hits

Forbruker

- Pengeinnsamlerne hvor hjertet banker varmt for sin nye Audi og villa i Holmenkollen


Bilder av flyktningetragedien i Middelhavet har gjort nordmenn srbare for innsamlere som er mer opptatt av egen fortjeneste enn de lidende.


Av: Geir Ormseth, redaktr i Smarte Penger

Bilder av syriske flyktninger som skyller i land p greske strender har vekket omtanken og velviljen i oss - eller gjort oss svake, slik profittjegere ser det.

Mange nsker hjelpe, mens noen f bruker andres ulykke som middel til berike seg selv. Vi har hrt historiene om de kyniske bakmennene som sender flyktningene til sjs i overfylte vaklevorne farkoster til blodpriser. Men ogs her hjemme finnes lurendreiere som skyver de lidende fremfor seg for lettere samle inn penger - til seg selv.

Ogs Forbrukerombudet gikk nylig ut advarte:

- Det er dessverre ikke alle som samler inn penger til gode forml som er serise, sa forbrukerombud Gry Nergrd tidligere denne uken.

Fritt frem for velledighetsryttere
Det norske lovverket er helt fravrende for innsamling til velledige forml. Det er fritt frem for hvem som helst starte innsamling. Bladet Kapital har i en rrekke avkledd flere userise pengeinnsamlere, som flotter seg med villa i Holmenkollen, garasje med dyre biler og hvor mellom 90 og 100 prosent av de innsamlede midlene dessverre har forsvunnet i lnnskostnader. Det er dyrt drive innsamling m vite.

Kostnaden som spiser av de innsamlede midlene er tross alt prisen p tjenesten, men den er det fullt lovlig skjule.

Uten et lovverk er innsamlingsbransjen en ledig nisje for forretningsfolk som aldri har ftt sving p sakene p rlig vis. Lidende syriske flyktninger eller rumenske barnehjemsbarn er et produkt de fleste evner selge. Salgskorpset spiller p folks samvittighet. Og srlig er eldre en mlgruppe som ofte lar seg presse og som de userise srlig retter seg mot.

Sjekk alltid om organisasjonen er godkjent av Innsamlingskontrollen
Du br derfor alltid sjekke om organisasjonen er godkjent av Innsamlingskontrollen.Det er nemlig fritt frem st utenfor Innsamlingskontrollen for de som er userise.

Her finner organisasjonene som er godkjente av Innsamlingskontrollen.

For kunne godkjennes, m organisasjonen blant annet oppfylle krav til regnskap og ekstern kontroll. I tillegg forplikter de registrerte organisasjonene seg til gi minst 65 prosent av de innsamlede midlene til det angitte formlet.

Str ikke selskapet oppfrt p godkjent-listen har du to valg: Enten styre unna, eller forske sjekke opp i hvorfor det ikke er oppfrt.

Men finner du ingen overbevisende forklaring p hvorfor selskapet er fravrende p listen, br du styre unna. Du br ogs vre kritisk til en forklaring fra en bssebrer eller telefonselger. Husk at userise innsamlere gjerne har forberedt salgskorpset med en tilsynelatende troverdig forklaring p hvorfor de ikke er p listen. Det kan vre bedre gjre et sk p selskapet p internett.

Flyktninghjelpen (Jan Egeland) str ikke p listen, men er utvsilomt en verdig mottaker for hjelpe flyktningene.

Skattefradrag for gaver til velledige forml.

G gjerne inn p nettsiden til organisasjonen du nsker gi penger til. Finn kontonummeret der og overfr i nettbanken. Da forsvinner minst mulig i administrasjon.

Et paradoks at forbrukerrettighetene er svakest for de svakeste
Bruker du penger p en brdrister er du som forbruker godt beskyttet av det norske lovverket, som sikrer at du fr det du betaler for. Tilsynsmyndigheten er raske til sl ned p feilinformering. Kundene skal ha et korrekt beslutningsgrunnlag.

