hits

Bank

Kredittkort som finansielt selvmordsvpen

Gjelden kan raskt galoppere i kredittkort (foto: Pixabay).


Du kan tjene p bruke kredittkort, men de kan ogs brukes til beg konomisk selvmord.

Kredittkort er enkelt f tak i, og de er i mange sammenhenger svrt praktiske bruke. Men renten er hy, og noen glemmer kanskje at gjelden skal betales tilbake.

Med ukritisk bruk kan gjelden vokse raskt. Bde fordi den er lett tilgjengelig s lenge man har ledig kredittramme, og fordi renten gjerne ligger over 20 prosent.

Her skal vi gi deg oppskriften p hvordan du effektivt kan beg privatkonomisk selvmord med lite smart bruk av kredittkort.

Veien mot konkurs

Du starter med skaffe deg flere kredittkort. Dette gir deg en samlet ramme p 400.000 kroner i kreditt. Dette fikser du ved skaffe deg 8 kredittkort med 50.000 kroner i kredittgrense p hvert av dem.

Etter ha skaffet deg kredittkortene tester du de straks ved bruke 100.000 kroner fordelt p to kredittkort. Men du har ikke rd til betale minste terminbelp p disse kortene. Dette er ikke noe problem fordi du har 6 andre kredittkort du kan bruke til betale regningene fra de to frste.

bruke andre kredittkort p betale kredittkortregninger gr jo bra en stund. Men p et tidspunkt stopper det opp. Jo strre ramme du har, jo lenger kan du utsette problemet rent likviditetsmessig. Men smellen blir bare strre og strre.

Slik vokser gjelden

Her har vi forutsatt en rente p 1,7 prosent i mneden (tilsvarende 20,4 prosent nominelt). Dette er en helt vanlig kredittkortrente.

P et kredittkort er det normalt at minimumsbetalingen er rundt 3 prosent av saldoen. Har du 50.000 kroner i kredittkortgjeld, m du i s fall innbetale 1.500 kroner per mned. I dette tilfellet m du ut med 3.000 kroner i mneden fra frste stund p de to kredittkortene som er brukt opp. I tillegg fr du en minimumsbetaling p 300 kroner i tillegg. Fra 2. mned fr du dermed 3.300 kroner som skal betales. 

Nr du m ta i bruk det fjerde kredittkortet kommer de mnedlige kredittkortregningene opp i 4.800 kroner.

Slik blir gjeldsutviklingen de neste mnedene:

Mnd Saldo
1 100 000
12 122 420
24 149 866
36 183 465
48 224 598
60 274 592
72 336 596
82 398 399

 

Du kan holde ut ganske lenge. Men det er stopp etter 82 mneder. Da er taket ndd. P dette tidspunktet m du betale 12.000 kroner i mneden p kredittkortene. Selve rentene er p 6.800 kroner i mneden, resten er avdrag. Med 400.000 i kredittkortgjeld gir dette alts en rentebelastning p 81.600 kroner i ret. Trsten fr vre at dette gir en skattebesparelse p 20.400 kroner.

Du startet med et ekstra forbruk p 100.0000 kroner som du ikke hadde rd til, og sitter alts igjen med 400.000 kroner i kredittkortgjeld. Uten mulighet til betale kredittkortregningene. Da kan gjeldsordning vre neste stopp.

Slik gr det enda fortere

Mange kredittkort tar et gebyr for betale regninger, eller for at du overfrer et belp til konto. Det er da vanlig med en kombinasjon av et prosentbelp, pluss et fast kronebelp. Dette kan for eksempel vre 1 prosent, pluss 40 kroner.

Nr du bruke andre kredittkort for betale kredittkortregninger vil du da kunne f et gebyr hver gang du betaler. Dette varierer mellom kortene.

Utviklingen blir da slik med et gebyr i tillegg p 1,5 prosent.

Mnd Saldo
1 100 000
12 145 934
24 212 967
36 310 791
44 399 859

Her gr det bare 44 mneder fr det er stopp. Tiden er s godt som halvert. Noe som ikke er s rart fordi du i tillegg m ut med gebyrer som er nesten lik hye som rentene.

