hits

Skatt

Dette har du krav p i feriepenger

Feriepenger er trekkfrie - ikke skattefrie (foto: Pixabay.com).


I juni fr de fleste av oss feriepenger. Slik beregner du hvor mye du har krav p.

Alle som er ansatt et sted har etter ferieloven krav p feriepenger. Det er ogs anledning til ta med bestemmelser om dette i tariffavtalen. Opptjeningsret er kalenderret fr ferieret. Grunnlaget for feriepengene du skal ha utbetalt ser du av lnns- og trekkoppgaven for 2015.

Det blir ofte fremstilt som om feriepengene er noe som kommer i tillegg til den vanlige lnnen. I praksis ertstatter feriepengene julilnnen for de fleste. Det som er ekstra er bortfallet av skattetrekket. Fr du 50.000 kroner i feriepenger og betaler vanligvis 30 prosent i skatt, fr du egentlig 15.000 kroner ekstra. 

Grunnlaget for feriepenger er det kan defineres som arbeidsvederlag. Fast godtgjrelse som utbetales uavhengig av feriefravr er ikke med i grunnlaget. Pslag i inntekten for firmabil er for eksempel ikke med i grunnlaget. Det er heller ikke feriepengene som blir utbetalt.

Det skal beregnes feriepenger av bonus og prestasjonsbasert lnn nr dette er et resultat av personlig arbeidsinnsats. Dette gjelder ogs for bonus basert p selskapets resultat. Det er bare nr bonus er helt uavhengig av arbeidsinnsats at feriepenger ikke skal utbetales.

Bestemmelser om feriepenger finnes i ferieloven. Det er ogs anledning til ta med bestemmelser om dette i tariffavtalen.

Du fr ikke feriepenger av trygd og pensjon, den utbetales i stedet i tolv mneder.

Frilansere og oppdragstakere har heller ikke rett til feriepenger. rsaken til det er at de ikke er arbeidstagere.

Feriepengerkalkulatoren

Feriepengekalkulatoren gir deg tre beregninger:

  1. Hvor mye mottar du i feriepenger i r basert p fjorrets opparbeidede rettighet
  2. Hvor mye feriepenger du tjener opp ut fra rets inntekten
  3. Hvor mye mer du fr utbetalt i feriepenger enn i en normalmned

Regn selv med feriepengekalkulatoren.

Dette fr du

Grunnlaget for rets utbetalinger ser du av lnns- og trekkoppgave (e) fra 2015. Hvor mye du fr, avhenger av hvor lang ferie du har rett til.

Har du rett til ferie i fire uker og n dag, skal du ha 10,2 prosent i feriepenger av arbeidsvederlaget du mottok i opptjeningsret. Dette str i ferieloven. Ved utbetaling for feriemneden skal det da betales ut n mnedslnn pluss 1/26-del av mnedslnnen.

Hvis du har rett til fem ukers ferie er feriepengesatsen 12,0 prosent. Dette er en tariff-festet rettighet, og str ikke i ferieloven. Mnedslnnen blir i dette tilfellet feriepengene med et fradrag p 4/26-del av mnedslnnen.

Du fr ikke hyere rslnn selv om du fr 12,0 prosent i feriepenger i stedet for 10,2 prosent. Den rlige lnnen blir omtrent den samme, fordi du trekkes for mer ferie nr du er i 12 prosent-omrdet. Fordelen er at du fr den samme lnnen med fire dager ekstra ferie.

Grunnen til tillegget p 1/26 og fradraget p 4/26, er at arbeidstagere i gjennomsnitt arbeider 26 dager i mneden (ferieloven opererer med seks dagers uke). En mnedslnn tilsvarer dermed 26 dager.

I eksemplet under har vi satt opp et eksempel der feriepengegrunnlaget er 400.000 kroner. Dagens rslnn er 470.000 koner (39.167 kroner per mnd). Her har vi satt opp hva utbetalingene blir bde for de som har han rett til 10,2 prosent, og for de som har rett til 12,0 prosent.

Feriepengeberegning  Belp
Grunnlaget for feriepenger fra i fjor 400 000
rslnnen i dag 470 000
Feriepenger med 10,2 %  
Feriepenger 40 800
Pluss 1/26 av rets mnedslnn 1 506
Sum utbetaling 42 306
Feriepenger med 12,0 %  
Feriepenger 48 000
Minus 4/26 av mnedslnn 6 026
Sum utbetaling 41 974

Mer nr du er over 60

Arbeidstagere som fyller 60 r innen i lpet av ferieret har rett til n uke ekstra ferie. Dette medfrer at de skal ha 2,3 prosent ekstra feriepenger (totalt 12,5 prosent) i forhold til hva de ellers har krav p. Med fem ferieuker blir satsen 14,3 prosent. Den forhyede satsen gjelder ikke for inntekter ut over 6 G.

Ikke skattefritt - uten skattetrekk

Feriepenger utbetales uten at det trekkes skatt av det. Det betyr ikke at feriepenger er skattefrie. Feriepenger er ordinr lnn, og inngr i den ordinre lnnen som blir beskattet.

Den skatten du skulle betalt p disse pengene m du i stedet betale p de andre mnedslnningene. Siden det gjerne er halv skatt i november eller desember, betyr det skatten for 12 mneder betales p 10,5 mneder.

Hvis feriepengene utbetales i samme r som opptjeningsret, skal det trekkes skatt av dem.

Arbeidstakere over 60 r fr ikke utbetalt den siste ferieuken trekkefritt. P den uken trekkes det skatt.

Utbetaling

Feriepenger utbetales siste vanlige lnningsdag fr ferien. I loven heter det at du ikke har krav p f feriepengene utbetalt, selv om du m betale sommerens ferie p vren. Men det er intet i veien for at en smidig arbeidsgiver likevel utbetaler pengene.

Ferieloven tillater ikke at du fr feriepengene utbetalt som en del av mnedslnnen. Du har heller ikke rett til en vanlig mnedslnn i stedet for feriepenger.

Ved jobbskifte

Nr du slutter har du krav p f feriepengene sammen med siste lnning. Det skal da trekkes skatt av feriepengene.

Men du kan godt be arbeidsgiver vente med betale de ut til over rsskiftet. Da fr du de utbetalt uten forskuddstrekk. Men de inngr i skattegrunnlaget. Fordelen er at du betaler skatten et r senere.

Ved sykdom

Arbeidsgiver utbetaler feriepenger av sykepenger som er utbetalt i arbeidsgiverperioden (inntil 16 dager). Det samme gjelder for omsorgspenger for inntil 10 dager som er betalt av arbeidsgiver ved barns eller barnepassers sykdom.

Folketrygden utbetaler feriepenger av sykepenger for inntil 48 dager hvert opptjeningsr. I tillegg betaler trygden feriepenger av sykepenger som arbeidsgiver fr refundert fra trygden for arbeidstakere som er unntatt fra reglene om arbeidsgiverperioden ved barns eller barnepassers sykdom ut over 10 dager. Trygden betaler ogs feriepenger for inntil 12 uker (60 sykepengedager) av opplringspenger og pleiepenger ved barns sykdom.

For svangerskapspenger for arbeidstakere blir det betalt for inntil 64 dager av stnadsperioden.

Feriepenger og dagpenger

Det gis feriepenger p dagpenger nr du har mottatt dette i mer enn tte uker i lpet av kalenderret. Tillegget utgjr 9,5 prosent av brutto dagpenger som du har mottatt i opptjeningsret, og utbetales vanligvis i mnedsskiftet januar/februar ret etter opptjeningsret. Dette gjelder selv om dagpengeperioden avsluttes tidligere.

 

Se ogs:

Ferierettigheter

Kalkulatorer:

Feriepengerkalkulator
Sjekk hvor mye feriepenger du har rett til med denne kalkulatoren.

Feriekostnadskalkulator
Kalkulatoren sammenligner kostnadsnivet er i 37 land for typiske ferieutgifter.

Fra andre nettsteder:

Lovdata: Ferieloven

Forbruksln som egenkapital ved boligkjp

Foto: Geir Molden

Hvor ille er det bruke forbruksln for dekke egenkapitalkravet?

Skal du kjpe bolig m du ha 15 prosent i egenkapitalandel. Selv om du har rd til kjpe en bolig vil du ikke f finansiert boligen uten ha denne egenkapitalen. Men dette kan fravikes i noen tilfeller. De som har god betjeningsevne vil typisk vre de som fr dette. Spesielt hvis de er unge og har sikre jobber/utdannelse.

Hvis et par nsker kjpe en bolig til 3 millioner kroner, m de ha 450.000 kroner i egenkapital skal de flge kravet om 15 prosent egenkapital.

Den farlige mten finansiere boligen p

En mte finansiere denne boligen p er slik:

  • Boligln for unge innenfor 85 prosent av markedsverdi. Dette gir et ln p 2.550.000 kroner. Lnet har en rente p 2,0 prosent, og er avdragsfritt i 10 r.
  • Resten som et forbruksln p 450.000 kroner. Lnet har en nominell rente p 13 prosent, og en nedbetalingstid p 10 r. Effektiv rente p dette lnet vil vre 14 prosent.

Den mnedlige kostnaden p boliglnet er 4250 kroner. Forbrukslnet har et terminbelp p 6718 kroner (ink et termingebyr p 50 kroner). Samlet m de ut med 10.968 kroner i mneden.

Det farlige mten finansiere boligen p er ta opp et usikret ln (forbruksln) i stedet for et toppln med pant i bolig. Et toppln som finansierer delen av boligen fra 85 til prosent av markedsverdi, vil ligge hyere enn en normal boligrente.

Hvis topplnet hadde vrt finansiert med en rente p 5 prosent i stedet for 13 prosent, ville terminbelpet vrt ca 2000 kroner lavere. Etter skatt blir dette 1500 kroner per mned. Dette er alts kostnaden for finansiere seg dyrt med forbrukslnet. Men denne ekstrakostnaden vil g nedover etter hvert som topplnet nedbetales.

Budsjettet

Her har vi satt opp et budsjett ved hjelp av lynbudsjettkalkulatoren.

I dette har vi lagt inn forutsetningene nevnt ovenfor. I tillegg har begge et studieln p 300.000 kroner. Samlet har de da ln p 3,6 millioner kroner.

Med disse forutsetningene vil de f mnedlige lnekostnader p 15.063 kroner, nr studielnene legges til.

Levekostnadene er tatt utgangspunkt i SIFOs-satser, og kt dem med 25 prosent. De andre faste utgiftene har vi bare gjort forutsetninger om et normalt utgiftsniv. Det er ogs forutsatt at de sparer videre i BSU med full kvote.

  Per r Per mnd
Lnnsinntekt 1 500 000 41 667
Lnnsinntekt 2 500 000 41 667
Samlet skatt 237 639 19 803
Samlet netto inntekt 762 361 63 530
     
Lnekostnad:    
Renter nye ln 118 750 9 896
Avdrag nye ln 25 000 2 083
Renter eksisterende ln 12 000 1 000
Avdrag eksisterende ln 25 000 2 083
Sum lnekostnader 180 750 15 063
Levekostnader    
Mat og drikke 62 100 5 175
Klr og sko 21 000 1 750
Personlig pleie 16 800 1 400
Lek og fritid 26 400 2 200
Andre dagligvarer 4 200 350
Husholdningsartikler 5 550 463
Sum levekostnader 136 050 11 338
Andre kostnader:    
Bilutgifter (drivstoff, service, reparasjoner, vask ol) 50 000 4 167
Ferieturer (sommerferier, og andre ferier som storbyturer) 20 000 1 667
Forsikringer 10 000 833
Husleie/Fellesutgifter 36 000 3 000
Strm/annen energibruk 15 000 1 250
Telefon/mobil 10 000 833
Vedlikehold bolig 10 000 833
Tidsskrifter/abonnement 6 000 500
Uteliv (restaurant, kafe, kino ol) 15 000 1 250
Andre utgifter 15 000 1 250
Sparing i BSU 50 000 4 167
Sum andre kostnader 237 000 19 750
Sum kostnader totalt 553 800 46 150
     
Disponibelt (inntekt etter skatt, fratrukket alle kostnader) 208 561 17 380

Etter at alle kostnader er trukket fra har de igjen 17.380 kroner per mned. Dette gjr at de tler en rentekning godt. ker renten p boliglnet med to prosentpoeng, vil dette gi en kostnadskning p i overkant av 3.000 kroner (etter skatt).

Er det noe problem?

Hvis dette konomisk sett ikke er noe problem (som det ikke er i dette tilfellet), er sprsmlet om det er verdt 1500 kroner i mneden kunne kjpe bolig tidligere (egentlig 750 kroner i gjennomsnitt). 

Alternativet er leie. I forhold til markedsverdien koster dette gjerne i omrdet 4 til 5,5 prosent i forhold til markedsverdien. Forutsatt en leiekostnad p 4,75 prosent gir dette en mnedskostnad p nesten 11.875 kroner for en bolig til 3 millioner kroner.

Inkludert fellesutgifter (3000 kroner) vil dette paret likviditetsmessig da komme omtrent likt ut som med finansieringseksemplet ovenfor.

Det betyr at skal paret spare opp egenkapital ved siden av leie, blir summen av leie og samtidig spare mye hyere. Skal de spare opp 450.000 kroner p tre r, m de spare omtrent 12.000 kroner i mneden.

I dette tilfellet kunne de i stedet nedbetalt topplnet mye raskere enn 10 r. Med den renten som er forutsatt (13 prosent) er det god butikk nedbetale dette s fort som mulig.

