingsfradraget?

Skjermingsfradraget blir for de aller fleste norske aksjonærer beregnet automatisk i skatteetatens aksjonærregister. Det er kun ved eventuell feil innrapportering fra norske aksjeselskap at det mangler. Det blir også beregnet automatisk skjermingsfradrag på utenlandske aksjer som er registrert på Oslo Børs.

For andre utenlandske aksjer (enn de som er registrert på Oslo Børs) må du selv beregne skjermingsfradrag.

Det er utarbeidet eget skjema for beregning av skjermingsfradrag (RF-1059). Når det gjelder tidligere fastsatte RISK-beløp skal disse være medtatt i ligningsfastsatte inngangsverdier. Inngangsverdien danner grunnlaget for skjermingsfradrag og skjermingsfradrag vil redusere skattepliktig utbytte og gevinst. Dette skjer automatisk for de fleste norske aksjer og for utenlandske aksjer som er registrert på Oslo Børs.

Aksjeoppgaven til selvangivelsen

I midten av mars mottar du alle aksjonærer «Aksjeoppgaven». Denne oppgaven skal du bare levere inn hvis du har endringer på den.

Hvis du må gjøre endringer bør du gjøre det i god tid før levering av selvangivelsen.

Se hva du har fradragsrett for i Aksjeoppgaven.

Aksjeoppgaven finner du i Altinn.

Det finnes fire forskjellige skjemaer for aksjeoppgaven:

  • RF-1088: Forenklet aksjeoppgave (den du først ser)
  • RF-1088D: Detaljert aksjeoppgave (flere opplysninger enn i RF-1088)
  • RF1088K. Den du bruker for å korrigere Aksjeoppgave
  • RF-1088R: Rekalkulert Aksjeoppgave, som du får tilbake fra Skatteetaten etter at du har korrigert den

Den forenklede oppgaven består av tre hoveddeler:

Sumpostene i selvangivelsene:

  • Post 110 Skattepliktig gevinst
  • Post 120 Fradragsberettiget tap
  • Post 130 Skattepliktig utbytte
  • Post 140 Likningsverdi

Oversikt over aksjer du eide i 2015:

  • Oversikt over selskaper som oppgaven omfatter, og utbytte/gevinst/tap på aksjer i disse
  • Oversikt over aksjer som du må levere «Aksjer og fondsandeler mv. 2015» (RF-1059) for

Endringer i aksjebeholdningen:

  • Kjøp og salg mv. i 2015
  • Gevinst- og tapsberegning for 2015

Dette må du sjekke i oppgaven:

  • At aksjebeholdningen stemmer.
  • At du har fått med skjermingsfrardraget
  • At ligningskursen stemmer (100 prosent av markedsverdi)
  • At du har fått med deg alle fradrag i Aksjeoppgaven

Det er bare den forenklede oppgaven du må se på. Det er bare hvis du vil se på flere detaljer at du må gå inn på RF-1088D.

Du kan lese mer om hvordan du skal fylle ut aksjeoppgaven i denne guiden fra Skatteetaten.

Utenlandske aksjer

Aksjer som er notert andre steder enn Oslo Børs er ikke registrert i Aksjonærregisteret. Disse aksjene/fondsandelene må du derfor legge inn selv. Dette gjør du i skjemaet RF-1059 «Aksjer og fondsandeler mv 2015». 

Det er valutakursen på kjøpstidspunktet du skal bruke når du setter opp inngangsverdien på aksjene.

Du har krav på det samme skjermingsfradraget som på norske aksjer. Men her må du fylle det inn selv.

Hvis du mottar utbytte på aksjene/fondsandelene må du ofte betale kildeskatt til det landet denne aksjen hører hjemme. Denne kildeskatten er fradragsberettiget i skatten du vil få i Norge. Dette gjør du ved å bruke skjemaet RF-1147 «Fradrag i norsk skatt for skatt betalt i utlandet».

Les mer om aksjebeskatning:

Aksjeopsjoner i arbeidsforhold

Ansattes kjøp av aksjer til underpris

Aksjer: Hva har du fradragsrett for

Realisasjon av aksjer

RISK-regulering

Kalkulatorer:

Aksjebeskatningskalkulator
Kalkulatoren beregner hvor mye skatt du får på årets aksjeresultat.

Utbyttebeskatningskalkulator
Kalkulatoren viser hvordan utbyttet beskattes på aksjer du fortsatt hadde ved årsskiftet.

Aksjegevinst - skattenivå
Kalkulatoren viser hva du kan forvente at effektiv skatteprosent vil ligge på for beskatning av aksjer.

Hvor høy aksjeandel tåler du
Kalkulatoren hjelper deg til å bestemme hvor høy aksjeandel du tåler å ha i porteføljen din.