 

Les mer om kredittkort:

Kredittkort

Rabatter og andre fordeler du fr i kredittkortene

Kredittkort - renter og gebyrer

Kredittkort med drivstoffrabatt

Kredittkort med rabatter i forskjellige bransjer

Kalkulatorer:

Kredittkortkalkulator
Her kan du finne ut hvilket kort som er best for deg. Legg inn dine egne forutsetninger for bruk av kortet, og se hvordan de forskjellige kortleverandrene kommer ut av det.

Kredittkortnedbetalingskalkulator
Kalkulatoren beregner hvor lang tid det tar fr kredittkortgjelden er nedbetalt, og hva du totalt m tilbakebetale.

Slik bruker du kredittkortene smart



Av Rune Pedersen, redaktr Smarte Penger

Kredittkortet trenger ikke koste deg noe. Tvert om kan du tjene p det.

Betaler du kredittkortregningen ved forfall blir du ikke belastet for renter. Kreditt-tiden varierer fra 42 til 55 dager. Kortet er derfor gratis bruke ved kjp hvis du betaler innen forfall.

Du kan alts kjpe varer og tjenester med kredittkortet uten at det koster deg noe som helst. Ved utsette betaling av store kjp gjennom et helt r, tjener du noen ekstra rentekroner, men med dagens niv p hyrentekontoer blir det svrt lite ut av det.

I blant er det ogs praktisk ha kreditt fordi likviditeten din varierer. Selv om renten er skyhy blir det ikke s mange rentekroene ut av det hvis du betaler skyldig belp innen noen mneder. Et belp p 10.000 kroner koster 167 kroner per mned (125 kroner etter skatt) med 20 prosent rente. Et kjp tre mneder fr du har pengene koster deg dermed 375 kroner.

Velg kredittkort ut fra hvordan du skal bruke det

Ett kort er ikke best i alle sammenhenger. Det kan derfor lnne seg bruke forskjellige kredittkort avhengig av hva hvordan du skal bruke det.

Hvis du for eksempel vil bruke kredittdelen av kortet lnner det seg bruke kredittkortet med laveste lnekostnader. Renten p kredittkort varierer fra omtrent 14 til 25 prosent (nominelt).

For finne kortet med de laveste rentekostnadene kan du sjekke dette i Kredittkortkalkulatoren.

I den samme kalkulatoren kan du ogs se gebyrene ved minibankuttak. Men minibankuttak lnner det seg ikke gjre med kredittkort. Det er enten rentebelastning (med hy rente) fra frste dag, eller at det er gebyrbelagt. Unntaket er Norwegian Kredittkort som er helt uten gebyrer og renter ved minibankuttak i utlandet. Det er ellers en del debetkort (trekker direkte fra kontoen) som er helt gebyrfrie, som det heller lnner seg bruke.

Du kan ogs se p oversikten over renter og gebyrer p kredittkort.

Utnytt rabattene

Kredittkortene tilbyr flere og flere rabatter. Mange tilbyr ogs andre tilleggsfordeler, som gratis reise,- og avbestillingsforsikring.

Hvis du betaler p forfall vil kort med rabatter/bonuser vre best. Da tjener du faktisk p bruke kortet, for eksempel kredittkortene som gir rabatt p drivstoff.

Siden kredittkortene har ulike rabattordninger, vil det lnne seg ha flere kredittkort som du bruker avhengig av hva du kjper. Dette er i praksis bruke kredittkorttene som rabattkort. Betaler du innen forfall, vil dette vre ren netto for deg. Det er en del rabattavtaler som er bra, og en del som er direkte drlig.

Hvilke rabatter de enkelte kreditttkortene gir kan du lese mer om her: Dette er kredittkortenes rabatter og andre fordeler.

I Smarte Penger rabattdatabase kan du finne alle rabattene i kredittkortene. I rabattdatabasen er det omtrent 2500 faste rabattavtaler. Disse rabattene kan du ske opp p flere forskjellige mter. Du kan ske etter den som har fremforhandlet avtalen, hvem som tilbyr den, og p produkt/tjeneste.

Lenkene under gr rett til kredittkort-rabattene som ligger i denne databasen. Der blir alle rabattene som hvert enkelt kredittkort har listet opp.