Lntakere som kan ta 13 prosent p et ln som i praksis er toppfinansiering av bolig av lntakere med solid konomi har svrt liten tapsrisiko. Marginen p ln i dette segmentet er skyhy. Innlnskostnaden og forventet tap vil prosentvis ligge et sted p 3-tallet. Marginen vil i dette tilfellet ligge p over 10 prosentpoeng, som gir en superavkastning p egenkapitalen hos utlneren.

 

Les mer om forbruksln:

Forbruksln

Forbruksln eller kredittkort

Refinansiering av forbruksln

Kalkulatorer:

Forbrukslnkalkulator
Forbruksln er ln som gis uten noen form for tilleggssikkerhet. Det er derfor renten ogs er de hyeste blant vanlige ln. Vi har sett p lngiverne som satser spesielt p usikrede ln.

Kredittkortkalkulator
Her kan du finne ut hvilket kort som er best for deg. Legg inn dine egne forutsetninger for bruk av kortet, og se hvordan rangeringen av kredittkortene blir.

Lynbudsjettkalkulator
Med denne kalkulatoren kan du meget raskt sette opp et privatkonomisk budsjett. Kalkulatoren inneholder flere funksjoner. Den er tilkoblet en full skattemodul, den beregner levekostnadene etter familiesammensetningen, og den beregner ulike typer ln.

Sparing til egenkapital ved boligkjp
Kalkulatoren beregner hvor mye du m spare for n en gitt egenkapitalprosent til boligkjp.

Spare til frtidspensjon

Sparing til frtidspensjon er egentlig bare ordinr sparing, der tidshorisonten er kortere enn den er til pensjonsalderen.

Hvis du planlegger g av fr du er pensjonist, trenger du en frtidspensjon. Fr var dette ved 67 r, men n som det er valgfri pensjonsalder fra 62 r er det frre som sparer til et belp de skal ha utbetalt fr pensjonsutbetalingene starter. Men mange vil ha et tilleggbelp til pensjonen, eller spare opp til et visst belp.

Det er ikke noen spesielle spareprodukter som er spesielt tilpasset frtidspensjon. Her er det bare spare p den mest mulige fornuftige mten ut fra sparetiden, og hvilken risiko du br ta med sparingen.

For beregne hvor mye du trenger spare kan du bruke kalkulatoren Sparing til utbetalingsml. Her kan du variere mellom alle mulige sparelengder, utbetalingslengder, avkastningsforutsetninger og inflasjonsforutsetninger.

Frtidspensjon i tre r

Tabellen viser hvor mye du m spare for kunne ta ut 100.000 kroner i dagens pengeverdi hvert r i tre r. Skatt p avkastning (25 prosent) er trukket fra fortlpende. Inflasjonen er forutsatt til vre 2 prosent.

Med 5 prosent avkastning, og en sparetid p 20 r m du spare 1255 kroner i mneden. Da har du 100.000 kroner i dagens pengeverdi om 20 r. Skal du spare opp til mer eller mindre enn 100.000, blir sparebelpene forholdsmessige. Skal du spare opp til 50.000 kroner, blir sparebelpet halvert.

  Oppsparingsperiode
Rente 10 r 15 r 20 r 25 r 30 r
2,0 % 2 771 1 944 1 533 1 288 1 127
3,0 % 2 718 1 888 1 473 1 225 1 060
4,0 % 2 616 1 780 1 361 1 107 937
5,0 % 2 517 1 678 1 255 998 825
6,0 % 2 421 1 581 1 156 899 725
7,0 % 2 329 1 488 1 064 807 635
8,0 % 2 240 1 400 978 724 555

Oppsparing i forhold til lnn

Her har vi sett p hvor mye du m spare opp for n en rslnn.

Forutsetningen er at du skal spare p ordinr mte, det vil si at det belpet du sparer opp er vanlige sparemidler som du selv henter ut av sparekontoen. Det betyr at utbetalingen er skattefri, det er kun avkastningen som blir skattlagt som kapitalinntekt.

Nr du skal relatere sparingen i forhold til lnn m du frst beregne du sitter igjen med etter skatt.  Det er dette belpet du skal spare opp til for f en rslnn.

For beregne dette kan du bruke kalkulatoren Skatteberegning 2016.

Dette blir netto inntekt (avrundet) p tre forskjellige lnnsinntekter:

Fr skatt Etter skatt
500 000 360 000
700 000 480 000
1 000 000 650 000

Det er da forutsatt at det ikke er andre inntekter eller fradrag utover standardfradragene.

Skal du spare opp til en rsinntekt nr du har 700.000 kroner i rsinntekt, m du spare opp til 480.000 kroner.

Hvor mye du m spare avhenger da av avkastningen underveis, og hvor lang tid du har p spare det opp.

Her har vi tatt med tre forskjellige sparetider og to avkastningsforutsetninger.

Skal du spare opp til en rsinntekt p 700.000 kroner (480.000 netto), m du spare 3.110 kroner i 15 r med 2,5 prosent avkastning. Det blir 2.381 kroner hvis du oppnr en avkastning p 7 posent i perioden.

Banksparing til 2,5 prosent
Belp 10 r 15 r 20 r
360 000 3 325 2 332 1 839
480 000 4 434 3 110 2 452
650 000 6 004 4 211 3 320
Aksjesparing til 7 prosent
Belp 10 r 15 r 20 r
360 000 2 795 1 786 1 277
480 000 3 726 2 381 1 703
650 000 5 046 3 224 2 306

Men det er ulogisk at du skal f mer disponibelt etter oppsparingsperioden. Det er mer logisk at du sitter igjen med omtrent det samme bde under og etter oppsparingsperioden. Hvis du reduserer sparebelpet mer omtrent 25 prosent vil du sitte igjen med omtrent det samme. Dette avhenger av sparetiden og avkastningen.

Slik blir de mnedlige sparebelpene da:

Banksparing til 2,5 prosent
Belp 10 r 15 r 20 r
270 000 2 494 1 749 1 379
360 000 3 325 2 332 1 839
487 500 4 503 3 158 2 490
Aksjesparing til 7 prosent
Belp 10 r 15 r 20 r
270 000 2 096 1 339 958
360 000 2 795 1 786 1 277
487 500 3 785 2 418 1 729

Du m spare 2.332 kroner i mneden over 15 r for spare opp til en netto rslnn p 360.000 kroner, med 2,5 prosent avkastning. Med 7 prosent avkastning senkes sparebehovet til 1.786 kroner i mneden.

Les mer om hvor mye du m spare selv:

Hvor mye m du spare selv

S mye vokser et fast sparebelp til

S mye m du spare for n et sparebelp

S mye vokser et sparebelp til

Nr du vil ha et fast sparebelp utbetalt

Kalkulatorer:
P Smarte Penger finnes det en rekke forskjellige kalkulatorer som hjelper deg med forskjellige spareberegninger:

Sparing til utbetalingsml
Kalkulatoren regner ut hvor mye du m spare for f en viss sum rlig utbetalt. Beregningen tar utgangspunkt i at belpet skal vre i dagens pengeverdi.

Utbetaling av sparebelp
Kalkulatoren regner ut hvilken utbetaling du kan regne med fra et sparebelp.

Hvor mye m du spare
Kalkulatoren regner ut hvor mye du m spare for n et visst belp, et visst antall r frem i tiden.

Hva vokser et sparebelp til
Med denne kalkulatoren kan du regne ut hvor mye et fast sparebelp vokser til, og/eller se hva et startbelp vokser til.

Aksjefondsparingskalkulator
Se hvor mye et fast sparebelp i aksjefond stiger i verdi. Kalkulatoren tar hensyn til de spesielle skattereglene som gjelder for aksjefond.

Hvor mange r varer sparebelpet
Legg inn hvilket belp du vil ta ut per termin (r, halvrig, kvartalsvis eller mnedlig). Kalkulatoren regner ut hvor mange terminer/r det tar fr belpet er brukt opp.

Pensjonssparekalkulator
Kalkulatoren regner ut hvor mye du m spare nr du nsker en viss prosentandel av dagens lnn i pensjon.

Innskuddspensjon for ansatte
Her kan du se hvor mye innskuddet ditt i en OTP-ordning vokser til. Det vil alts si nr arbeidsgiveren din har en innskudds-pensjonsordning.

Meravkastningskalkulator
Kalkulatoren viser deg hvor store forskjellene blir i forventet avkastning med ulike spareportefljer.

Slik beregnes skatten din

Slik skattlegges lnnsinntekter, pensjonsinntekter og ufretrygdede.

Det er fire hovedgrupper av skatter for alle tre inntektstyper:

Toppskatt/trinnskatt og trygdeavgift beregnes direkte av lnn, pensjoner og trygd. Grunnlaget for beregning av skatt p alminnelige inntekt er etter alle fradrag (nettoinntekt). Grunnlaget for formuesskatten er av netto formue.

Pensjonsinntekter kan f et srskilt skattefradrag som kan redusere skatten til null. Det kan du lese mer om lenger ned.

Ufretrygd skattes som lnn

Fra 2015 er det ikke lenger noen forskjell p beskatning av lnnsinntekter og ufretrygd.

Til og med skatteret 2014 var trygdeavgiften lavere, det ble gitt et eget srfradrag for ufrhet, og ufretrygdede kom inn under reglene om skattebegrensning. Alt dette er opphevet fra 2015.

P noen omrder er det en tre rs overgangsordning. Dette kan du lese mer om her.

Trygdeavgift

Trygdeavgiften regnes av personinntekten din. Dette er en bruttoskatt, hvilke fradrag du har pvirker derfor ikke denne skatten.

Satsen er p 8,2 prosent i 2015 og 2016. For pensjonister er den 5.1 prosent 2015 og 2016.

Personer under 17 r og over 69 r skal bare betale 5,1 prosent i trygdeavgift p lnnsinntekt.

Det skal ikke betales trygdeavgift hvis inntekten er under 49.650 kroner i 2015 og 2016. Samlet trygdeavgift skal heller ikke vre mer enn 25 prosent av forskjellen mellom lnnsinntekten og 49.650 kroner. Har du en lnnsinntekt p 50.000 kroner, kan ikke trygdeavgiften vre mer enn 100 kroner.

Toppskatt

Toppskatten regnes av personinntekt. Det er det samme grunnlaget som trygdeavgiften. Denne skatten er blitt til trinnskatt i 2016.

Det spiller ingen rolle for toppskatten om det er lnns,- pensjons,- eller personinntekt fra nring.

Hvilke fradrag du har er uten betydning for utregningen av denne skatten.

Det er to trinn p skalaen. Laveste trinn har et innslagspunkt p 550.550 kroner i 2015, med en tilhrende skattesats p 9,0 prosent. Innslagspunktet p det hyeste trinnet er 885.600 kroner i 2015, med en tilhrende skattesats p 12,0 prosent).

Det er ingen forskjell mellom skatteklasse 1 og 2.

Personer bosatt i Finnmark og Nord-Troms betaler bare 7,0 prosent (ikke 9,0 prosent) p trinn 1. P trinn 2 betaler de det samme som andre.

Trinnskatt fra 2016

Fra 2016 erstatter trinnskatt toppskatten. Det er den samme typen skatt som toppskatten, men siden innslagspunktene begynner p et lavt niv kan den ikke hete toppskatt.

Innslagspunkt for trinnskatten for 2016:

Trinnene Sats
159 800 0,44%
224 900 1,7 %
565 400 10,7 %
909 500 13,7 %

Du betaler alts denne skatten innenfor hvert enkelt trinn. Har du en inntekt p 600.000 kroner betaler du 0,44 prosent og 1,7 prosent innenfor de to frste trinnene. Satsen p 10,7 prosent betaler du fra 565.400 kroner til 600.000 kroner.

I forhold til 2015 er de to verste innslagspunktene lnnsjustert. Det er de to nederste trinnene som er de nye trinnene.

Formuesskatt

Formuesskatt betales bde til stat og kommune. Grunnlaget for skatten er netto formue per 31.12.

Ektefeller har hver sine fribelp, men fribelpene kan overfres til ektefelle.

Dette er satsene:

Formuesskatt 2016  
Ugifte/Klasse2 Ektefeller Skatteprosent
Til kommunen:    
0 ? 1.400.000 0 -2.800.000 0,00%
1.400.000 og over 2.800.000 og over 0,70%
Til staten:    
0 ? 1.400.000 0 ? 2.800.000 0,00%
1.400.000 og over 2.800.000 og over 0,15%
Formuesskatt 2015  
Ugifte/Klasse2 Ektefeller Skatteprosent
Til kommunen:    
0 ? 1.200.000 0 -2.400.000 0,00%
1.200.000 og over 2.400.000 og over 0,70%
Til staten:    
0 ? 1.200.000 0 ? 2.400.000 0,00%
1.200.000 og over 2.400.000 og over 0,15%

Ektefeller fr alts doble kvoter. Samlet sett betaler de dermed ikke formuesskatt fr de har en nettoformue 2,4 millioner i 2015, og 2,8 millioner kroner i 2016.

Ulike fordelinger fr dermed ingen betydning for den samlede formuesskatten, bare hvem av ektefellene som fr formuesskatten utlignet p seg.

Skatt p alminnelig inntekt

Alminnelig inntekt kan ses p som en nettoinntekt, det vil si etter at alle fradrag er gjort. Satsen er 27 prosent i 2015, og 25 prosent i 2016.

Nr denne skatten beregnes trekkes det frst fra et personfradrag. Dette fradraget ser du ikke selvangivelsen. Fradraget er p 50.400 kroner i skatteklasse 1 i 2015, i 2016 p 51.750 kroner.

Et annet hovedfradrag er minstefradraget. Dette er i 2015 og 2016 p 43 prosent av lnnen. Det maksimale fradraget er 89.050 kroner i 2015, og 91.450 kroner i 2015. 

Her finner du oversikt over skattesatsene og fradragsbelp.