Paradoksalt nok begrenser forbrukerbeskyttelsen seg til penger hvor formlet er egennytte. Nr vi bruker penger til andres nytte, alts veldedighet, finnes det ingen lovbestemmelser i Norge som direkte regulerer hvordan en pengeinnsamling skal foreg. Det er ingen offentlig kontroll av innsamling. Kostnaden som spiser av de innsamlede midlene er tross alt prisen p tjenesten, men den er det fullt lovlig skjule.

En useris aktr kan holde seg utenfor Innsamlingskontrollen ha la lnnskostnadene spise opp mesteparten eller alle de innsamlede midlene. Helt lovlig.

I dag kan du kjpe lodd over telefon til 200 kroner, mens bare 20 kroner kommer formlet til gode. Et lovverk burde ha plagt selskapet informere om andelen som forsvinner til kostnader, basert p revisorgodkjent regnskap fra fjorret, eller snitt siste 2-3 r. Hvem ville takket ja til et lodd til 200 kroner dersom selgeren informerte om at bare 20 kroner gikk til barnehjemsbarna i Romania? Ingen! Og det er bevist godt nok for at handelen er gjort p feilaktige vilkr. Forutsetningen fra giveren er at mesteparten av gaven skal tilfalle formlet.

Dersom kostnadsandelen synliggjres, vil naturlig de userise falle fra. Kanskje noen organisasjoner som er sm og derfor driver ineffektivt ogs faller fra, at strre gjennomsiktighet gir frre og strre organisasjoner. Det er i s fall et gode da det senker kostnadene, akkurat som i alle andre bransjer som graviterer mot strre og mer kostnadseffektive bedrifter.

Her reserverer du deg mot telefonsalg.

Det kan tenkes at noen forml mister pengesttte dersom noen faller fra. Men da m man se p helheten. Andre organisasjoner med lavere kostnader overtar slik at mer penger kan fordeles til de gode formlene.

Innsamlingskontroller advarer mot disse
Innsamlingskontrollen har en OBS-liste p nettsidene. Den blottlegger organisasjonene som stritter i mot penhet omkring kostnadene og fordelingen av pengene.

Dette sier Innsamlingskontrollen om OBS-listen:

Det ligger innenfor Innsamlingskontrollens forml bevisstgjre givere samt advare mot mulige userise innsamlinger og organisasjoner. Vi har i trd med dette valgt etablere en OBS-liste over organisasjoner hvor det har fremkommet negative opplysninger av ulik grad.

Her er obs-listen, organisasjoner det advares mot.

Jovisst beskytter EU den lille mann mot kapitalistene

ES-avtalen har antagelig gitt norske forbrukerne et enklere liv. Bildet viser EU-parlamentet.

Kjendiser fra venstresiden nsker norsk utmeldelse fra EU, dvs oppsigelse av ES-avtalen. Men det er jo nettopp vanlige folk som drar mest nytte av EU.

AV: Geir Ormseth, redaktr i Smarte Penger

Medievennlige EU-reguleringer av byde agurker, litt gjeldskrise langs Middelhavet og en irriterende EU-kontroll av bilen skygger for mye av den gode jobben EU gjr for norske forbrukere.

Norge har et pragmatisk medlemskap til EU. Bortsett fra fisk og landbruk er vi fullverdige medlemmer og innfrer alle vedtak som vedtas. Men vi har ikke stemmerett. Ingen parlamentarisk innflytelse (ganske ironisk egentlig nr Nei-sidens seier i 1994 var tuftet p ikke avst suverenitet. Men nok om det).

Gjennom vrt medlemskap har EU gitt norske forbrukere bedre rettigheter p bekostning av bedriftenes markedsmakt. EUs filosofi kan enkelt oppsummeres slik, inspirert etter USAs markedsmodell:

Markedet skal ha vide friheter slik at private aktrer fritt kan utvikle de beste produktene til de laveste kostnadene. Men i andre enden skal staten ha et meget sterk tilsynsmyndighet. Tilsynsmyndighetene skal srge for at ingen bedrifter bygger opp for stor markedsmakt og at priser og kvalitet skal vre enkelt sammenligne for forbrukeren. Bedriftene skal alts konkurrere om forbrukernes gunst.