Rabattlenker kredittkort
365 Direkte
Bank Norwegian Kredittkort
Cresco Car Premium
Cresco Gold
Danske Bank 24/7 MasterCard
Diners Club Tilleggskort
DNB Mastercard
Eika Gold Kredittkort
Esso Mastercard
Eurocard Gold
Gebyrfri Visa Gold
Gjensidige Kredittkort
Ikano Visa
Liverpool FC MasterCard
Manchester United Visa
NAF Xtra Visa
Nordea Privat MasterCard
Norges Rde Kors MasterCard
OBOS MasterCard
Pangea Ecocard
re:member
Santander Flexi Visa
Santander Red
Shell MasterCard
Skandiabanken Kredittkort
Sparebank 1 Gold
Statoil Mastercard
Storebrand MasterCardBlack
TwoCards Private
VIP Credit Card
yx Visa

 

Kjpsforsikringen i kortet

Etter Finansavtaleloven (54b) har du rett til klage til kortselskapet hvis du ikke har ftt varen du har kjpt. Dette kan for eksempel vre feil, mangler eller konkurs.

Slik retter du kravet:

  • Du m ha handlet p kreditt
  • Klageretten gjelder kjp fra nringsdrivende, ikke fra privatpersoner.
  • Du m frst ha klaget til selgeren fr du klager til kredittkortselskapet.
  • Det m foreligge en feil eller mangel
  • Du m frst ha prvd lse problemet med leverandren
  • Deretter kan du rette en klage til kredittyter, alts kredittkortselskapet

Det maksimale belpet du kan f refundert fra kredittkortselskapet er det om er belastet kortet ditt.

Bde nr du er i utlandet og ved nettkjp er det sikrere bruke kredittkortet. Hvis det er noe feil med betaling eller selve kjpet kan du stoppe betalingen.

Bruk av kort i ferien

Det er tryggest bruke kort i ferien. Da er du tryggere mot bli svindlet. Kredittkortet har en lovmessig beskyttelse via kredittkjpsloven. Selv om du ogs fr tilbake pengene hvis du bruker bankkortet (debetkortet) vil pengene forsvinne fra kontoen. Dette kan p en ferie gi deg praktiske problemer.

Ved minibankuttak kan du bruke ditt vanlige visa-kort. Kredittkort har enten et minibankgebyr, eller at det betales rente fra frste krone. Hvis ditt vanlige bankkort belaster deg med et gebyr, kan det likevel hende at det er billigere med kredittkortet.

Nr du betaler et depositum er det ogs praktisk bruke kredittkortet. Bruker du debetkortet vil depositumbelpet ikke vr disponibelt p dette kortet.

Rent praktisk br du alltid ha med minst to kort hvis noe skulle skje med ett eller flere av dem. Og ikke ha med deg begge plassert p samme sted, som for eksempel i lommeboken.

Ikke betal i lokal valuta

Hvis du fr tilbud om betale i norske kroner vil dette ikke lnne seg. Dette tilbudet fr du blant annet ved betaling av hotell. Kursen som da brukes kan vre vesentlig drligere enn den Mastercard eller Visa bruker.

Butikken kan ikke forlange at du bruker kursen i norske kroner. Du skal alltid sprres frst.

Denne tjenesten kalles Dynamic Currency Conversion. 

 

Les mer om kredittkort:

Kredittkort
Dette m du vite om kredittkort.

Sikker kortbruk
Slik bruker du kortet p en sikker mte.

Renter og gebyrer p kredittkort
Dette er de viktigste vilkrene for kredittkort.

Kredittkort: Rabatter og andre fordeler i de enkelte kortene
Mange kredittkort har gratisfordeler. Les mer om dem her, og andre kommentarer til kredittkortet.

Kalkulatorer:

Kredittkortkalkulator
Her kan du finne ut hvilket kort som er best for deg. Legg inn dine egne forutsetninger for bruk av kortet, og se hvordan de forskjellige kortleverandrene kommer ut av det.

Kredittkortnedbetalingskalkulator
Kalkulatoren beregner hvor lang tid det tar fr kredittkortgjelden er nedbetalt, og hva du totalt m tilbakebetale.

Dette boliglnet br alle holde seg langt unna

I all hovedsak er boliglnet det samme gamlet, men i ny innpakning. Og vips kan Danske Banks ta skyhy rente.

Av: Geir Ormseth, redaktr Smarte Penger

Danske Bank benytter et velkjent triks fra andre bransjer. Klistrer p et nytt navn p et gammelt og velkjent produkt, et navn som vekker de riktige assosiasjonene for en spesifikk kundegruppe, som gjr at man kan ta en betydelig hyere pris.