Skatteeksempler

Slik blir skatten p fire forskjellige lnnsniver. Her er det forutsatt at det ikke er andre fradrag enn minstefradraget. Gjelder for 2015.                                 

Lnnsinntekt 250 000 450 000 650 000 1 000 000
Minstefradrag 89 050 89 050 89 050 89 050
Alminnelig inntekt 160 950 360 950 560 950 910 950
Skatteberegning:        
Trygdeavgift 20 500 36 900 53 300 82 000
Toppskatt 0 0 8 951 43 883
Skatt p alminnelig inntekt 29 822 83 849 137 849 232 349
Sum skatt 50 349 120 749 200 100 358 232
Skatteprosent 20,1 % 26,8 % 30,8 % 35,8 %

Her finner du en oversikt over skatteprosenter p flere forskjellige lnnsniver.

Slik blir skatten i 2016, med trinnskatt i stedet for toppskatt:

Lnnsinntekt 250 000 450 000 650 000 1 000 000
Minstefradrag 91 450 91 450 91 450 91 450
Alminnelig inntekt 158 550 358 550 558 550 908 550
Skatteberegning:        
Trygdeavgift 20 500 36 900 53 300 82 000
Trinnskatt 713 4 113 15 127 55 292
Skatt p alminnelig inntekt 26 700 76 700 126 700 214 200
Sum skatt 47 913 117 713 195 127 351 492
Skatteprosent 19,2 % 26,2 % 30,0 % 35,1 %

Pensjonsinntekt

Pensjonsinntekter skattlegges ikke p helt samme mte som lnnsinntekter. Disse fr et eget skattefradrag (direkte i fra skatten) som srger for at lave pensjonsinntekter ikke beskattes.

Reglene gjelder for pensjonister og mottakere av avtalefestet pensjon (AFP).

Det maksimale skattefradraget er i 2015 inntil 30.800 kroner p pensjonsinntekter inntil 180.800 kroner. I 2016 er skattefradraget inntil 29.980 kroner p pensjonsinntekter inntil 184.800 kroner. P pensjonsinntekter p disse grenseverdiene vil dette skattefradraget tilsvare omtrent den skatten du egentlig skulle ha betalt, slik at skatten blir null.

Har du hyere pensjonsinntekt enn grenseverdiene, blir skattefradraget redusert med 15,3 prosent opp til en pensjonsinntekt p 273.650 kroner i 2015 (278.950 kroner i 2016). Deretter med 6,0 prosent. Effekten av reduksjonen vil frst vre borte nr pensjonsinntekten er 550.216 kroner i 2015 (538.554 kroner i 2016).

Hvis pensjonsinntekten er 1.000 kroner hyere (alts 181.800 kroner i 2015), blir skattefradraget redusert med 15,3 prosent av forskjellen (153 kroner. Skattefradraget blir dermed 30.647 kroner, og du betaler en skatt p 153 kroner.

Kapitalinntekter og formue har ingen direkte virkning p reduksjonen. Men kapitalinntekter kan ha indirekte betydning for ektefeller. Hvis den ene ektefellen skal betale en lavere skatt enn 30.800 kroner (29.880 kroner i 2016), vil det lnne seg fre kapitalinntekter p denne. I praksis vil kapitalinntektene vre skattefrie inntil skatten blir 30.800 kroner.

Strrelsen p det maksimale skattefradraget

For at de maksimale skattefradraget skal gjelde m tre forhold vre oppfylt:

  • Pensjonsgraden m vre 100 prosent
  • Du m ha mottatt pensjon i 12 mneder
  • Du m ha vrt bosatt i Norge hele ret

Det maksimale skattefradraget blir kuttet forholdsmessig i alle disse tilfellene. En pensjoneringsgrad p 50 prosent, seks mneders pensjonsutbetaling og seks mneders botid gir alle en halvering av skattefradraget. Dette blir da p maksimalt 15.400 kroner i 2015 (14.990 kroner i 2016).

Skatt p pensjonsinntekter

Her er det tatt med eksempler for 2015 og 2016 p fem forskjellige pensjonsniver. Det er forutsatt at det ikke er andre inntekter og fradrag enn minstefradrag.

Ved 150.000 kroner er skatten lavere enn det maksimale skattefradraget, slik at skatten blir null. For en pensjonsinntekt p 250.000 har skattefradraget sunket til 20.212 i 2015.  es mer om skattlegging:

Skatt p pensjonsinntekt
Slik skattlegges pensjonsinntekter.

Skatt p ufretrygd
Slik skattlegges ufretrygd.

Barn, skatt og selvangivelse
Aldergrensene for barn og selvangivelse. 

Skattesatsene
Oversikt over hvilke skattesatser og fradragssatser som gjelder.

Skatteprosenter
Dette er skatteprosentene p forskjellige inntektstrinn.

Skatteklasse
Les mer om hvilken skatteklasse du havner i.

Kalkulatorer:

Skatteberegning 2015
Kalkulatoren beregner skatten din for skatteret 2015. Gjelder for lnnsmottakere, ufretrygdede og nringsdrivende.

Skatteberegning 2016
Kalkulatoren beregner skatten din for skatteret 2016. Gjelder for lnnsmottakere, ufretrygdede og nringsdrivende.

Pensjonsskattekalkulator 2015
Kalkulatoren beregner pensjonsskatten din for skatteret 2015.

Pensjonsskattekalkulator 2016
Kalkulatoren beregner pensjonsskatten din for skatteret 2016.

Ikke glem disse fradragene

Foto: Morten Flaten


Ikke ta for lett p jobben med selvangivelsen. Sjekk om du har ftt med deg alle fradragene.

Frist for levering av selvangivelsen er kommende mandag (30. april), og det begynner dermed haste med ta den siste sjekken fr endelig levering.

Selv om du har levert, kan du levere om igjen hvis du nsker gjre en endring. Det er den sist leverte selvangivelsen som gjelder.

Noen fradrag er lett glemme

Det er kjedelig tape penger fordi du ikke har ftt med deg alle fradragene du har krav p. Og det er noen fradrag som er lettere glemme enn andre.

De fleste fradragene er ferdigutfylt p selvangivelsen, som for eksempel renteutgifter og minstefradrag. Men det er en del som kan mangle, og her skal vi se p noen av de fradragene som er lett glemme bort:

Les ogs:

40 tips som kan kutte skatten din

Alt du trenger til selvangivelsen

Barnepass

Du har krav p fradrag, dersom du har hatt barn (under 12 r) i barnehage, hos dagmamma eller p SFO.

Barnehager skal i utgangspunktet innrapportere hvor mye du har betalt til skattemyndighetene, men du br sjekke om dette tallet er riktig i selvangivelsen.

Du kan f maksimalt 25.000 kroner for ett barn, og ytterligere 15.000 per barn i tillegg. Tilsammen kan du alts f 40.000 kroner hvis du har to barn.

Fra 2014 kan man ogs trekke fra kostnader til fritidsordning for barn i idrettsforeninger og lignende. For at dette skal godkjennes m tilbudet vre rett etter skoletid, senest kl. 17.00. Det m vre pent for alle barn mellom 5 og 11 r. Kostnader til vanlige treningsaktiviteter i idrettslag senere enn dette klokkeslettet er ikke omfattet.

Bruk post 3.2.10

Les ogs: Les mer om foreldrefradrag

Boligutleie

Hvis du leier ut, og skattlegges for leieinntektene kan du trekke fra alle utgifter. Dette er utgifter til vedlikehold, kommunale utgifter, forsikring, mbelslitasje, strm reparasjoner og lignende.

Leieinntektene er skattefrie hvis du leier ut mindre enn halvparten av boligen. Leier du ut mer enn halvparten, er leieinntekten skattefri hvis belpet ikke er hyere enn 20.000 kroner.

Se ogs: Les mer om utleie i egen bolig

Utleieregnskapet frer du i skjemaet RF-1189.

Overskudd fres i post 2.8.2. Underskudd fres i post 3.3.12.

Enslige forsrgere

Fra og med skatteret 2013 ble ikke lenger enslige forsrgere lignet i skatteklasse 2. I stedet fr de et eget fradrag, som i 2015 er p 4.067 kroner per mned (48.004 kroner per r).

Dette fradraget skal vre forhndsutfylt p basis av opplysninger fra NAV. Er du enslig forsrger, og ikke ftt fradraget m du kontakte NAV.

Fagforeningskontingenten

Ikke glem fre opp fagforeningskontingenten. Hvis ikke denne blir trukket i lnnen, m du selv huske p fre opp fradraget. Du kan trekke fra inntil 3.850 kroner i fagforeningskontingent.

Bruk post 3.2.11

Gaver

Gaver til visse frivillige organisasjoner er fradragsberettiget, s lenge gaven er over 500 kroner. Gavemottakeren m ha gitt melding til Skattedirektoratet for at gaven skal bli godkjent. Du skal ogs ha ftt en bekreftelse p gaven. Hvis du ikke har ftt dette, m du ta kontakt med gavemottakeren.

Gaver til forskningsrelaterte institusjoner er ogs fradragsberettiget. Det er ingen nedre grense. Du m p legge ved kvittering som dokumentasjon.

Les ogs:

Gaver til frivillige organisasjoner

Gaver til vitenskapelig forskning

Bruk post 3.3.7

Pendlerfradrag

Har du pendlerstatus kan du ha rett p hye fradrag. Det er tre poster du har mulighet for trekke fra. Dette er kost (etter standardsatser), losji (dokumenterte utgifter) og reisekostnader (innenfor det vanlige reisefradraget). Her er et eksempel p kostnader du kan fre opp:

Post Forutsetning 2015
Kost 240 dgn * 200 kroner 48 000
Losji 4.000 * 12 mneder 48 000
Reise til hjemsted 21.000 km * 1,50 kr 15 500
Totalt fradrag   111 500
Skattebesparelse   30 105

Bruk postene 3.2.7, 3.2.8 og 3.2.9

Renter av private ln

Du m selv huske p fre opp renter du har betalt til arbeidsgiver, og p ln du har privat. Du kan ogs fre opp kostnader til takst og tinglysingsgebyr i forbindelse med refinansiering av ln.

Bruk post 3.3.1

Reisefradrag

Det er bare reiseutgifter over 16.000 kroner som gir fradrag. Det vil si at du m ha mer enn 23 km til jobben i 2015 (n vei) for f fradrag. Du kan runde avstanden opp til nrmeste hele kilometer.

For skatteret 2015 fr du 1,50 kroner per kilometer opp til 50.000 km. Fradragssatsen synker til 0,70 kroner ved passerte 50.000 km.

Det spiller ingen rolle hvordan du kommer deg p jobb. Standardsatsene gjelder uansett.

Bruk post 3.2.8

Les mer om reisefradrag

Skatteklasse

Pass p at du er i riktig skatteklasse hvis du har en ektefelle som tjener lite. Selv om du har rett til bli lignet i skatteklasse 2, mangler kanskje ligningskontoret opplysningene om dette. Det koster deg 6.264 kroner bli lignet i skatteklasse 1, hvis du skulle ha blitt lignet i skatteklasse 2.

Store sykdomsutgifter

Du kan bare kreve srfradrag for store sykdomskostnader hvis du har ftt srfradrag for sykdomskostnader ved likningen bde for 2010 og 2011.

I 2015 fr du fradrag for 67 prosent av sykdomsutgiftene, men du skal fre 100 prosent av dem i selvangivelsen. Reduksjonen gjres automatisk i skatteberegningen.

Bruk post 3.5.4

Inntekter og utgifter som det kan lnne seg fre annerledes

I noen tilfeller kan det lnne seg ha en annen fordeling av renteinntekter og/eller renteutgifter

Pensjonister og renteinntekter

For gifte pensjonister, eller der den ene er har pensjonsinntekt, kan det lnne seg overfre renteinntekter til den med lavest pensjon. Hvis den ene har en alminnelig inntekt (nettoinntekt) p under 180.800 vil det lnne seg overfre kapitalinntekter til den med lav pensjon.

Pensjonister og renteutgifter

For gifte pensjonister, eller der den ene er det, kan det lnne seg overfre renteutgifter til den med hyest pensjon. Hvis den ene har en alminnelig inntekt (nettoinntekt) p under 180.800 vil det lnne seg overfre renteutgifter til den med hy pensjon.

Bruk post 3.1.1

Les: Mange pensjonister kan enkelt spare skatt

 

Kalkulatorer:

Skatteberegning 2015
Kalkulatoren beregner skatten din for skatteret 2015. Gjelder for lnnsmottakere og nringsdrivende.

Pensjonsskattekalkulator 2015
Kalkulatoren beregner pensjonsskatten din for skatteret 2015.

Pendlerkalkulator
Kalkulatoren regner ut hvor stor effekt du fr av de ulike mulighetene for pendlerfradrag.

Reiseutgiftskalkulator
Beregn hva du fr i reisefradrag.

Dette m du skatte ved aksjegevinster og utbytte

Slik er reglene for beskatning av aksjer og aksjefond.

For privatpersoner blir gevinster/tap og utbytte skattelagt etter Aksjonrmodellen. Dette gjelder for aksjer, aksjefondsandeler, egenkapitalbevis, andeler i gjensidige forsikringsselskap, og kapitalandeler i samvirkeforetak.

I Aksjonrmodellen skal alle aksjeutbytter og gevinster over et visst skjermingsbelp skattlegges som alminnelig inntekt, med 27 prosent skatt for personlige skatteytere for skatteret 2015. Fr skatten beregnes skal det trekkes fra et skjermingsfradrag i utbytte eller gevinst.