Svrt mye har EU gjort for bedre styrkeforholdet mellom den svake part, forbrukerne og de slemme kapitalistene.

Billigere mobildata og mye mer

Her har jeg laget en liste med eksempler p forbrukervennlige tiltak fra EU, basert p min hukommelse:

  • Inngripen mot misbruk av markedsdominans. Blant annet har EU slss mot store amerikanske multinasjonale selskaper som Microsoft, Google og MasterCard.
  • Rettigheter til benytte bilverksted i utlandet og at garantien da skal telle
  • Enhetsprisene (pris pr kg, cl, etc) gjr det enklere finne korrekt pris i butikken (kan ikke lenger lure forbrukeren med stor innpakning)
  • Rettigheter ved forsinket fly. Bare 3 timers forsinkelse kan gi 3.500 kroner i kompensasjon.
  • Standardiseringer av fabrikkdata. F.eks kollisjonstest av biler, tester av varmepumpe, etc.
  • Miljmerking av elektronikk
  • Matsminkedirektivet
  • Krav til hva som er lov pst i reklame for kosttilskudd
  • Stykrav til bildekk
  • Tiltak mot skattejuks over grensene
  • Kollisjonstesting av biler
  • Pristak for mobilbruk i EU. I dag er pristak innfrt. I 2015 senkes pristaket ytterligere, mens det i 2016 skal vre samme priser p mobildata i Norge som i EU
  • Regler for spareprodukter. EUs regler har reddet mange kunder unna overprisede og innflkte spareprodukter
  • Nye feriedager dersom syk i ferien. Fr mtte du vre syk i minst 6 dager. EU bestemte at du skal f ny feriedag allerede etter bare en dag syk
  • Varedeklarasjon, spore innholdet i vare,
  • Nordmenn slipper veksle mellom ulike valutaer innenfor euro-unionen
  • Standardisering av produkter
  • Helsetrygdekort gjr at du kan benytte helsetjenestene i alle EU- og ES-land til offentlige takster.
  • EU-domstolen sikrer norsk pappa-perm. Les mer.
  • Krav til kvalitet p drikkevann og badevann
  • Krav til sikkerhet p fly
  • Krav til dyrevelferd
  • Vern mot diskriminering i arbeidslivet

Norge kunne vel laget forbrukervennlige regler selv. Eller?

Norge utvikler naturligvis eget lovverk. Men det er tvilsomt om hestehandelspregde norske politikere ville ftt til det samme som EU. En sterk og koordinere aktr har strre gjennomslagskraft enn om ethvert EU-land skulle sitte p sin tue lage regler. EU kritiseres for ressursbruken. Men om samtlige land skulle finne opp kruttet selv, blir ressursbruken antagelig betydelig strre.

Flertall i EU-parlamentet tvinger gjennom vedtakene. Ofte forhandles det seg frem til enighet mellom landene. Deretter iverksettes direktivene, dog med tilpasninger til det enkelte land. For eksempel har det norske vinmonopolet overlevd EUs krav til fri konkurranse.

P noen omrdet er norske forbrukerrettigheter bedre enn EUs. Her er to eksempler, og vi har ftt beholde begge. I Norge er det fem rs klagerett p forbruksvarer som er ment vare i minst fem r (hvitevarer, bil, etc). Det er bedre enn EU. Og norske bankkunders innskudd er sikret opp til 2 millioner kroner i Bankenes sikringsfond, som er betydelig bedre enn EU.