Danske Banks tilbyr et ganske vanlig rammeln under navnet Boligpensjon. Dermed har de tilsynelatende skapt et unikt produkt og kan ta hele 5,15 prosent effektiv rente. Rammeln, ogs kalt boligkreditt, er et vanlig boligln de fleste banker tilbyr, men hvor det gis en kredittramme som kunden kan benytte fritt inntil rammen er ndd.

Danske Banks boligpensjon koster alts 5,15 prosent effektiv rente ved 1 million i ln, mens deres vanlige rammeln har bare en effektiv rente p 3,02. De beste bankene ligger n under 3,0 prosent effektiv rente for rammeln.

Smarte Penger vil pst at Danske Banks risiko med disse to lnene er helt lik, dvs nr null. Likevel prises det ene lnet halvannen prosentpoeng hyere!

Tabellen under viser hvor mye dyrere det blir velge feil:

Derfor er lnene i praksis helt like

I en epost til Smarte Penger benekter Danske Bank at disse to lnene er like. Banken begrunner det med at Boligpensjon i liten grad vektlegger betjeningsevne, men i all hovedsak vurderer pantesikkerheten. I et vanlig rammeln vektlegger derimot banken betjeningsevnen i tillegg til pantesikkerheten. Banken pstr ogs at du slipper betale rentene underveis, at de kan tillegges saldoen.

Det er korrekt at en pensjonist aldri vil f innvilget like stort rammeln som pantesikkerheten tilsier fordi pensjonsinntektene er noe lavere enn lnnsinntektene. Men forskjellen mellom Danske Banks rammeln og Boligpensjon er likevel minimal fordi:

  • I likhet med vanlig rammeln innskrenker ogs Boligpensjon lnerammen, 50 prosent, mot 70 prosent i vanlig rammeln.
  • Ogs ved vanlig rammeln kan du la vre betale rentene lpene. Det er jo nettopp dette som skjer hvis du ikke foretar deg noe.
  • Ogs rammen for Boligpensjon gjelder inkludert opparbeide lnerenter, i likhet med rammeln.
  • P Danske Banks nettside str det at Lnesummen vil blant annet vre avhengig av husstandens konomi, f. eks. inntekter, gjeld og eiendeler. Betjeningsevnen din teller alts ved Boligpensjon.
  • Danske Bank argumenterer med at Boligpensjon gir deg mnedlige utbetalinger. Men du kan like fast ta ut det samme belpet fra rammelnet.
  • Mange har hy pensjon, srlig offentlig ansatte, som ikke gir stor nedgang i inntekten og betjeningsevne. De kan antagelig dekke lnebehovet gjennom rammeln.

Kundene med best sikkerhet, tilbys rente tilsvarende et billn

Dersom jeg var pensjonist og kom til banken for lne opp p boligen og blitt tilbudt Danske Banks Boligpensjon, uten at de frst viste meg hvor mye jeg kunne lne med vanlig rammeln, hadde jeg blitt forbanna. Du betaler nemlig en skyhy rente sett i forhold til den ekstremt hye lnesikkerheten du faktisk har under hele eller mesteparten av lnetiden.

Boligpensjon gir mnedlige utbetalinger over 10 r. Husk at det er kun p slutten at du nrmere deg lnerammen, som dersom alt klaffer kan vre 50 prosent inkludert rentene. De fleste nsker jevne uttak og da har du svrt lite ln i forhold til boligverdiene i mange av rene. Likevel m du hele tiden betale rente som tilsvarer hy belning og risiko. At banken krever over 5 prosent rente i alle rene hvor gjeldsbelastningen er svrt lav, er ikke annet enn overfakturering.

Du br mye heller velge et rammeln. Sjekk i minst tre banker hvor stort rammeln du kan f og til hvilken rente. Frst mange r frem i tid, nr du kanskje stanger i taket p rammelnet, br du kanskje vurdere Boligpensjon. Da kan du kan se tilbake p mange r med lavere rente enn Danske Banks boligpensjon. Men kanskje du da synes du har nok ln og ikke tr laste opp med mer gjeld? I s fall er boligpensjonen blitt uaktuell for deg uansett. Dessuten har konkurrenten LittExtra litt bedre betingelser (den inneholder et forsikringselement), selv om ogs den er dyr.