I skatteret 2016 gr satsen p alminnelig inntekt ned til 25 prosent. Men for utbytte og gevinster p aksje og aksjefond skal disse inntektene ganges opp med en faktor p 1,15, slik at skattesatsen i praksis blir 28,75 prosent.

Modellen gjelder ogs for utenlandske aksjer.

Skjermingsgrunnlaget

Skjermingsgrunnlaget er i utgangspunktet lik aksjens kostpris, tillagt meglerkostnader. Det er en overgangsregel som sier at aksjens kostpris for aksjer i beholdning per 1.1.2006, settes til anskaffelseskost (eventuelt omfordelt anskaffelseskost), pluss akkumulert RISK i eiertiden.

Du mister alts ikke RISK-justeringen. Dette RISK-belpet kan vre betydelig hvis du har eid aksjen i lang tid.

Skjermingsfradraget

Avkastningen som skjermes skal tilsvare en risikofri rente. Denne skal vre rsgjennomsnittet av tre mneders statsvekselsrente, gjort p etterskatt basis.

For de som skattlegges etter Foretaksmodellen blir ikke skjermingsrenten gjort om til etter-skatt basis.

Dette har vrt skjermingsrenten siden 2006:

r Aksjonr Foretak
2015 0,60% 0,90%
2014 0,90% 1,20%
2013 1,10% 1,50%
2012 1,10% 1,60%
2011 1,50% 2,10%
2010 1,60% 2,20%
2009 1,30% 1,80%
2008 3,80% 5,20%
2007 3,30% 4,60%
2006 2,10% 3,00%

For 2015 er skjermingsfradraget 0,6 prosent. Det betyr at 0,6 prosentpoeng av avkastningen er skattefritt.

Det beregnes et skjermingsfradrag per aksje. Denne vil vre aksjens kostpris, tillagt eventuelle ubenyttede skjermingsfradrag.

Ubenyttet skjerming kan fremfres. Det som er ubenyttet legges til aksjens kostpris. Hvis det ikke har blitt utbetalt noe utbytte, vil hele skjermingsbelpet bli tillagt aksjens kostpris.

Eksempel skjermingsrente

I eksemplet har aksjene en kostpris p 100.000 kroner, og skjermingsgrunnlag p 110.000 kroner. Utbyttet som utbetales er 500 kroner.

Hele utbyttet ville i dette tilfellet blitt skattefritt siden det ligger innenfor skjermingsbelpet. Det ubenyttede skjermingsbelpet p 160 kroner legges til kostprisen neste r, og gir en ny kostpris p 110.160 kroner. Selges denne aksjen n for denne summen vil alts dette vre skattefritt.

Ubenyttet skjermingsfradrag kan ikke brukes til ke et aksjetap, det kan kun redusere en gevinst.

Post Belp
Aksjens kostpris 100 000
Aksjens skjermingsgrunnlag 110 000
Skjerming (bruker 0,6 %) 660
Utbytte 500
Ubenyttet skjermingsbelp 160
Neste rs skjermingsgrunnlag 110 160

Eksempel gevinstberegning

Nedenfor har vi satt opp et eksempel p en gevinstberegning, der aksjene har vrt eid i over fem r. Som skjermingsrente er det brukt de aktuelle tallene de siste 5 rene.

Siden det er en endring i skattereglene fra 2015 til 2016 har vi tatt med begge rene.

Post 2015 2016
Aksjens skjermingsgrunnlag 100 000 100 000
Skjerming fem r (bruker siste 5 r) 5 200 5 200
Samlet utbytte 0 0
Ubenyttet skjermingsbelp 5 200 5 200
Aksjens salgspris 150 000 150 000
Aksjens gevinst 144 800 144 800
Aksjens oppjusterte gevinst * 166 520
Skatt 39 096 41 630

M jeg gjre noe for f skjermingsfradraget?

Skjermingsfradraget blir for de aller fleste norske aksjonrer beregnet automatisk i skatteetatens aksjonrregister. Det er kun ved eventuell feil innrapportering fra norske aksjeselskap at det mangler. Det blir ogs beregnet automatisk skjermingsfradrag p utenlandske aksjer som er registrert p Oslo Brs.

For andre utenlandske aksjer (enn de som er registrert p Oslo Brs) m du selv beregne skjermingsfradrag.

Det er utarbeidet eget skjema for beregning av skjermingsfradrag (RF-1059). Nr det gjelder tidligere fastsatte RISK-belp skal disse vre medtatt i ligningsfastsatte inngangsverdier. Inngangsverdien danner grunnlaget for skjermingsfradrag og skjermingsfradrag vil redusere skattepliktig utbytte og gevinst. Dette skjer automatisk for de fleste norske aksjer og for utenlandske aksjer som er registrert p Oslo Brs.

Aksjeoppgaven til selvangivelsen

I midten av mars mottar du alle aksjonrer Aksjeoppgaven. Denne oppgaven skal du bare levere inn hvis du har endringer p den.

Hvis du m gjre endringer br du gjre det i god tid fr levering av selvangivelsen.

Se hva du har fradragsrett for i Aksjeoppgaven.

Aksjeoppgaven finner du i Altinn.

Det finnes fire forskjellige skjemaer for aksjeoppgaven:

  • RF-1088: Forenklet aksjeoppgave (den du frst ser)
  • RF-1088D: Detaljert aksjeoppgave (flere opplysninger enn i RF-1088)
  • RF1088K. Den du bruker for korrigere Aksjeoppgave
  • RF-1088R: Rekalkulert Aksjeoppgave, som du fr tilbake fra Skatteetaten etter at du har korrigert den

Den forenklede oppgaven bestr av tre hoveddeler:

Sumpostene i selvangivelsene:

  • Post 110 Skattepliktig gevinst
  • Post 120 Fradragsberettiget tap
  • Post 130 Skattepliktig utbytte
  • Post 140 Likningsverdi

Oversikt over aksjer du eide i 2015:

  • Oversikt over selskaper som oppgaven omfatter, og utbytte/gevinst/tap p aksjer i disse
  • Oversikt over aksjer som du m levere Aksjer og fondsandeler mv. 2015 (RF-1059) for

Endringer i aksjebeholdningen:

  • Kjp og salg mv. i 2015
  • Gevinst- og tapsberegning for 2015

Dette m du sjekke i oppgaven:

  • At aksjebeholdningen stemmer.
  • At du har ftt med skjermingsfrardraget
  • At ligningskursen stemmer (100 prosent av markedsverdi)
  • At du har ftt med deg alle fradrag i Aksjeoppgaven

Det er bare den forenklede oppgaven du m se p. Det er bare hvis du vil se p flere detaljer at du m g inn p RF-1088D.

Du kan lese mer om hvordan du skal fylle ut aksjeoppgaven i denne guiden fra Skatteetaten.

Utenlandske aksjer

Aksjer som er notert andre steder enn Oslo Brs er ikke registrert i Aksjonrregisteret. Disse aksjene/fondsandelene m du derfor legge inn selv. Dette gjr du i skjemaet RF-1059 Aksjer og fondsandeler mv 2015. 

Det er valutakursen p kjpstidspunktet du skal bruke nr du setter opp inngangsverdien p aksjene.

Du har krav p det samme skjermingsfradraget som p norske aksjer. Men her m du fylle det inn selv.

Hvis du mottar utbytte p aksjene/fondsandelene m du ofte betale kildeskatt til det landet denne aksjen hrer hjemme. Denne kildeskatten er fradragsberettiget i skatten du vil f i Norge. Dette gjr du ved bruke skjemaet RF-1147 Fradrag i norsk skatt for skatt betalt i utlandet.

Les mer om aksjebeskatning:

Aksjeopsjoner i arbeidsforhold

Ansattes kjp av aksjer til underpris

Aksjer: Hva har du fradragsrett for

Realisasjon av aksjer

RISK-regulering

Kalkulatorer:

Aksjebeskatningskalkulator
Kalkulatoren beregner hvor mye skatt du fr p rets aksjeresultat.

Utbyttebeskatningskalkulator
Kalkulatoren viser hvordan utbyttet beskattes p aksjer du fortsatt hadde ved rsskiftet.

Aksjegevinst - skatteniv
Kalkulatoren viser hva du kan forvente at effektiv skatteprosent vil ligge p for beskatning av aksjer.

Hvor hy aksjeandel tler du
Kalkulatoren hjelper deg til bestemme hvor hy aksjeandel du tler ha i portefljen din.

Fra Skatteetaten:

Aksjer
Skatteetatens sider om aksjebeskatning.

Rettledning til Aksjeoppgaven.
Rettledning i pdf fra Skatteetaten.

Det kan vre svrt lnnsomt refinansiere forbruksln

Med renter opp mot 20 prosent kn det vre mye spare p samle forbruksln og kredittkortgjeld.(foto: Torger Jansen)


Det kan vre mer penger spare p refinansiere forbruksln og kredittkortgjeld enn boligln.

Det er store renteforskjeller p forbruksln eller usikrede ln. Her er renteforskjellene p over 10 prosentpoeng, mens p boligln er en forskjell p ett prosentpoeng svrt stor.

For de som har flere forbruksln og eller kredittkortgjeld kan det vre mye spare p samle disse lnene inn i et ln.

Da skal du ikke spare penger ved forlenge lpetiden p lnene. Det er f lavere rente som du tjener p, ikke utsette nedbetalingen.

Det billigste vil alltid vre kunne bruke boligen som sikkerhet. Selv om du for noen r siden ikke hadde nok sikkerhet til f det innenfor godkjent sikkerhet, kan n boligen ha steget i verdi. Dette gjr at du n kanskje har muligheten til f hele eller deler av forbrukslnene inn i et boligln.

Selv om du bruker huset som sikkerhet, trenger du ikke bruke lenger tid p nedbetale det. Den delen av boliglnet som du har bakt inn i boliglnet kan du bestemme skal vre nedbetalt p for eksempel 5 r. Da ker du hele boliglnet med denne kningen av terminbelpet p innbetalingen.

Du kan bruke kalkulatoren Ln med restverdi for beregne dette. Der legger du renten p boliglnet, og hvor langt ned du skal nedbetale det (restverdi) p 5 r.

Eksempel p besparelse

Her er det forutsatt at det er to forbruksln p til sammen 200.000 kroner (7 og 5 rs nedbetalingstid), og to kredittkort p til sammen 90.000 kroner (nedbetales med 3 prosent av saldo).

Ln Restgjeld Rente Terminbelp
Forbruksln 1 125 000 17,00% 2 639
Forbruksln 2 75 000 16,00% 1 909
Kredittkortgjeld 1 50 000 21,00% 1 500
Kredittkortgjeld 2 40 000 19,00% 1 200
Sum 290 000 17,71% 7 248

I tillegg har begge forbrukslnene 85 kroner i mnedlige termingebyrer. Kredittkortene har ikke noen termingebyrer.

I gjennomsnitt (vektet) har lnene i dag en nominell rente p 17,71 prosent, i tillegg termingebyrer p 170 kroner i mneden.

Hvis de gamle lnene hadde blitt gjort om til et femrs-ln med de samme betingelsene, ville det gitt et terminbelp p 7.487 kroner i mneden. Et nytt ln til 12 prosent ville gitt et terminbelp p 6.501 kroner.

Etter skatt ville besparelsen over disse fem rene blitt p 44.369 kroner. Til tross for at renten p 12 prosent fortsatt er en hy rente.

  Renter og gebyrer Etter skatt
Gamle ln 159 211 119 408
Nytt ln 100 053 75 040
Forskjell 59 158 44 369

P 290.000 kroner ville du spart 16.735 kroner i renter, men siden du nedbetaler lnet blir det rlige snittet 8.873 kroner.

P et boligln p 3 millioner kroner vil du spare 15.000 kroner frste ret i renter, med en renteforskjell p 0,5 prosentpoeng. Renteforskjellene er mye mindre p boligln, til gjengjeld er gjerne lnene mye strre og varer lenger.

Sjekk flere lngivere

Siden rentetilbudene er individuelle m du sjekke konkret hos flere lngivere. Du finner de aktuelle lngiverne ved g inn p Forbrukslnskalkulatoren. Du kan ogs ske hos flere lngivere p n gang ved bruke anbudstjenester p forbruksln.

Etter ha mottatt tilbud er det det ingenting i veien for prute p renten du har ftt tilbud om. De fleste lngiverne har mulighet for kunne tilby lavere rente enn det de frst tilbyr deg.

 

Les mer om forbruksln:

Forbruksln

Forbruksln eller kredittkort

Kredittkort

Markedsoversikter forbruksln:

Forbrukslnkalkulator
Forbruksln er ln som gis uten noen form for tilleggssikkerhet. Det er derfor renten ogs er de hyeste blant vanlige ln. Vi har sett p lngiverne som satser spesielt p usikrede ln.

Kredittkortkalkulator
Her kan du finne ut hvilket kort som er best for deg. Legg inn dine egne forutsetninger for bruk av kortet, og se hvordan rangeringen av kredittkortene blir.

Billn er billigst i boliglnet

Foto: Scanstock


Noen gir deg regnestykker p at billn i boliglnet er dyrt. Det er feil.

Ln med pant i bil har hyere rente enn boligln. I tillegg er gebyrene i gjennomsnitt ogs hyere.

Har du mulighet til ta pant i fast eiendom vil bilfinansieringen bli billigere. Men det er blant annet avhengig av hva slags sikkerhet dette lnet fr. Det beste alternativet for de fleste er utvide det eksisterende boliglnet. Eventuelt ta ke boliglnet i forbindelse med en refinansiering for f lavere rente p boliglnet.

Det er et moment som kan tale for ta opp et ln med pant i biler selv om du har ledig panteplass. Det kan vre at du trenger denne panteplassen fordi du skal bruke dette til utvidelse av boliglnet til oppussing. Eller andre forml som krever panteplass.