Mer info p smartepenger.no:

Kjpsrettigheter i Norge

Her ringer og surfer du billigst i EU

Pusher samme gamle meningslse tilleggsprodukter, men i ny innpakning


Det er ekstremt dyrt forsikre ett og ett produkt gjennom trygghetsforsikring. Skulle du gjort det samme med resten av tingene dine, ville du betalt minst 50.000 kroner i ret i forsikringspremier.

Av: Geir Ormseth og Rune Pedersen, Smarte Penger.

De skalte trygghetsforsikringen har ftt sin fortjente dose kjeft. Elektrokjedene har derfor lagt om markedsfringen, eller rettere sagt tilpasset seg det faktum at kundenes har ftt kt kjennskap til forsikringenes svakheter.

Tidligere profiterte butikkene p at kundene ikke var oppmerksomme p at forbrukerkjpsloven, innboforsikringen og reiseforsikringen dekket de fleste hendelsene produktene kunne rammes av.

Kjedenes nye grep er fremstille trygghetsforsikringens dekningsomfang til vre mye strre enn forsikringene og lovverket som du allerede beskyttes av.

Kjedene viser deg oversiktlige sammenligningstabeller hvor de forsikringene du har fra fr av naturligvis str til stryk, mens trygghetsforsikringen skinner i all sin prakt.

Trygghetsforsikringene og trygghetsavtalene fremstilles svrt skjevt, enten du handler elektronikk i nettbutikker eller i varehusene.

Det elektrokjedene ikke forteller deg

I deres sammenligning viser elektrobutikkene at trygghetsforsikringen har ingen eller lav egenandel, mens innboforsikringen din har egenandel.

Utsagnet er for s vidt korrekt, men her tilbakeholder de et svrt relevant poeng. Dersom huset ditt brenner ned, utsettes for tyveri eller vannskade (sprukket ledning, lekkasje fra tak, etc. Og alts ikke velte et glass med vann), vil forsikringsoppgjret inneholde flere eiendeler enn bare hrfneren du kjpte p Elkjp. Dermed utlses egenandelen uansett. Hrfneren fra Elkjp vil ikke pvirke egenandelen. pst at du sparer deg egenandel ved brann, tyveri og vannskade er utspekulert ordbruk.

Elektrokjedene reklamerer ogs med at trygghetsforsikringen gjelder i hele verden, mens dine private forsikringer ikke gjr det. Innboforsikringen gjelder naturligvis ikke nr du er p ferie p Kypros, men reiseforsikringen gjelder i utlandet. Og den er i de fleste tilfellene uten egenandel.

Enkelte kjeder argumenterer med at trygghetsforsikringen gir deg rettigheter etter at garantien er utlpt. Ogs dette er tkelegging av nedfelte rettigheter du har gjennom forbrukerkjpsloven. Ingen av forsikringene gjelder lengre enn det som er dekket av forbrukerkjpsloven. Derfor er garanti-argumentet helt betydningslst.

Forbrukerkjpsloven gir deg muligheten til reklamere p varen i to eller fem r, avhengig av hva slags produkt det er snakk om. Dersom det oppstr en feil p produktet ditt innenfor denne tidsrammen, har du krav p f en tilsvarende vare, eller gratis retting av feilen. Les mer om klage p varekjp her.

Ville kostet 50.000 kroner rlig trygghetsforsikre alle ting du eier

Det eneste trygghetsforsikringene kan gi deg som du ikke har, er forsikring mot uhell, at du mister TV-en i gulvet, kjleskapet velter, mobilen havner i sjen eller at hrfneren...tja...hva kan egentlig skje med den hrfneren.

Men du loppes av forsikre et og et forsikringsprodukt. Prisen blir ekstremt hy. Trygghetsforsikringene koster gjerne rlig 10 prosent av varens pris. Dersom du teller opp alle gjenstander du eier som kan utsettes for uflaks, belper verdiene seg til minst 500.000 kroner. Skulle du trygghetsforsikret alle disse en og en, til 10 prosent av prisen rlig, hadde det kostet deg 50.000 kroner rlig!!!