Det er mulig ta ut alt i ett belp og plassere det p en hyrentekonto. Men det er fordyrende p grunn av renteforskjellen, s vi utelukker den varianten for Boligpensjon. Som pensjon, er det mnedlige utbetalinger som er utgangspunktet.

Kan det passe for noen?

Det er mulig en pensjonist med lave inntekter og med en del gjeld fra fr, kan hente ut mer ln gjennom Danske Banks Boligpensjon enn rammeln. Er det slik at pensjonisten ikke fr vanlig rammeln p grunn av lave inntekter, til tross for mye ledig pant i boligen, kan det hende at Boligpensjon gir noe mer. Men da er Boligpensjon i beste fall et smalt produkt.

Vi har sett det mange ganger fr. Et fordyrende produkt som i beste fall er egnet for de f, selges som et breddeprodukt. Det har alltid vrt en av metodene for ke produktmarginen. Man lyver ikke nr man pstr at noe er et velegnet produkt, men man unnlater fortelle at begrunnelsen kun gjelder et lite ftall, at standardproduktet er best for 98 prosent av kundene. Men produktene med de laveste kostnadene blir gjerne liggende nederst i skuffen.

Se ogs:

Lne til pensjon

Boligln

Rammeln

Kalkulatorer:

Rammelnskalkulator
Kalkulatoren viser deg hva rammelnet koster deg, og hvor lang tid det tar fr det rammen er brukt opp med gitte forutsetninger.

Annuitetslnkalkulator
Kalkulatoren beregner effektiv rente, sum renter og gebyr, samt hvilket terminbelp du m betale. Det blir beregnet en nedbetalingsplan for inntil de 12 frste terminene, og rssummene for samtlige r.

Hva vokser et sparebelp til
Denne kan ogs brukes til regne ut hva et ln vokser til, der rentene blir tillagt saldoen. Det er bare med motsatt fortegn i forhold til sparing.

Boliglnskalkulator
Kalkulatoren viser de beste og de strste lngiverne innenfor 60 prosent og 75 prosent av markedsverdi, p forskjellige lnebelp.

Boliglnsrente p 1 prosent er mulig, men ikke lavere

Siste ret har flere sentralbanker valgt negative styringsrenter. Finnes det da et absolutt nullpunkt for rentene? Joda, det gjr det.
Foto: Norges Bank.

Av: Geir Ormseth og Rune Pedersen, Smarte Penger.

Nullen er ikke lenger hva den en gang var - et ml for det absolutte rentegulvet. Norges Banks styringsrente kan i likhet med sentralbanken i EU senkes til under null. Men betyr ikke at det ikke eksisterer er absolutt rentegulv. For alle dem som vurderer binde renten i dag, er det greit vite om det finnes et stopp-punkt for den flytende renten.

Smarte Pengers regnestykker viser at Norges Banks styringsrente i prinsippet kan falle ytterligere 2 prosent, men at den da mter et nrmere definert gulv. Et fall p 2 prosent tilsvarer en styringsrente p minus 0,75 prosent. Vi vurderer ikke sannsynligheten for en s lav rente, vi vurderer bare hva som er lavest mulige rente.

En slik styringsrente tilsvarer en flytende boliglnsrente p omkring 1 prosent.

Hyrentekontoen utgjr gulvet

Det absolutte gulvet i rentemarkedet utgjres av bankenes innskuddsrenter, alts av renten p hyrentekontoen. Dersom denne renten blir negativ, forrykkes nemlig mye av fundamentet i pengesystemet. Dersom renten p hyrentekontiene blir negativ, taper vi p ha penger i banken. Madrassen blir plutselig en mer lnnsom plassering.

Hverken politikerne eller sentralbanksjefen nsker se en pengestrm fra banken til safer, skuffer og skap i de tusen hjem. Ingen nsker at pengene holdes utenfor omlpet, hvor de behves som oljen i samfunnets maskineri. Kontantuttakene hadde ogs gitt et lite nsket oppsving innbruddstatistikken.