Hvis du tar pant i boligen m du ogs srge for betale like mye avdrag som du ellers ville gjort p et billn. finansiere en bil med et 20-rs panteln, er ikke fornuftig.

Det er noen billn som kan vre de aller billigste. Dette er billn som blir subsidiert av bilselgeren, og som da kan ligge p to prosent. Men sjekk hvor lenge den subsidierte renten varer.

Et feil regnestykke

For f et billn med pant i bilen til se billigere ut kan et regenestykke presenteres slik som i tabellen under. Trikset er forutsette at det et billn som gr inn i boliglnet, skal billnet nedbetales med samme tid som boliglnet.

I regnestykket under er det forutsatt at billnet nedbetales p 5 r, boliglnet p 25 r.

Med disse forutsetningene blir billnet 66.623 kroner billigere enn boliglnet. Jukset er at det sammenlignes et ln som nedbetales p 5 r, med et som nedbetales p 25 r.

Hvis du i stedet hadde nedbetalt lnet via boliglnet p 5 r ville dette lnet blitt 17.629 kroner billigere enn lnet med pant i bilen. I stedet for et terminbelp p 5.619 kroner, ville det blitt p 5.234 kroner med boliglnsrenten p 2,5 prosent.

Regnestykket:

  Billn Boligln
Lnestrrelse 300 000 300 000
Rente 4,25% 2,50%
Effektiv rente 5,08% 2,56%
Termingebyrer (per r) 720 0
Etableringsgebyr 2000 1000
Nedbetalingstid 5 r 25 r
Lnetype Annuitet Annuitet
Terminbelp 5 619 1 346
Sum kostnader 37 132 103 755

Du kan se renter p billn og boligln i Billnskalkulatoren, og Boliglnskalkulatoren.

Egentlig er det ogs en annen feil med dette regnestykket. Siden det er helt to forskjellige nedbetalingstider, skulle forskjellen vrt vist med dagens pengeverdi. Da ville forskjellen mellom disse to alternativene blitt mindre.

Beregn hvor mye du skal betale inn p boliglnet

For finne ut hvor mye ekstra du skal betale p billnet inne i et boligln kan du bruke kalkulatoren Ln med restverdi. Da legger du inn rentesatsen p boliglnet, bestemmer nedbetalingstiden, og til hvilken restverdi du skal nedbetale lnet til. Belpet du kommer frem til legger du til terminbelpet du har i dag.

Hvis du vil nedbetale lnet p 300.000 kroner med 50 prosent i lpet av 5 r, legger du inn 150.000 kroner som Restverdi p lnet. Dette gir et terminbelp p 2.975 kroner per mned (som var 5.324 kroner per mned med nedbetaling til null).

Hvis du har et rammeln, kan du kjre et fast trekk p dette hver mned. Hvis du har et annuitetsln kan du ogs p dette lnet innbetale ekstra hver mned. Eller at du sparer opp p konto og innbetaler ekstra noen ganger i ret.

 

Les mer om ln:

Boligln

Rammeln

Dette m du vurdere ved lneopptak

Markedsoversikter:

Billnskalkulator
Billnslisten her bestr av ekte billn. Det vil si ln med pant i bilen. Kalkulatoren oppgir effektiv rente for billn med egenkapitalandel p 35 prosent, 20 prosent og null egenandel.

Boliglnskalkulator
Kalkulatoren viser de beste og de strste lngiverne innenfor 60 prosent og 75 prosent av markedsverdi, p forskjellige lnebelp.

To normallnninger kan faktisk dekke 20 millioner kroner i gjeld

Foto: Morten Flaten



Det er mulig betjene userist mye gjeld.

I denne lavrentetiden er det utrolig hvor mye gjeld man kan tle, s lenge man bare betaler renter. Her har vi sett p hvor mye gjeld det er mulig betjene nr man ellers forutsetter et normalt forbruksniv ellers.

Du kan tle s mye ln at du ikke vil vre i fjerneste nrhet av f det innvilget av banken. Med 20 ganger samlet inntekt i gjeld passer de ikke helt inn i kredittmanualen. Og om det hadde vrt mulig, er det ikke akkurat anbefalingsverdig.

Her har vi brukt kalkulatoren Hvor mye kan du lne for se hva ulike inntekter man kan overleve. I kalkulatoren kan du enkelt legge inn alle privatkonomiske kostnader, og den beregner skatten automatisk ut inntekter og rentefradrag. 

Siden forutsetningen er at lnet skal vre strst mulig i forhold til tleevne, vil den privatkonomiske konkursen komme ved frste renteoppgang.  Alts: Ikke prv dette hjemme!

Slik tler de 20 millioner kroner i gjeld

I eksemplet nedenfor har vi forutsatt at lntakerne hver har 500.000 kroner i inntekt. Med sine 20 millioner kroner i gjeld har den en gjeldsgrad p 20.Rente er 2,5 prosent.

Det er forutsatt leveomkostninger som er 25 prosent over nivet til Sifo's normalbudsjett. I tillegg er det gjort normale forutsetninger for andre faste utgifter, som bil, strm osv. Skatten etter at rentefradraget er tatt hensyn beregnes med skattereglene for 2016.

Med disse forutsetningene sitter de igjen med 652 kroner i mneden. Da bruker de den strste delen av inntektene p betale rentene som er p 500.000 kroner. Dette reduserer skatten med 125.000 kroner.

Lneforutsetninger:    
Nedbetalingstid Avdragsfritt  
Rentesats 2,50%  
Lnebelp 20 000 000  
Inntekt og skatt: Per r Per mnd
Lnnsinntekt 1 500 000 41 667
Lnnsinntekt 2 500 000 41 667
Samlet skatt 181 126 15 094
Samlet netto inntekt 818 874 68 239
Lnekostnad: Per r Per mnd
Renter 500 000 41 667
Avdrag 0 0
Sum lnekostnader 500 000 41 667
Levekostnader (hentet fra referansebudsjettet fra SIFO):
Mat og drikke 62 100 5 175
Klr og sko 21 000 1 750
Personlig pleie 16 800 1 400
Lek og fritid 26 400 2 200
Andre dagligvarer 4 200 350
Husholdningsartikler 5 550 463
Sum levekostnader 136 050 11 338
Andre kostnader:    
Bilutgifter (drivstoff, service, reparasjoner, vask ol) 50 000 4 167
Ferieturer (sommerferier, og andre ferier som storbyturer) 20 000 1 667
Forsikringer 10 000 833
Kommunale avgifter 10 000 833
Strm/annen energibruk 20 000 1 667
Telefon/mobil 10 000 833
Vedlikehold bolig 10 000 833
Uteliv (restaurant, kafe, kino ol) 15 000 1 250
Andre utgifter 30 000 2 500
Sum andre kostnader 175 000 14 583
Sum kostnader totalt 811 050 67 588
     
Disponibelt (inntekt etter skatt, fratrukket alle kostnader) 7 824 652

 

Dette skjer ved noen endringer:

  • Med en renteoppgang p 0,25 prosentpoeng vil de g med et underskudd p 42.000 kroner per r.
  • Med en renteoppgang p ett prosentpoeng vil de g med et underskudd p 192.000 kroner.
  • Prver de seg p betale ned lnet som en 25 rs annuitet, blir underskuddet p 557.000 kroner.
  • Hvis inntektene kes til 750.000 kroner hver, ker tleevnen til 34 millioner kroner. Gjeldsgraden ker da til 24 ganger inntekten i ln.

 

S mye ln dekker en inntekt

Forklaringen til hvorfor man tler s mye i ln (nr det er avdragsfritt) kan du egentlig se av tabellen nedenfor.

Tabellen viser hvor stort ln en inntektskning p 10.000 kroner dekker. Da skal hele inntekten brukes til betale et ln. P grunn av forskjellig marginalskatt vil lnebelpet synke med stigende inntekt.

Av tallen ser du for eksempel at med en inntekt p 600.000 kroeer vil en inntektskning p 10.000 kroenr dekke 299.000 kroner s lenge lnet er avdragsfritt.

I kolonnen for Annuitet er det forutsatt at lnet skal nedbetales p 15 r. Da gr lneevnen med omtrent 75 prosent.

Lnn Avdragsfritt Annuitet
100 000 413 000 101 000
200 000 411 000 100 000
300 000 347 000 84 000
600 000 299 000 73 000
1 000 000 283 000 69 000

Renten som er brukt er 2,5 prosent. Med 5 prosent ville det avdragsfrie lnebelpet blitt halvert. Annuitetsbelpet vill ikke blitt redusert s mye forsi det ligger avdrag inne.

 

Lnekalkulatorer:

Hvor mye kan du lne
Kalkulatoren gir deg et reelt bilde av hvor mye du tler lne ut fra dine forutsetninger. Den inneholder flere funksjoner. Den er tilkoblet en full skattemodul, den beregner levekostnadene etter familiesammensetningen, og den beregner ulike typer ln.

Hvor stort ln dekker inntekten
Kalkulatoren regner ut hvor mye en gitt lnnsinntekt dekker av ln.

Nr blir jeg gjeldfri
Kalkulatoren beregner hvor lang tid det tar nedbetale et ln til null, med et gitt belp per termin.

Annuitetslnskalkulator
Kalkulatoren beregner effektiv rente, sum renter og gebyr, samt hvilket terminbelp du m betale. Det blir beregnet en nedbetalingsplan for inntil de 12 frste terminene, og rssummene for samtlige r.

Boligprisveksten kan gi deg kt skatt



Nr boligprisene ker, betyr dette at ogs ligningsverdien p boligen din blir hyere. Se hvordan dette slr ut for formuesskatten din.

Skattemyndighetene tar utgangspunkt i ligningsverdien p boligen din, nr formuesskatten skal beregnes. I og med at ligningsverdien er koblet opp mot markedsverdien, vil en kning av boligprisene bety at du m betale mer i formuesskatt.

Men for at dette skal ha noen betydning m du ha stor nok formue til betale formueskatt.

I fjor gikk boligprisene i Norge opp med 7,2 prosent i snitt, og dette vil dermed bety hyere ligningsverdi for de aller fleste. Det var bar noen Rogalands-kommuner der prisene sank.

 Her kan du lese mer om hvor i landet boligprisene steg mest - og minst.

Dette betyr boligpriskningen

Du kan sjekke hvor mye boligprisendringer har bety for din formuesskatt med vr Formuesskatt- og boligverdi-kalkulator.

I tabellen under har vi beregnet hvor mye ligningsverdien ker ved en gjennomsnittlig priskning p 7,2 prosent. Dette har vi gjort for ulike ligningsverdier. Hvis det er to eiere er det den samlede formuesskattekningen som er oppgitt. 

For enslige m alts formue fr kningen i ligningsverdien vre p 1,2 millioner kroner for dette slr ut i kt formuesskatt. For ektefeller m den vre p 2,4 millioner kroner.

Med for eksempel 2 millioner kroner i ligningsverdi vil formuesskatten ke med 1.224 kroner ii 2015 i forhold til 2014.

2014 2015 kning f.skatt
500 000 536 000 306
1 000 000 1 072 000 612
1 500 000 1 608 000 918
2 000 000 2 144 000 1 224
3 000 000 3 216 000 1 836

For samboere som eier boligen med 50 prosent hver, er det hver enkelts formuesskatteposisjon a\som avgjr formuesskattekningen.

I 2016 ker fribelpene til 1,4 millioner kroner for enslige, og 2,8 millioner kroner for ektepar.

Store forskjeller mellom regionene

Det er stor forskjell fra topp til bunn p boligprisutviklingen i Norge i 2015.

Her har vi sett p en 200 kvadratmeters leilighet p Grnerlkka i Oslo, og p Hinna i Stavanger.

P Grnerlkka ble ligningsverdien p leieligheter oppjustert med 12,72 prosent fra 2014 til 2015. P Hinna ble den nedjustert med 1,48 prosent.

Dermed ker formuesskatten med 2.009 kroner p Grnerlkka, og synker med 166 kroner i Stavanger.

  Grnerlkka Stavanger
L.verdi 2014 1 855 120 1 322 474
L.verdi 2015 2 091 528 1 302 960
Endring 236 408 -19 514
Skatteendring 2 009 -166

 

Utgangspunkt i markedsverdi

Takseringssystem for boligeiendom ble innfrt i skatteret 2010.

Les mer om hvordan ligningsverdier beregnes av Skatteetaten.

Dette er et arealbasert system for formuesverdsetting av bolig, som tar sikte p fastsette ligningsverdi av egen bolig til 25 prosent av markedsverdi.

Ligningsverdien skal ikke vre over 30 prosent av markedsverdi eller teknisk verdi. Har du en ligningsverdi som ligger p 35 prosent av markedsverdien, har du derfor rett til f satt den ned til 30 prosent.

Du kan beregne ligningsverdiene p skatteetaten.no:

2015 beregner du her

2014 beregner du her

 

Kalkulatorer:

Formuesskatt og boligverdier
Med denne kalkulatoren kan du se hvordan skatten endrer seg nr boligprisene endrer seg.

Formuesskattekalkulator
Kalkulatoren beregner hva du m betale i formuesskatt.

Skatteberegning 2015
Kalkulatoren beregner skatten din for skatteret 2015. Gjelder for lnnsmottakere, ufretrygdede og nringsdrivende.

Skatteberegning 2016
Kalkulatoren beregner skatten din for skatteret 2016. Gjelder for lnnsmottakere, ufretrygdede og nringsdrivende.

Slik kan en pendler trekke fra 150.000 kroner

Pendlerfradragene kan spare deg for 40.000 kroner i skatt.