Jevnlig inntreffer uhell p dine ting, for eksempel sles det rdvin p teppet, glemmer tmme vannet ut av hytrykkspyleren slik at frosten tar den, jakken til 4.000 kroner revner mot en skarp kant, du drar i rullegardinen slik at den ryker, setter deg p 1.000-kroners solbrillene, gressklipperen kjrer p en stein, ungene velter en lampe. Alt dette skjer gjennom livet, men begrenser seg likevel til noe f hendelser. Uhellene for hvert produkt inntreffer svrt sjeldent. Og beviset for det er at det aldri ville ha lnt seg forsikre samtlige av dine eiendeler for 50.000 kroner i ret.

I det lange lp vil trygghetsforsikring fordyre livet ditt. Enhver forsikring er ikke annet enn et spleiselag hvor de som ikke rammes betaler for dem som rammes. Men i tillegg dekker medlemmene inn kostnadene og fortjenesten til forsikringsselskapet og elektrobutikken, samt svindel. Nr iPhone lanserer ny modell, ker uhellene pfallende. De rlige kunder betaler naturligvis ogs det gildet.

Forsikring er derfor ikke et null-sum-spill. Forsikringskundene vil i sum alltid betale inn mer enn de fr utbetalt.

Forsikringens prinsipp er at du skal kunne kjpe deg fri fra konsekvenser du ikke tler, f.eks at boligen brenner ned. Derfor er det fornuftig at forsikringen over tid fordyrer boligen litt. Men betale for unng konsekvensen av at et strykejern til 800 kroner skal delegges av et uhell, er tragikomisk.

Smforsikringer er forsikring mot irritasjon. Og der er svrt dyrt. Elkjedene spiller p vr iboende angst mot hendelser som kan sette oss i drlig stemning. I det lange lp er det betydelig billigere tenke pytt, pytt, og kjpe nytt produkt eller reparerer det for egne penger.

(Det finnes ett unntak. Disse forsikringen skiller ikke p personlige egenskaper. De koster det samme om du er en klne eller petimeter. Vet du at du ofte mister en mobiltelefon i vannet eller gulvet er en slik forsikring mer verdt. Det er vel ogs mer sannsynlig at en 15-ring har et uhell med mobiltelefonene enn en 60-ring.)

Vanvittig at jeg kan bestille en USB-kontakt fra Kina til 10 kroner uten betale frakt

Nettbutikker med fri frakt er i dag nrmest et smutthull som neppe kan vare evig.

Av: Geir Ormseth, redaktr Smarte Penger.

Jeg bestilte selvsagt min nye USB-kontakt fra Kina for 10 kroner siden frakten er gratis. Og jeg slipper bde tollbehandling og moms. Men egentlig er det jo ganske vanvittig.

Kinesiske lagerarbeider plukker frem min USB-kontakt, pakker den, videre fraktes den til flyplassen (eventuelt skip), lastes p flyet, etter diverse mellomlandinger lastes den av p Gardermoen, kjres med Postens biler til sorteringsanlegget, fraktes derfra til mitt lokale postkontor, hvor jeg henter den ut. Og fortsatt betaler jeg bare 10 kroner for USB-kontakten!

Dette er jo slsing med ressurser, tenker du. At ingen skal ta seg betalt for all jobben med frakte varen fra Kina til Nesodden? Hvem tar egentlig regningen?

Internett var ikke oppfunnet da den internasjonale Post-avtalen ble inngtt

rsaken til at en kinesisk nettbutikk kan sende en USB-kontakt til Norge uten ta betalt for frakten ligger i en eldgammel avtale, den skalte Verdenspostkonvensjonen, som ogs Norge er en del av. Det er Union postale universelle, Verdenspostforeningen, som str bak avtalen.

I utenlandske nettbutikker med gratis frakt kan du alts handle varer for inntil 350 kroner uten toll og moms.