Fra Skatteetaten:

Aksjer
Skatteetatens sider om aksjebeskatning.

Rettledning til Aksjeoppgaven.
Rettledning i pdf fra Skatteetaten.

Det kan være svært lønnsomt å refinansiere forbrukslån

Med renter opp mot 20 prosent kn det være mye å spare på å samle forbrukslån og kredittkortgjeld.(foto: Torger Jansen)


Det kan være mer penger å spare på å refinansiere forbrukslån og kredittkortgjeld enn boliglån.

Det er store renteforskjeller på forbrukslån eller usikrede lån. Her er renteforskjellene på over 10 prosentpoeng, mens på boliglån er en forskjell på ett prosentpoeng svært stor.

For de som har flere forbrukslån og eller kredittkortgjeld kan det være mye å spare på å samle disse lånene inn i et lån.

Da skal du ikke «spare» penger ved å forlenge løpetiden på lånene. Det er å få lavere rente som du tjener på, ikke utsette nedbetalingen.

Det billigste vil alltid være å kunne bruke boligen som sikkerhet. Selv om du for noen år siden ikke hadde nok sikkerhet til å få det innenfor godkjent sikkerhet, kan nå boligen ha steget i verdi. Dette gjør at du nå kanskje har muligheten til å få hele eller deler av forbrukslånene inn i et boliglån.

Selv om du bruker huset som sikkerhet, trenger du ikke bruke lenger tid på å nedbetale det. Den delen av boliglånet som du har bakt inn i boliglånet kan du bestemme skal være nedbetalt på for eksempel 5 år. Da øker du hele boliglånet med denne økningen av terminbeløpet på innbetalingen.

Du kan bruke kalkulatoren Lån med restverdi for å beregne dette. Der legger du renten på boliglånet, og hvor langt ned du skal nedbetale det (restverdi) på 5 år.

Eksempel på besparelse

Her er det forutsatt at det er to forbrukslån på til sammen 200.000 kroner (7 og 5 års nedbetalingstid), og to kredittkort på til sammen 90.000 kroner (nedbetales med 3 prosent av saldo).

Lån Restgjeld Rente Terminbeløp
Forbrukslån 1 125 000 17,00% 2 639
Forbrukslån 2 75 000 16,00% 1 909
Kredittkortgjeld 1 50 000 21,00% 1 500
Kredittkortgjeld 2 40 000 19,00% 1 200
Sum 290 000 17,71% 7 248

I tillegg har begge forbrukslånene 85 kroner i månedlige termingebyrer. Kredittkortene har ikke noen termingebyrer.

I gjennomsnitt (vektet) har lånene i dag en nominell rente på 17,71 prosent, i tillegg termingebyrer på 170 kroner i måneden.

Hvis de gamle lånene hadde blitt gjort om til et femårs-lån med de samme betingelsene, ville det gitt et terminbeløp på 7.487 kroner i måneden. Et nytt lån til 12 prosent ville gitt et terminbeløp på 6.501 kroner.

Etter skatt ville besparelsen over disse fem årene blitt på 44.369 kroner. Til tross for at renten på 12 prosent fortsatt er en høy rente.

  Renter og gebyrer Etter skatt
Gamle lån 159 211 119 408
Nytt lån 100 053 75 040
Forskjell 59 158 44 369

På 290.000 kroner ville du spart 16.735 kroner i renter, men siden du nedbetaler lånet blir det årlige snittet 8.873 kroner.

På et boliglån på 3 millioner kroner vil du spare 15.000 kroner første året i renter, med en renteforskjell på 0,5 prosentpoeng. Renteforskjellene er mye mindre på boliglån, til gjengjeld er gjerne lånene mye større og varer lenger.

Sjekk flere långivere

Siden rentetilbudene er individuelle må du sjekke konkret hos flere långivere. Du finner de aktuelle långiverne ved å gå inn på Forbrukslånskalkulatoren. Du kan også søke hos flere långivere på én gang ved å bruke anbudstjenester på forbrukslån.

Etter å ha mottatt tilbud er det det ingenting i veien for å prute på renten du har fått tilbud om. De fleste långiverne har mulighet for å kunne tilby lavere rente enn det de først tilbyr deg.

 

Les mer om forbrukslån:

Forbrukslån

Forbrukslån eller kredittkort

Kredittkort

Markedsoversikter forbrukslån:

Forbrukslånkalkulator
Forbrukslån er lån som gis uten noen form for tilleggssikkerhet. Det er derfor renten også er de høyeste blant vanlige lån. Vi har sett på långiverne som satser spesielt på usikrede lån.