Dersom du bor s langt fra arbeidsstedet ditt at du m ha pendlerbolig, kan du f store fradrag. Skatteetaten stiller heller ingen krav til at du har familie p bostedet ditt, for at du skal kunne f disse fradragene.

Er du definert som pendler (se definisjon lenger ned), kan du nemlig trekke fra kost-, losji-, og reiseutgifter.

Det gunstigste er at arbeidsgiver dekker alle kostnadene, ettersom dette er skattefritt for arbeidstager. Har du pendlerkostnader p 100.000 kroner, vil hele dette belpet vre skattefritt. Et fradrag er verdt 27 prosent av dette i 2015, det vil si 27.000 kroner.

Pendlere er definert som arbeidstagere som reiser mellom bolig p hjemstedet og bolig p arbeidsstedet. Det avgjrende blir derfor hvilken av boligene som anses vre ditt egentlige hjem. Ogs single kan oppn pendlerstatus.

Les ogs:

40 rd for lavere skatt

Alt om selvangivelsen

Disse er pendlere

Personer som bor sammen med ektefelle og/eller barn, anses alltid ha sitt bosted der ektefellen og/eller barn bor. Samboende med barn regnes som ektefeller. Samboende uten barn regnes som enslige. Studenter regnes aldri som pendlere.

For at en enslig skal regnes som en pendler er det avgjrende hva slags bolig du har p hjemstedet og p arbeidsstedet. Her skilles det mellom selvstendig bolig og uselvstendig bolig. Hvis du har en selvstendig bolig hjemme, og en uselvstendig bolig p arbeidsstedet regnes du som pendler. I motsatt fall regnes du ikke som pendler.

Pendlerbolig

En uselvstendig bolig kan vre opp til 30 kvadratmeter. Det er full adgang til ha kjkken i leiligheten. Hvis flere deler en bolig p arbeidsstedet, kan den vre 20 kvm strre for hver person. Tre personer kan dermed dele en leilighet opp til 70 kvm p arbeidsstedet uten at det fr betydning for pendlerstatusen.

Hvis du har to selvstendige boliger er det der du overnatter flest ganger som regnes som ditt bosted. Jobber du vanlig femdagers uke blir du da ikke regnet som pendler, fordi du vil ha flere overnattinger p arbeidsstedet.

Men det er ogs innfrt en srregel (sammenligningsregelen) som gir pning for pendlerbolig ut over 30 kvm. En pendler som har bodd i hjemkommunen sin i over tre r kan ha en bolig p arbeidsplassen som er inntil halvparten s stor som boligen p hjemstedet, og likevel beholde pendlerstatusen. Det er dermed for eksempel mulig ha en 50 kvm stor bolig p arbeidsstedet dersom boligen hjemme er minst 100 kvm.

Det kan vre skattemessig gunstig kjpe en pendlerbolig, spesielt hvis du skal ha den en stund. En pendlerbolig kan selges skattefritt etter ett r, p samme mte som andre boliger.

Enslige som i skatteret er 21 r eller yngre anses ha sitt skattemessige bosted i foreldrehjemmet. Enslige som er 22 r eller eldre anses ha sitt skattemessige bosted der de har sitt selvstendige bosted.

Krav til hjemreisehyppighet

For familieforsrgere er det ingen krav til hyppigheten av besksreiser i hjemmet. For enslige over 22 r er kravet til reisehyppighet satt til hjembesk minst hver tredje uke. Men her har ogs avstand til hjemstedet betydning. Er hjemstedet langt unna, er det lavere krav til reisehyppighet. Det er ogs lavere krav til personer under 22 r

Dette kan trekkes fra

For en pendler er det tre typer utgifter som kan trekkes fra.

1) Kostutgifter

For kostutgifter kan vi dele fradragsmtene inn i tre forskjellige kategorier:

  • Du betaler utgiftene selv og fr fradrag etter standardiserte satser
  • Du har tilgang til subsidiert kantine eller lignende
  • Du trekker fra dokumenterte utgifter (som er hyere enn standardsatsene)

Hvis du mottar kostgodtgjrelse, og fr satsene nedenfor, gir ikke dette noe overskudd som skal beskattes.

Du betaler utgiftene selv, og bruker standardsatser

Det er kun utgifter som skatteyter selv har dekket som kan trekkes fra. Fradraget gis etter faste satser.

Hvis du betaler utgiftene selv er standardsatsene i 2015 og 2016 dette:

Type losji 2015 2016
Opphold p hotell, betaler frokost selv 710 710
Opphold p hotell, frokost inngr 568 568
Opphold p pensjonat eller hybel/brakke uten kokemuligheter 307 307
Opphold p hybel/brakke eller privat med kokemuligheter 200 200

Hvis du ikke sannsynliggjr bostedstypen, brukes laveste sats.

Hvis du fr fri kost eller dekket etter regning, skal du skattlegges for kostbesparelse med 83 kroner per dgn i 2015 og 87 kroner per dgn i 2016.

Hvis hybelen du leier ikke har kokemuligheter, kan du bruke satsen for opphold p hybel/brakke (200 kroner i 2015 og 2016). Med 240 dager gir dette et fradrag p 48.000 kroner, som gir en skattebesparelse p 12.960 kroner i 2015.

Det er antall fravrsdgn som du faktisk har vrt hjemmefra som er grunnlaget. Hvis du reiser hjem hver uke, er dette normen for antall fravrsdager:

  Fri hver lrdag  240 dager
  Fri hver annen lrdag  255 dager
  Uten lrdagsfri  280 dager

Reiser du hjem oftere reduseres antall fravrsdgn, og motsatt.

Subsidiert kantine eller lignende

Hvis du fr subsidiert mat fra arbeidsgiver (kantine, messe, kokkelag) og betaler en lav egenandel, har du rett til trekke fra egenandelen. I tillegg kan du trekke fra et belp p 100 kroner per dgn til dekning av smutgifter. Fradraget reduseres med et belp p 83 kroner per dgn for kostbesparelse i hjemmet. Dette betyr at fradraget blir egenandelen, pluss 17 kroner per dgn).

Hvis du kan kjpe mltidene i en kantine, messe, eller kokkelag har du i stedet rett p den laveste satsen i fradrag, det vil si 200 kroner. Her vi det da ikke vre noe justering for smutgifter eller kostbesparelse.

Dokumenterte utgifter

Hvis utgiftene er dokumenterbart strre enn standardsatsene, kan du bruke disse. I tillegg til kostutgiftene kan du trekke fra 100 kroner per dgn til smutgifter. Fradraget reduseres ved at du m legge til 83 kroner (82 kroner i 2014) for kostbesparelse i hjemmet. Nettoeffekten av disse to posten blir dermed 17 kroner (18 kroner i 2014) per dgn.

2. Losjiutgifter

Det er kun dokumenterbare utgifter som kan trekkes fra (gjelder for utgifter hyere enn 10.000 kroner). For en pendler vil dette ofte vre utgifter til leie av leilighet/hybel, med tilhrende utgifter til for eksempel strm.

Hvis du bruker egen campingvogn kan du trekke fra en standardsats p 58 kroner per dgn.

3. Reiseutgifter

Det gis et fast fradrag per kilometer, nr reiseavstanden er over 2,5 km. Satsen blir redusert nr reiseavstanden blir over 50.000 kilometer per r i 2015 og 2016. Satsene er kr 1,50 opp til 50.000 km, og 0,70 over. For besksreiser blir antallet kilometer regnet ut fra korteste strekning for vei og rutegende transportmiddel (ikke fly). I tillegg gis det fradrag for kostnader til ferje og bom.

Disse reiseutgiftene ses i sammenheng med reiseutgifter til og fra arbeid, slik at det er bare utgifter utover 16.000 kroner i 2015 og 22.000 kroner i 2016 som kan trekkes fra.

Hvis du flyr, fr du dekket de faktiske kostnadene for dette. Husk ta vare p kvitteringer p betalte flyreiser.

Hvis arbeidsgiver betaler reisen, fr du ikke fradrag.

Du kan ogs trekke fra reiseutgifter til og fra jobben fra pendlerbostedet ditt. Dette inngr i ditt samlede reisefradrag.

Det totale fradraget

For en pendler kan det bli betydelige fradrag i selvangivelsen. Vi kan ta et eksempel med en person som har lrdagsfri (240 dager) som bor p hybel. Denne personen betaler 6.000 kroner i mneden for hybelen. I tillegg har han 30 besksreiser p 800 km (tur retur).

Totalt gir dette flgende fradrag i 2015 og 2016:

Post Forutsetning 2015 2016
Kost 240 dgn * 200 kroner 48 000 48 000
Losji 5.000 * 12 mneder 72 000 72 000
Reise til hjemsted 24.000 km * 1,50 kr 20 000 14 000
Totalt fradrag   140 000 134 000
Skattebesparelse   37 800 33 500

Egenandelen for reise p 16.000 kroner (22.000 kroner i 2016) reduseres som oftest reisefradraget. Dette er det tatt hensyn til i tabellen.

 

Kalkulator:

Pendlerkalkulator
Kalkulatoren regner ut hvor stor effekt du fr av de ulike mulighetene for pendlerfradrag.

Skatteberegning 2015
Kalkulatoren beregner skatten din for skatteret 2015. Gjelder for lnnsmottakere, ufretrygdede og nringsdrivende.

Skatteberegning 2016
Kalkulatoren beregner skatten din for skatteret 2016. Gjelder for lnnsmottakere, ufretrygdede og nringsdrivende.

Enkelt f 20 til 40 prosent rabatt p byggevarer


Det finnes 60 faste rabattavtaler p byggevarer.

Det er ingen grunn til betale full pris i byggevareforretningen. Alle kan enkelt skaffe seg rabatter.

Hvor mye rabatt du kan oppn avhenger av hva slags vare du kjper. Det er ulike fortjenestemarginer, slik at rabatten ikke blir den samme p alle varegrupper.

Du kan f rabatter i byggevarebutikker p flgende mter:

  • Bruke faste rabattavtaler
  • Forhandle p pris
  • Byggevarebutikkens fordelsprogram
  • Benytte seg av tidsbegrensede tilbud

Rabatt etter forhandling

Skal du kjpe inn et strre volum er det mulig oppn rabatter ved direkte henvendelse. Skal du for eksempel bygge hus, eller gjre en litt strre oppussingsjobb kan du oppn rabatter.

Da lnner det seg gjre denne prutingen i forkant av kjpet, ikke vent til du kommer i kassen. Du er ndt til snakke med en som har beslutningsansvar.

For f rabatter lnner det seg sette opp en liste over hva du skal kjpe inn, og sende denne til flere byggevarehus.

Byggevarehusenes fordelsprogram

Det er drlig med fordelsprogrammer som gir deg ekstra rabatter. Bauhaus gir en rabatt p 5 prosent nr det i lpet av en 12-mneders periode handles for over 25.000 kroner. Rabatten stiger til 10 prosent hvis volumet er 50.000 kroner.

Ellers er det stort sett dyre kredittkort som markedsfres som fordeler. Her er renten gjennomgende av de aller hyeste i markedet, i tillegg er det gjerne et administrasjonsgebyr p 45 kroner per mned. Skal du bruke kredittkort finnes det mange andre som er bedre.

Tidsbegrensede tilbud

Det kjres til enhver tid mange kampanjer i byggevarebransjen. Flger du med her (blant annet i postkassen din) vil du finne mange gode tilbud. Men dette er bare p en liten del av utvalget.

Faste rabatter

Alle de faste rabattene er hentet fra Smarte Penger rabattdatabase. Der ligger det over 2500 faste rabattavtaler. Av disse er 60 avtaler p byggevarer. Der finner du mer informasjon, og lenker til alle avtalene.

Her finner du en oversikt over alle rabattavtalene p byggevarer.

Det er vanlig at rabattene gis p veiledende pris. Ofte selges varene til godt under veiledende pris. Det betyr at hvis du fr 30 prosent p veiledende, er ikke dette av butikkprisen. Selges varen 20 prosent under veiledende, fr du bare 10 prosentpoeng ekstra rabatt (12,5 prosent p butikkpris).

Du kan f rabatter i blant annet disse byggevarebutikkene:

  • Byggeriet
  • Byggmakker
  • Carlsen Fritze
  • Maxbo
  • Montr
  • Neumann Bygg
  • XL-Bygg

Under har vi tatt med rabattavtalene som berrer flest. Dette er alts bare et utvalg av alle avtalene.

Boligbyggelag og Monter

Mange av boligbyggelagene har en avtale med Montr. Du fr rabatten i form av en bonus, og en rabatt som avhenger av varegruppen.

Du fr 4 prosent bonus p alle kjp, som ogs gjelder tilbudsvarer. Dette krever at du har aktivert Fordelskortet (dette er kortet som alle fordelene i boligbyggelagene gr igjennom).

Rabatter:
25 prosent rabatt p maling og maleutstyr
20-35 prosent rabatt p vinduer
20-30 prosent rabatt p trelast
20-30 prosent rabatt p bygningsplater
15-25 prosent rabatt p jernvarer
20 prosent rabatt p listverk (behandlet og ubehandlet)
10-15 prosent rabatt p parkett- og laminatgulv med tilbehr

Dette gjelder for flgende boligbyggelag:

  • BOB
  • BORI
  • Bate Boligbyggelag
  • Halden Boligbyggelag
  • Kongsvinger og omegns boligbyggelag
  • Kristiansund Boligbyggelag
  • Ringbo
  • Sarpsborg og Omegns Boligbyggelag
  • Vestbo

Boligbyggelag og Carlsson Fritze

Det er ogs mange boligbyggelag som har en avtale med Carlsen Fritze.