Derfor tar vi utgangspunktet i 2 prosent rente

I dag er styringsrenten 1,25 prosent. Den aller beste innskuddsrente (nromal hyrentekonto) er i dag p 2,75 prosent. Storbankenes beste innskuddsrenter ligger i underkant av 2 prosent. rsaken til at enkelte banker har innskuddsrenter godt over bankmajoriteten er gjerne at de er sm og/eller relativ nystartede og fr svi for dette i pengemarkedet gjennom litt hyere rentekrav p innln (funding). Dermed er det billigere hente inn penger fra privatpersoner ved lokke med hy innskuddsrentene. Kundene har like fullt innskuddsgarantien fra banksikringsfondet inntil 2 millioner.

Dersom storbankenes innskuddsrente faller under null, blir det problem. De vil skape store bevegelser i pengemarkedet. Mange ville nok da rmme over til bankene med hyere rente som dermed mottar mer penger enn de klarer lne ut og som derfor tvinges til ogs senke sine innskuddsrenter. Mange vil kjpe pengeskap som fylles til randen.

Vi vil derfor aldri se at storbankenes innskuddsrenter blir negative.

Steng rene for rentespekulasjoner

Gjennom mediene peprer ekspertene folk med sine anslag for hvilken retning rentene tar. Vi i Smarte Penger forsker forholde oss ydmyke overfor rentemarkedet. Alle analyser av ekspertenes prognoser viser at de bommer like ofte som de treffer. Og det er ikke s merkelig nr man vet at renten til enhver pris gjenspeiler et marked i likevekt, det vil si at det er like mange som tror den skal opp som ned. Hva du hrer, avhenger av hvem du lner ret til.

Vi tror derfor at det er like stor sjanse for at man taper som tjener p fastrente i dag. Men: Ved kartlegge det absolutte nullpunkt for flytende rente, har vi pvist strrelsen p nedsiden i fastrenteveddemlet. Oppsiden er jo i teorien ubegrenset. Den flytende renten har ingen vre nullpunkt.

Det eneste objektive mlet p om fastrenten er gunstig er sammenligne med historisk fastrente utfra den enkle tankegangen: Jo nrmere renten er det absolutte nullpunkt, desto bedre. Dermed er nedsiden svrt begrenset i dag.

Dersom du vurderer binde, br du velge fem rs binding, eventuelt tre r. Ti rs renten er for hy. Men binder du renten fordi du ikkke har rd til alt for stor renteoppgang, br du binde den p minst fem r.

Det beste pne alternativet for alle med flytende rente, har n en effektiv rente fra 2,7 prosent. Tre rs fastrente fra 2,35 prosent, fem rs fastrente fra 2,6 prosent. 10 rs fastrente har en effektiv rente fra 3,3 prosent.

Smarte Pengers oversikt over beste flytende boliglnsrenter., og de beste fastrentelnene.

Dette boliglnet skal du aldri, aldri ta i mot


Boligln i utenlandsk valuta gir hy risiko mens den forventede gevinsten er et sted mellom negativ og null.

Av: Geir Ormseth, redaktr Smarte Penger

Har du overnaturlige evner, er dette boliglnet for deg. Alle andre, kanskje bortsett fra Snsamannen, br holde seg langt unna.

Valutaln er boliglnet fra bakvendtland. Likevel velger mange nordmenn knytte valutarisiko til boliglnet. Gjennomsnittlige forventet gevinst over tid er null, alt man sitter igjen med er risiko. Enhver bedrift forsker unng valutarisiko (etterstreber inntekter og kostnader i samme valuta), bedrifter betaler faktisk for unng valutarisiko. Noen boliglnskunder velger det motsatte, gjerne gjennom anbefaling fra banken.

Tannleger, bedriftsledere og andre oppegende folk tror virkelig at de vet mer om valutamarkedet enn de tusenvis av aktrene som gjennomanalyserer de samme valutaer hver bidige arbeidsdag, som i lpet av sekunder fanger opp en tusendels feilprising av sveitserfrancen.


Kronens svekkelse siste halvr har svidd fingrene til dem med valutaln som boligln. Mange fikk kt gjelden med en halv million kroner i lpet av f dgn da sveitserfrancen styrket seg mot norske kroner. Kronekollapsen synliggjorde ufornuften. Men valutaln er like idiotisk om alt hadde vrt motsatt, at kronen i stedet styrket seg og barberte lnesaldoen i Sveits. Da kunne kanskje din nabo ha lent seg over hekken med valutalnet sitt og lagt ut om hvor smart dette var, alt hva han forsto av mekanismene i valutamarkedet, at han meget tidlig skjnte at sveitserfrancen bare mtte svekke seg mot norske kroner, mens du flte deg dum og misunnelig. Men det har du ingen grunn til.