Kredittkortkalkulator
Her kan du finne ut hvilket kort som er best for deg. Legg inn dine egne forutsetninger for bruk av kortet, og se hvordan rangeringen av kredittkortene blir.

Billån er billigst i boliglånet

Foto: Scanstock


Noen gir deg regnestykker på at billån i boliglånet er dyrt. Det er feil.

Lån med pant i bil har høyere rente enn boliglån. I tillegg er gebyrene i gjennomsnitt også høyere.

Har du mulighet til å ta pant i fast eiendom vil bilfinansieringen bli billigere. Men det er blant annet avhengig av hva slags sikkerhet dette lånet får. Det beste alternativet for de fleste er å utvide det eksisterende boliglånet. Eventuelt å ta øke boliglånet i forbindelse med en refinansiering for å få lavere rente på boliglånet.

Det er et moment som kan tale for å ta opp et lån med pant i biler selv om du har ledig panteplass. Det kan være at du trenger denne panteplassen fordi du skal bruke dette til utvidelse av boliglånet til oppussing. Eller andre formål som krever panteplass.

Hvis du tar pant i boligen må du også sørge for betale like mye avdrag som du ellers ville gjort på et billån. Å finansiere en bil med et 20-års pantelån, er ikke fornuftig.

Det er noen billån som kan være de aller billigste. Dette er billån som blir subsidiert av bilselgeren, og som da kan ligge på to prosent. Men sjekk hvor lenge den subsidierte renten varer.

Et feil regnestykke

For å få et billån med pant i bilen til å se billigere ut kan et regenestykke presenteres slik som i tabellen under. Trikset er å forutsette at det et billån som går inn i boliglånet, skal billånet nedbetales med samme tid som boliglånet.

I regnestykket under er det forutsatt at billånet nedbetales på 5 år, boliglånet på 25 år.

Med disse forutsetningene blir billånet 66.623 kroner billigere enn boliglånet. Jukset er at det sammenlignes et lån som nedbetales på 5 år, med et som nedbetales på 25 år.

Hvis du i stedet hadde nedbetalt lånet via boliglånet på 5 år ville dette lånet blitt 17.629 kroner billigere enn lånet med pant i bilen. I stedet for et terminbeløp på 5.619 kroner, ville det blitt på 5.234 kroner med boliglånsrenten på 2,5 prosent.

Regnestykket:

  Billån Boliglån
Lånestørrelse 300 000 300 000
Rente 4,25% 2,50%
Effektiv rente 5,08% 2,56%
Termingebyrer (per år) 720 0
Etableringsgebyr 2000 1000
Nedbetalingstid 5 år 25 år
Lånetype Annuitet Annuitet
Terminbeløp 5 619 1 346
Sum kostnader 37 132 103 755

Du kan se renter på billån og boliglån i Billånskalkulatoren, og Boliglånskalkulatoren.

Egentlig er det også en annen feil med dette regnestykket. Siden det er helt to forskjellige nedbetalingstider, skulle forskjellen vært vist med dagens pengeverdi. Da ville forskjellen mellom disse to alternativene blitt mindre.

Beregn hvor mye du skal betale inn på boliglånet

For å finne ut hvor mye ekstra du skal betale på billånet inne i et boliglån kan du bruke kalkulatoren «Lån med restverdi». Da legger du inn rentesatsen på boliglånet, bestemmer nedbetalingstiden, og til hvilken restverdi du skal nedbetale lånet til. Beløpet du kommer frem til legger du til terminbeløpet du har i dag.

Hvis du vil nedbetale lånet på 300.000 kroner med 50 prosent i løpet av 5 år, legger du inn 150.000 kroner som «Restverdi på lånet». Dette gir et terminbeløp på 2.975 kroner per måned (som var 5.324 kroner per måned med nedbetaling til null).

Hvis du har et rammelån, kan du kjøre et fast trekk på dette hver måned. Hvis du har et annuitetslån kan du også på dette lånet innbetale ekstra hver måned. Eller at du sparer opp på konto og innbetaler ekstra noen ganger i året.

 

Les mer om lån:

Boliglån

Rammelån

Dette må du vurdere ved låneopptak

Markedsoversikter:

Billånskalkulator
Billånslisten her består av «ekte» billån. Det vil si lån med pant i bilen. Kalkulatoren oppgir effektiv rente for billån med egenkapitalandel på 35 prosent, 20 prosent og null egenandel.

Boliglånskalkulator
Kalkulatoren viser de beste og de største långiverne innenfor 60 prosent og 75 prosent av markedsverdi, på forskjellige lånebeløp.

Kredittkort som finansielt selvmordsvåpen

Gjelden kan raskt galoppere i kredittkort (foto: Pixabay).