Slik er rabattene i denne avtalen:

2 prosent bonus p alle kjp, gjelder ogs tilbudsvarer. Dette krever at du har aktivert Fordelskortet (dette er kortet som alle fordelene i boligbyggelagene gr igjennom).
15 prosent rabatt p maling.
25 prosent rabatt p trelast.
15 prosent rabatt p jernvare.

Dette gjelder for flgende boligbyggelag:

  • Arendal BBL
  • Kongsberg Boligbyggelag
  • Krager Bolig og Byggelag
  • Larvik Boligbyggelag
  • Porsgrunn Boligbyggelag
  • Skien Boligbyggelag
  • Srlandet Boligbyggelag
  • USBL Sandefjord

Bondelaget

Har avtaler med Montr og Byggmakker. For se rabattnivet m du logge deg inn.

Huseiernes Landsforbund

Har avtale med Montr som gir varierende rabatter p store deler av sortimentet. Rabatten gis p veiledende priser. Det gis ikke rabatt p lokale-og nasjonale kampanjepriser.

Hva stor rabatten er m du sprre om i butikken. Det er ikke oppgitt noen strrelse p rabatten.

Norsk Hyttelag

Har avtale med Montr som gir 10-40 prosent rabatt.

Nedre Buskerud Boligbyggelag

Har avtale med Maxbo Stormarked Lier som gir 10-30 prosent rabatt.

Har ogs avtale med XL-Bygg som gir 30 prosent rabatt. Dette gjelder hos Drammen Hvleri, Eggedal Sag og Kulkompaniet.

OBOS

OBOS har avtaler med Montr, Maxbo Oslo og Maxbo Hvam.

Dette er rabatten p hovedomrdene i avtalen med Montr:

  • 35 % p diverse trelast, blant annet utvendig kledning og innvendig panel.
  • 20 % p kjkken, garderober og baderomsmbler
  • 20 % p parkett- og tregulv
  • 10 % p elektroverkty

Rabatten gjelder p ordinr pris.

I Maxbo gis det 10 prosent rabatt p alle varer.

P OBOS Mastercard fr du 4 prosent bonus p alle butikker innen bygg, bolig og interir, herunder byggevarer. Dette kortet kan brukes sammen med andre rabattordninger.

TOBB

Har avtale med Byggmakker. Der fr man 4 prosent bonus p alle kjp, gjelder ogs tilbudsvarer. Dette krever at du har aktivert Fordelskortet (dette er kortet som alle fordelene i boligbyggelagene gr igjennom).

Rabatten varierer fra 5 til 40 prosent, avhengig av varegruppe.

 

Se ogs:

Rabattsket
I rabattsket kan du enkelt ske gjennom over 2500 rabattavtaler. Dette kan bde vre rene rabatter, cashback/kickback, penger tilbake og andre fordelsavtaler.

Rabatter du kan f via kredittkort.

Noen snarveier til rabattavtaler:

Rabatter p byggevarer

Rabatter p dekk og felg

Rabatter p hotell

Rabatter p interir

Rabatter p klr

Rabatter p sko

Denne gruppen kan enkelt spare skatt



Av Rune Pedersen, redaktr Smarte Penger

Mange pensjonister kan spare skatt ved endre fordelingen av renteinntekter og renteutgifter.

For et par der enten n eller begge er pensjonister, kan det lnne seg rette fordelingen som er satt opp i selvangivelsene. For at det skal lnne seg m den ene pensjonisten ha en lav inntekt. Her kan det vre 27 prosent av det belpet som overfres bli ren gevinst. 

For de fleste i denne gruppen er det nok en endring av fordelingen av renteinntekter som er aktuelt, men ogs rentefradragsfordelingen kan gi spart skatt. P renteinntekter er det den med lav pensjonsinntekt som kan f lavere skatt, motsatt hvis det er fradrag.

For vanlige lnnsmottakere (begge er lnnsmottakere) vil det sjeldent vre noe tjene p endre fordelingen. Grunnen til det er at fradragseffekten, eller beskatningen ligger flatt p 27 prosent i 2015 (25 prosent i 2016). For pensjonister er det annerledes siden beskatningen der gjres p en annen mte enn for lnnsmottakere.

Her kan du lese hva du har rett til fordele fritt mellom ektefeller.

Derfor kan det lnne seg fordele annerledes

Grunnen til at du sparer penger p en annen fordeling er at pensjonister fr et direkte skattefradrag p inntil 30.800 kroner, Dette fradraget trappes ned nr inntekten er over 180.800 kroner. P pensjonsinntekter under dette vil skattefradraget tilsvare den skatten du egentlig skulle ha betalt, slik at skatten blir null. Med inntekt menes det her nettoinntekten (alminnelig inntekt). Dette er inntekten etter fradrag som minstefradrag, og alle andre fradrag.

Les: 40 tips som kan kutte skatten din

Det vil derfor lnne seg fylle opp med kapitalinntekter slik at skatten fr skattefradraget kommer opp i 30.800 kroner. Disse kapitalinntektene vil vre skattefrie.

For fradrag er det riktig overfre dem fra den som har lav pensjonsinntekt, til den som har hy. De som har en pensjonsinntekt p under 180.800 kroner fr ingen skattemessig nytte av fradraget.

For se om du sparer skatt p en annen fordeling kan du bruke pensjonskattekalkulatoren.

Eksempel fordeling av kapitalinntekt

I dette eksemplet har person 2 en spass lav pensjonsinntekt at skatten er null. Renteinntektene er frt p person 1 som har hyest pensjonsinntekt.

I Ny fordeling er hele renteinntekten p 40.000 kroner overfrt fra person 1 til person 2. Da blir den samlede skatten 5.576 kroner lavere. Det hadde holdt overfre 20.651 kroner (5.576 kroner delt p 0,27). Men det har ingen betydning om du overfrer de resterende 19.349 kroner, skatten p dette vil vre 27 prosent i begge selvangivelser.

Av eksemplet ser du at skatt fr skattefradraget for Person 2 er 25.224 kroner. Renteinntektene blir da i praksis skattefrie til skatten er kommet opp i 30.800 kroner. Forskjellene mellom de to belpene er da de nevnte 5.576 kroner.

Dette eksemplet gjelder for skatteret 2015.

  Opprinnelig fordeling   Ny fordeling
Opprinnelig fordeling Person 1 Person 2   Person 1 Person 2
Pensjonsinntekt 250 000 160 000   250 000 160 000
Kapitalinntekt 40 000 0   0 40 000
Minstefradrag 72 200 46 400   67 500 43 200
Alminnelig inntekt 217 800 113 600   182 500 153 600
Skatt fr skattefradraget 57 948 25 224   48 849 36 024
Skattefradrag 20 212 25 224   18 663 30 800
Skatt 37 736 0   30 186 5 224
Samlet skatt 40 986     35 410  

 

Eksempel p fordeling av fradrag

I dette eksemplet er utgangspunktet at den med lavest pensjon ogs har hele rentefradraget p 40.000 kroner. Her vil skattebesparelsen p overfre renteutgiftene vre p 10.800 kroner (27 prosent av 40.000 kroner). rsaken er at den med lav pensjon i dette tilfellet ikke fr noen som helst effekt av rentefradraget, mens den som har den hye pensjonen fr full effekt.

 I dette tilfellet vil det alts vre ndvendig overfre hele rentefradraget.

  Opprinnelig fordeling   Ny fordeling
  Person 1 Person 2   Person 1 Person 2
Pensjonsinntekt 250 000 160 000   250 000 160 000
Renteutgift 0 40 000   40 000 0
Minstefradrag 72 200 46 400   72 200 43 200
Alminnelig inntekt 177 800 73 600   137 800 113 600
Skatt fr skattefradraget 47 148 14 424   36 348 25 224
Skattefradrag 20 212 14 424   20 212 25 224
Skatt 26 936 0   16 136 0
Samlet skatt 26 936     16 136  

 

Se ogs:

Slik beregnes skatten for pensjonister

Fordeling av inntekt og fradrag

Marginalskatt for pensjonister

Skatteprosenter p pensjonsinntekt

Kalkulatorer:

Pensjonsskattekalkulator 2015
Kalkulatoren beregner pensjonsskatten din for skatteret 2015.

Pensjonsskattekalkulator 2016
Kalkulatoren beregner pensjonsskatten din for skatteret 2016.

Dette har du har krav p i reisefradrag



Av Rune Pedersen. redaktr Smarte Penger

Uansett hvilket transportmiddel du benytter deg av for komme til jobb, kan du f reisefradrag - s lenge reiseveien er lang nok.

Reisefradraget gis til alle, uansett hvordan du kommer deg til jobben. Det eneste kravet er at du har lang nok avstand til jobben. Et par viktige punkter gjr at mange fr dette fradraget:

  • Du fr fradrag uansett hvordan du kommer deg til jobben: med sykkel, bt, tog, buss eller til fots.
  • Hvis to kjrer i samme bilen, fr begge to fradraget. Dette gjelder ogs ektefeller som kjrer sammen.
  • Har du ekstrajobb, fr du 1,50 kr per km for kjring til og fra denne ekstrajobben.

Det er bare reiseutgifter over 16.000 kroner som gir fradrag i 2015. Det vil si at du m ha mer enn 23 km til jobben (n vei) for f fradrag. Du kan runde avstanden opp til nrmeste hele kilometer. I 2016 er dette bunnfradraget kt til 22.000 kroner. Da ker den ndvendige avstanden til over 31 kilometer for f noen fradragseffekt.

Les:  40 tips som kan kutte skatten din 

Du fr 1,50 kroner per kilometer opp til 50.000 km i bde 2015 og 2016. P det overskytende er fradraget 0,70 kroner per km. Det gis fradrag opp til 75.000 kilometer. Det betyr at det maksimale fradraget blir p 76.500 kroner, nr bunnfradraget p 16.000 kroner trekkes fra. I 2016 blir det maksimale fradraget p 70.500 kroner siden bunnfradraget kes med 6.000 kroner.

Du kan f fradrag s lenge du m reise mer enn 2,5 km hver vei. Denne minstegrensen har bare betydning for pendlere, og de som har byttet arbeidsplass i lpet av ret (se under).

Har du byttet jobb i lpet av ret og det er langt til den ene arbeidsplassen, kan det vre du kommer over bunnfradraget p 16.000 kroner (22.000 kroner i 2016). Da kan du f reisefradrag selv om det er kortere enn 24 km til den andre arbeidsplassen (men alts over minstegrensen p 2,5 km). Derfor er det flere kolonner i post 3.2.8.

Les: Alt du trenger til selvangivelsen

Det eneste du ikke fr fradrag for, er gratisreiser som arbeidsgiveren gjennomfrer med hentebusser og lignende.

Du kan vre borte fra jobb inntil 15 dager i ret fr du m begynne regne med de faktiske arbeidsdagene, og ikke med 230-dagers- standarden. Dette gjelder uansett om du er syk, avspaserer, er p reise eller jobber p hjemmekontoret.

Deltidsarbeidende som arbeider redusert uke, skal alltid beregne fradraget etter faktisk antall arbeidsdager.

Korteste reisevei gjelder

Reiseavstanden regnes etter korteste veistrekning fra deg til arbeidsplassen. Det spiller ingen rolle hvilken vei du egentlig tar til jobben. Du fr alts ikke reisefradrag for omveien du m ta for levere og hente barna i barnehagen.

Merk at reisefradraget beregnes ut fra den korteste ruten til rutegende transport. Det kan diskriminere deg hvis fergen tar en snarvei over fjorden, og du kjrer bil rundt. Dette er for eksempel tilfelle for de som kjrer fra Nesodden til Oslo (bten krysser tvers over), og de som kjrer fra Arna til Bergen (toget tar snarvei gjennom fjellet).

Det finnes unntak fra snarvei-regelen. Du fr godkjent reisefradrag for lenger kjreturer hvis du godtgjr at du sparer to timer reisetid per dag i forhold til offentlig transportmiddel.

Slik regnes det ut

Her er tre eksempler p hvordan fradraget regnes ut. Her har vi tatt med tre forskjellige distanser, og sett p hvilket fradrag du fr p hvert av dem.

Du kan ogs bruke reisefradragskalkulatoren.

  2015
  20 km 60 km 225 km
Totalt antall km 4 600 13 800 51 750
Sats 1,50 per km 6 900 20 700 75 000
Sats 0,70 per km 0 0 1 225
Sum reiseutgifter 6 900 20 700 76 225
Bunnfradrag 16 000 16 000 16 000
Fradrag i selvangivelsen 0 4 700 60 225
Skattebesparelse 0 1 269 16 261
  2016
  20 km 60 km 225 km
Totalt antall km 4 600 13 800 51 750
Sats 1,50 per km 6 900 20 700 75 000
Sats 0,70 per km 0 0 1 225
Sum reiseutgifter 6 900 20 700 76 225
Bunnfradrag 22 000 22 000 22 000
Fradrag i selvangivelsen 0 0 54 225
Skattebesparelse 0 0 13 556

Har du en reisevei p 23 km blir det ikke noe fradrag i 2015. Denne grensen ker til 31 kilometer i 2016. Med 60 km fr du en skattereduksjon p 1.269 kroner i 2015, null i 2016. Har du en reisevei som er s lang som 225 km, fr du et fradrag som gir en skattereduksjon p 16.261 kroner i 2015, og 13.556 kroner i 2016.

Bom- og fergeutgifter

Reisefradraget skal i utgangspunktet dekke alle utgiftene dine. Men du kan f dekket ekstra hye ferge- og bomutgifter. Kravet er at du sparer to timer i reisetid i forhold til kollektivtransport. Det utelukker de fleste som bor i (eller i nrheten av) strre bysentra.

Du m ha over 3.300 kroner i kostnader i ret, men har du det, fr du fradrag fra frste krone. Fradragsretten gjelder billigste betalingsmte, som abonnementsordning el.