Tannleger, bedriftsledere og andre oppegende folk tror virkelig at de vet mer om valutamarkedet enn de tusenvis av aktrene som gjennomanalyserer de samme valutaer hver bidige arbeidsdag, som i lpet av sekunder fanger opp en tusendels feilprising av sveitserfrancen.

Stttet opp av overbevisende resonnementer gr man inn i valutaveddeml, men glemmer at i andre enden av veddemlet er en investor med stikk motsatt posisjon, som har minst like overbevisende resonnementer for at valutaen skal g i motsatt retning av det du tror p. Dessuten er motparten betydelig mer profesjonell enn en tannlege fra Hnefoss.

I realiteten spaserer man inn i kasinoet i Las Vegas, slr seg ned ved bordet med de profesjonelle pokerspillere med mrke briller, i den tro at man skal g ut derfra med gevinst. Valutaln er rett og slett drskap. Men ogs bankene, srlig SR-Bank i Stavanger, m ta p seg noe av ansvaret for prate valutaln p kundene sine. Er du blitt varmt anbefalt et valutaln, br du klage til Finansklagenemnda.

Utallige underskelser av ekspertenes treffprosenter i valutamarkedet finnes. Resultatet viser en treffprosent p 50,0 prosent. Like bra treffprosent som kron og mynt alts. Dessuten beveger valutamarkedet seg i flokk. Det er like vrient som forutse retningsforandringen til en flokk str. Et eksempel p hvor umulig det er se dette i forkant: I desember anbefalte DNB sveitserfranc for dem som nsket valutaln. Sveitserfrancen skal svekke seg uttalte DNBs ekspert. Bare tre uker senere var sveitsefrancen opp 15 prosent. Et boligln p 3 millioner var plutselig blitt 450.000 kroner dyrere.

Flere r tilbake da norske renten l 7-8 prosent hyere enn i Japan og Sveits stilte man i det minste noen hestehoder foran p startstreken i valutaveddemlet. I dag er ogs de norske rentene lave, nesten like lave som i nevnte land. Valutaln har hyere kostnader enn vanlig boligln i norske kroner. Etter kostnader er derfor renten omtrent lik mellom Norge og andre lavrenteland. Alt kunden da str igjen med er valutarisiko.

Det er to egenskaper som kan gi gevinst med valutaln (men som ikke gjr det):

  • Renteforskjellen
  • Valutakursen

Renteforskjellen kan, om man har flaks, gi en fortjeneste.Man satser p at man vet noe som markedet ikke har skjnt. Man spiller mot konsensus i markedet. I valutamarkedet er rentedifferansen mellom land allerede priset inn i valutakursen, det er priset inn at valutaen skal styrke seg tilsvarende rentedifferansen slik at rentegevinsten blir spist opp. Ved satse p at det likevel ikke skjer, satser man p at det snr p 17. mai. Det kan skje, men det er ikke det mest sannsynlige.

Valutaln gir hy risiko mens den forventede gevinsten er et sted mellom negativ og null. Alle med fartstid i finansmarkedet vet at man skal ske det motsatte, man skal maksimere avkastningen til laveste mulig risiko, f betalt for risikoen.

Valutakursen er et null-sum-spill. Som nevnt over skal kursen rette seg etter renteforskjellene. I det korte bilde gir den likevel store svingninger som avviker fra rentedifferansen. Svingningene kan gi store gevinster og tap. Men det hele er uansett et null-sum-spill (fr kostnader). Det er nemlig ingen verdiskapning i valutaen slik det er i aksjemarkedet. Aksjekurser skal derfor stige i det lange lp. Men valutaveddeml er et veddeml hvor den ene parten tror p en valutakurs og motparten tror p det motsatte. Den som treffer fr gevinsten som tilsvarer tapet til motparten. Du satser p svart i ruletten, mens andre spiller p rdt. Det kan vre artig p danskebten, men ikke med boliglnet.

Du kan lese mer om valutaln her.

Historiske valtutakurser
Se hvordan valutakursene har svingt de siste 20 rene.

Valutalnkalkulator
Her ser du hvordan endringer i valutakursene pvirker lnekostnaden for valutaln.