Hensikten den gang avtalen ble inngtt var gjre det mulig for fattige land sende post til et hykostland som Norge. Avtalen ble laget fr internetts tidsalder. I dag utnyttes den for fullt av globale nettbutikker. Regningen for frakten m medlemmene betale i etterkant, blant annet Posten Norge.

Vinnerne er nettbutikker i lavkostland som har svrt lav porto siden disse var definert som fattige land da avtalene ble inngtt.

Fraktkostnadene fra utenlandske nettbutikker i lavkostland er derfor svrt lave, og enkelte nettbutikker har faktisk gratis frakt. For eksempel er den store kinesiske nettbutikken dealextreme.com uten fraktkostnader (hvor jeg bestilt pakken). Butikken er en form for verdens strste Clas Ohlson butikk. Ogs nettbutikken lookfantastic.com har gratis frakt. Butikken selger kosmetikk, etc.

Fraktfrie nettbutikker er blitt ekstra gunstige med de nye norske reglene

De nye norske reglene for netthandel fra utlandet hevet den tollfrie grensen til 350 kroner, men samtidig ble fraktkostnadene innlemmet i handlebelpet. Nettbutikker som tilbyr fraktfri levering er derfor mer attraktive enn noen gang.
I utenlandske nettbutikker med gratis frakt kan du alts handle varer for inntil 350 kroner uten toll og moms.

  • Gammel regel: Handel inntil 200 kroner er tollfritt. Frakt holdes utenfor handlebelpet.
  • Ny regel i 2015: Handel inntil 350 kroner er tollfritt, men frakten inkluderes i handlebelpet.

Med tollfri grense p 350 kroner menes at du slipper norsk merverdiavgift p varen og gebyr for tollbehandling (140 kroner inntil verdien for 3.000 kroner). Utenlandsk merverdiavgift er i de fleste tilfeller lagt p prisen i den utenlandske nettbutikken og er gjerne lavere enn i Norge.

Enkelte nettbutikker tilbyr refusjon av moms p kosmetikk. Det vil vre opplyst i nettbutikken.

Eksempel med de nye reglene:

Varen + frakt koster 350 kroner: Du betaler da null i norsk mva og null i fortollingsgebyr. Varen koster deg derfor kun 350 kroner (p grunn av valutakursenes bevegelser br du ikke satse p treffe akkurat p det tollfrie belpet, men legge deg litt under).

Varen + frakt koster 351 kroner: Du betaler da bde mva og fortollingsgebyr: 351 x 25 % = 88 kroner. Fortollingsgebyret utgjr 140 kroner. Totalt vil varen koste: 351 + 88 + 140 = 579 kroner.

Den ene kronen fordyret varen med 65 prosent!

Valutakursen

Det er Tollvesenets egne valutakurser som gjelder.Valutakursene finner du her. Tollvesenet legger til grunn valutakursen som gjelder p det tidspunktet de mottar pakken. Valutakursen kan derfor ha endret seg i din disfavr slik at verdien p varen(e) har bikket over grensen. Det eneste du kan gjre for sikre deg mot dette er ikke legge deg for tett inntil grensen. Legg inn en viss sikkerhetsmargin. I fraktfrie nettbutikker lnner det seg ogs stykke opp handelen slik at hver forsendelse holder seg innenfor 350-kroners-grensen.

Svakere klagerett

Du kan klage p vanlig mte ved kontakte nettbutikken om det er feil p varen. Men har det gtt en stund, br du dempe forventningene. Norge har en av verdens beste forbrukerbeskyttelse gir du fra deg nr du handler fra utlandet. S jeg bestiller ikke ny LED-TV fra Kina, men USB-kontakter, LED-prer og annet elektro-snadder, kjper jeg gjerne.

Importkalkulator for netthandel
Smarte Pengers kalkulatoren beregner hva du m betale i toll og mva p det som er vanlig privatimportere.

Andre artikler fra Smarte Penger om toll: Dette er taxfree kvoten i dag.