Du kan tjene på å bruke kredittkort, men de kan også brukes til å begå økonomisk selvmord.

Kredittkort er enkelt å få tak i, og de er i mange sammenhenger svært praktiske å bruke. Men renten er høy, og noen glemmer kanskje at gjelden skal betales tilbake.

Med ukritisk bruk kan gjelden vokse raskt. Både fordi den er lett tilgjengelig så lenge man har ledig kredittramme, og fordi renten gjerne ligger over 20 prosent.

Her skal vi gi deg oppskriften på hvordan du effektivt kan begå privatøkonomisk selvmord med lite smart bruk av kredittkort.

Veien mot konkurs

Du starter med å skaffe deg flere kredittkort. Dette gir deg en samlet ramme på 400.000 kroner i kreditt. Dette fikser du ved å skaffe deg 8 kredittkort med 50.000 kroner i kredittgrense på hvert av dem.

Etter å ha skaffet deg kredittkortene tester du de straks ved å bruke 100.000 kroner fordelt på to kredittkort. Men du har ikke råd til å betale minste terminbeløp på disse kortene. Dette er ikke noe problem fordi du har 6 andre kredittkort du kan bruke til å betale regningene fra de to første.

Å bruke andre kredittkort på å betale kredittkortregninger går jo bra en stund. Men på et tidspunkt stopper det opp. Jo større ramme du har, jo lenger kan du utsette problemet rent likviditetsmessig. Men smellen blir bare større og større.

Slik vokser gjelden

Her har vi forutsatt en rente på 1,7 prosent i måneden (tilsvarende 20,4 prosent nominelt). Dette er en helt vanlig kredittkortrente.

På et kredittkort er det normalt at minimumsbetalingen er rundt 3 prosent av saldoen. Har du 50.000 kroner i kredittkortgjeld, må du i så fall innbetale 1.500 kroner per måned. I dette tilfellet må du ut med 3.000 kroner i måneden fra første stund på de to kredittkortene som er «brukt opp». I tillegg får du en minimumsbetaling på 300 kroner i tillegg. Fra 2. måned får du dermed 3.300 kroner som skal betales. 

Når du må ta i bruk det fjerde kredittkortet kommer de månedlige kredittkortregningene opp i 4.800 kroner.

Slik blir gjeldsutviklingen de neste månedene:

Mnd Saldo
1 100 000
12 122 420
24 149 866
36 183 465
48 224 598
60 274 592
72 336 596
82 398 399

 

Du kan holde ut ganske lenge. Men det er stopp etter 82 måneder. Da er taket nådd. På dette tidspunktet må du betale 12.000 kroner i måneden på kredittkortene. Selve rentene er på 6.800 kroner i måneden, resten er avdrag. Med 400.000 i kredittkortgjeld gir dette altså en rentebelastning på 81.600 kroner i året. Trøsten får være at dette gir en skattebesparelse på 20.400 kroner.

Du startet med et ekstra forbruk på 100.0000 kroner som du ikke hadde råd til, og sitter altså igjen med 400.000 kroner i kredittkortgjeld. Uten mulighet til å betale kredittkortregningene. Da kan gjeldsordning være neste stopp.

Slik går det enda fortere

Mange kredittkort tar et gebyr for å betale regninger, eller for at du overfører et beløp til konto. Det er da vanlig med en kombinasjon av et prosentbeløp, pluss et fast kronebeløp. Dette kan for eksempel være 1 prosent, pluss 40 kroner.

Når du bruke andre kredittkort for å betale kredittkortregninger vil du da kunne få et gebyr hver gang du betaler. Dette varierer mellom kortene.

Utviklingen blir da slik med et gebyr i tillegg på 1,5 prosent.

Mnd Saldo
1 100 000
12 145 934
24 212 967
36 310 791
44 399 859

Her går det bare 44 måneder før det er stopp. Tiden er så godt som halvert. Noe som ikke er så rart fordi du i tillegg må ut med gebyrer som er nesten lik høye som rentene.

 

Les mer om kredittkort:

Kredittkort

Rabatter og andre fordeler du får i kredittkortene

Kredittkort - renter og gebyrer

Kredittkort med drivstoffrabatt

Kredittkort med rabatter i forskjellige bransjer

Kalkulatorer:

Kredittkortkalkulator
Her kan du finne ut hvilket kort som er best for deg. Legg inn dine egne forutsetninger for bruk av kortet, og se hvordan de forskjellige kortleverandørene kommer ut av det.

Kredittkortnedbetalingskalkulator
Kalkulatoren beregner hvor lang tid det tar før kredittkortgjelden er nedbetalt, og hva du totalt må tilbakebetale.

hits