Hvis du fr trukket fra fergeutgifter, skal ikke seileavstanden tas med i den totale distansen.

Pendlere

Pendlere m ikke glemme reisen mellom pendlerboligen og arbeidsplassen s lenge avstanden er over minstegrensen p 2,5 km. Grunnen er at reiseavstanden arbeidsplass-pendlerbolig og pendlerbolig-hjemmebolig skal sls sammen i post 3.2.8 og 3.2.9. Bunnfradraget forsvinner i pendlerdelen, og pendlere fr derfor fradrag for kortere arbeidsreiser enn det vanlige arbeidstagere fr.

Les mer om pendling her.

Barnehage

Ved kjring og henting til barnehage kan man ikke trekke fra de ekstra kjrte kilometerne innenfor reisefradraget. Dette m i s fall gjres i foreldrefradraget.

 

Skattekalkulatorer:

Reiseutgiftskalkulator
Beregn hva du fr i reisefradrag.

Pendlerkalkulator
Kalkulatoren regner ut hvor stor effekt du fr av de ulike mulighetene for pendlerfradrag.

Skatteberegning 2016
Kalkulatoren beregner skatten din for skatteret 2016. Gjelder for lnnsmottakere, ufretrygdede og nringsdrivende.

Skatteberegning 2015
Kalkulatoren beregner skatten din for skatteret 2015. Gjelder for lnnsmottakere, ufretrygdede og nringsdrivende.

Pensjonsskattekalkulator 2015
Kalkulatoren beregner pensjonsskatten din for skatteret 2015.

Pensjonsskattekalkulator 2016
Kalkulatoren beregner pensjonsskatten din for skatteret 2016.

40 tips som kan kutte skatten din

Av: Rune Pedersen, redaktr Smarte Penger

Vr sikker p at du fr med deg alle fradragene du har rett til.

Denne oversikten viser postene der du kan gjre lnnsomme endringer i rets selvangivelse. Oversikten er alfabetisk satt opp, med tilhrende post i parentes.

Dersom du er sikker p at du ikke trenger endre noe, og at alle fradrag er med, trenger du ikke levere selvangivelsen. Men for mange vil det vre penger spare p sikre at alle fradrag du har rett p, er oppfrt.

Et manglende fradrag koster deg 270 kroner per tusenlapp.

Her er de 40 beste tipsene i alfabetisk rekkeflge:

1. Advokathjelp (post 3.3.7)

Utgifter til advokater som har sammenheng med sikre, vedlikeholde eller erverve skattepliktig inntekt kan trekkes fra.

Hvis utgiftene har sammenheng med lnnsinntekt, inngr det i minstefradraget. For f effekt av dette fradraget m summen av de virkelige utgiftene vre strre enn standard minstefradrag p 89.050 kroner.

2. Aksjehandel (post 3.3.7)

Husk ogs p fre opp fradrag som du har i forbindelse med kjp og salg av aksjer. Dette kan vre aviser, tidsskrifter, spesielle abonnementer og rdgivningstjenester.

For ha rett til fradrag m det vre et visst niv p aksjehandelen. Fradragene m til en viss grad henge sammen med dette aktivitetsnivet.

Les mer om hva du har fradragsrett for.

3. Aksjetap (post 3.3.8)

Det er ikke alle aksjeomsetninger du fr forhndsutfylt. Dette gjelder blant annet utenlandske aksjer (som ogs kan vre notert p Oslo Brs). Du m selv srge for fre opp disse aksjene.

Les mer om aksjebeskatning.

4. Avis (post 2.1)

Fri avis blir ofte feilaktig frt opp i lnns- og trekkoppgaven. Hvis du har ekstra informasjonsbehov i jobben din, kan du f dekket n eller flere aviser p jobben uten at fordelen skal beskattes. ha et ekstra informasjonsbehov kan, med rette, svrt mange hevde ha. Hvis du betaler for en avis selv, skal du da ikke fordelsbeskattes for avis i jobben. Hvis du ikke betaler for noen selv, skal du ikke fordelsbeskattes for mer enn n.

Husk p betale den billigste avisen selv (eller skattlegges for), det gir den laveste fordelsbeskatningen.

5. Bankboks/VPS (post 3.3.7)

Hvis du oppbevarer inntektsgivende papirer i bankboks, kan du trekke fra utgiften til dette. Mer aktuelt er det at du kan trekke fra rsavgiften du eventuelt har p VPS-kontoen.

6. Barnepass (post 3.2.10)

Bde private og kommunale barnehager har plikt til sende inn opplysninger, men pass likevel p at det er kommet med og er korrekt.

Det er ogs fradragsrett for dagmammaer, au pair og barnevakt m du passe p fylle inn selv.

Fradraget er p inntil 25.000 kroner for ett barn, for pflgende barn 15.000 kroner. Barnet m vre fdt 2004 eller senere for ha rett til fradrag. Har du for eksempel to barn under 12 r, gir dette rett til 40.000 kroner i foreldrefradrag (25.000 + 15.000 kroner).

Du trenger ikke betale for flere barn for utnytte de maksimale satsene. Har dere to barn, kan det trekkes fra inntil 40.000 kroner, selv om det bare betales for ett barn.

Samboere med hvert sitt srkullsbarn kan begge trekke fra 25.000 kroner.

Les mer om foreldrefradrag.

7. Barnepass - fritidsordning (post 3.2.10)

Du kan ogs trekke fra kostnader til fritidsordning for barn i idrettsforeninger og lignende. For at dette skal godkjennes m tilbudet vre rett etter skoletid, senest kl. 17.00. Det m vre pent for alle barn mellom 5 og 11 r. Kostnader til vanlige treningsaktiviteter i idrettslag senere enn dette klokkeslettet er ikke omfattet.

Dette skal innrapporteres av de som har en slik ordning. Men det er frste ret det er plikt til dette, slik at det strre sjanse for at det blir manglende rapportering.

8. Barnepensjon (post 3.3.7)

Barn har krav p et srskilt inntektsfradrag nr barnet mottar barnepensjon, samtidig som det har arbeidsinntekt. Strrelsen p fradraget er det minste av:

1. arbeidsinntekt minus det tilhrende minstefradraget, eller

2. barnepensjon minus det tilhrende minstefradraget

Fradragsbelpet kan ikke bli hyere enn personfradraget i klasse 1, det vil si 50.400 kroner.

9. Bil (post 4.2.5)

Ofte er takseringsverdien lavere enn markedsverdien av bilen. Takseringsreglene oppgis i prosent av nybilpris. Velg det laveste av takseringsreglene, og hva du mener bilen er verdt.

Skalaen er slik:

rsmodell % av nypris
2015 75%
2014 65%
2013 55%
2012 45%
2011 40%
2010 30%
2009 20%
2008-2000 15%
1999-1986 1.000 kroner
1985 og tidligere individuelt

 

10. Blader (post 2.1)

Fagbladet som du mottar p jobbadressen skal du ikke skattes for. Sendes de privat er de skattepliktige. Sjekk at du ikke har blitt fordelsbeskattet for de du mottar p jobben. Srg eventuelt for at du omadresserer dem til jobben.

11. Bolig (post 4.3.2)

Ligningsverdien av boligen din skal ikke overstige 30 prosent av markedsverdien. Hvis den er det, send inn en klage.

Dette har kun betydning for formuesskatten. Hvis du ikke har positiv formue vil ikke dette ha noen praktisk betydning.

Les mer om boliger og fastsettelse av ligningsverdi

12. Boligsameie/borettslag (postene 4.8.2, 4.3.1 og 3.3.4)

Sjekk at du har ftt med deg din andel av fellesgjeld, formue og renter.

13. Bompenger (post 3.2.8)

Dette er bare fradragsberettiget hvis bilbruken srger for at reisetiden blir minst to timer kortere tur-retur.. De samlede utgiftene m vre p over 3.300 kroner for kunne trekke dem fra. Dette inngr i det samlede reisefradraget.

Les mer om reisefradraget.

14. Enslig forsrger (post 3.5.5)

Enslige forsrgere blir ikke lenger lignet i klasse 2. I stedet fr de et fradrag p 48.804 kroner, som tilsvarer fordelen ved skatteklasse 2.

Dette fradraget er forhndsutfylt i selvangivelsen. Hvis dette mangler m du kontakte NAV for rette dette opp, da du ikke kan endre dette tallet selv.

Vr spesielt oppmerksom frste ret du bli enslig forsrger. Du fr et fradrag p 4.067 kroner per mned. Det er mest sannsynlig at det kan vre en feil det frste ret.

Les mer om skatteklasse.

15. Fagforening (post 3.2.11)

Ikke glem fre opp fagforeningskontingenten. Hvis ikke denne blir trukket i lnnen, m du selv huske p fre opp fradraget. Du kan trekke fra opp til 3.850 kroner i fagforeningskontingent.

16. Firmabil (post 2.1.1)

Sjekk at du bare beskattes for riktig antall mneder hvis du bare har hatt firmabil i deler av 2015.

Hvis bilen var over tre r ved inngangen til 2015, skal grunnlaget reduseres med 25 prosent.

Kjrer du over 40.000 km i yrket, skal grunnlaget ogs reduseres med 25 prosent.

El-bil gir en reduksjon i grunnlaget p 50 prosent.

Les mer om firmabil.

17. Gaver (post 3.3.7)

Gaver til visse frivillige organisasjoner er fradragsberettiget, s lenge gaven er over 500 kroner. Maksimalt belp er 20.000 kroner.

Det er ogs et vilkr at gavemottageren har sendt inn melding til Skattedirektoratet, den skal dermed st p selvangivelsen. Har du ikke mottatt noen kvittering, m du kontakte gavemottageren. For at en gave skal vre fradragsberettiget m du ha ftt en kvittering fra gavemottageren.

Listen over godkjente gavemottagere finner du her.

18. Gave/Tilskudd til vitenskapelig forskning (post 3.3.7)

Tilskudd til forskningsrelaterte institusjoner er ogs fradragsberettiget. Det er ingen nedre grense. For tilskudd over 10.000 kroner er fradraget begrenset til 10 prosent av gaveyters alminnelig inntekt. Du m p legge ved kvittering som dokumentasjon.

Liste over godkjente institusjoner finner du p her.

19. Kreditfradrag (fyll ut skjema RF-1147)

Hvis du har inntekter fra utlandet som lnn, utbytte eller renteinntekter som du har betalt skatt av kan du kreve fradrag for skatten du har betalt i utlandet. Kreditfradraget kan bare trekkes fra i skatt som du betaler i Norge, dette for unng dobbeltbeskatning.

20. Lnnsinntekter (post 2.1)

Inntekter som ikke overstiger 1.000 kroner skal ikke fres opp, selv om du har ftt lnns- og trekkoppgave p den. Hele belpet er skattepliktig nr inntekten gr over grensen. Tjener du for eksempel 1.001 kroner, blir dermed hele belpet skattlagt.

For arbeid utfrt i hjemmet og for skattefrie organisasjoner er denne grensen 6.000 kroner.

21. Lnnsinntekter som er feil (post 2.1)

Sjekk at lnns- og trekkoppgaven er korrekt. Det kan for eksempel vre feil tall for lnn, eller at noe som skulle vrt skattefritt er frt som lnn.

22. Pendling (post 3.2.7 og 3.2.9)

Har du pendlerstatus (du m overnatte et annet sted enn hjemme p grunn av jobb) kan du ha rett p hye fradrag. Det er tre poster du har mulighet for trekke fra. Dette er kost (etter standardsatser), losji (dokumenterte utgifter) og reisekostnader (innenfor det vanlige reisefradraget).

Her er et eksempel p kostnader du kan fre opp:

Post Forutsetning 2015
Kost 240 dgn * 200 kroner 48 000
Losji 3.000 * 12 mneder 48 000
Reise 21.000 km * 1,50 kr 15 500
Totalt fradrag   111 500
Skattebesparelse   30 105

For reise er det belp utover 16.000 kroner som kan trekkes fra, dette er det tatt hensyn til. I dette eksemplet er det totale fradraget 111.500 kroner, noe som gir 30.105 kroner i lavere skatt.

Les mer om pendling.

23. Pendling (post 3.2.7 og 3.2.9)

Studenter kan f pendelerfradag for jobb i sommerferien. For f dette kan du ikke bo hjemme, men for eksempel jobbe i nrheten av der du studerer. Da har du muligheten til trekke fra 200 kroner per dag i kostfradrag.

24. Pensjonister og renteinntekter (post 3.1.1)

For gifte pensjonister, eller der den ene er har pensjonsinntekt, kan det lnne seg overfre renteinntekter til den med lavest pensjon. Hvis den ene har en alminnelig inntekt (nettoinntekt) p under 180.800 vil det lnne seg overfre kapitalinntekter til den med lav pensjon.

Les mer om skatt p pensjonsinntekter.

25. Pensjonister og renteutgifter (post 3.3.1)

For gifte pensjonister, eller der den ene er det, kan det lnne seg overfre renteutgifter til den med hyest pensjon. Hvis den ene har en alminnelig inntekt (nettoinntekt) p under 175.900 vil det lnne seg overfre renteutgifter til den med hy pensjon.

Les mer om skatt p pensjonsinntekter.

26. Personlig nringsdrivende og gift (post 1.6 og 2.7)

Hvis den som ikke er personlig nringsdrivende har lavere inntekt enn den nringsdrivende, og har deltatt i driften, kan det lnne seg fre over en del av overskuddet. Dette har betydning hvis marginalskatten er ulik.

Hvis den nringsdrivende for eksempel har en overskudd som gjr at det ligger godt over toppskattgrensen, vil det lnne seg overfre en del av overskuddet til den andre (men det m ha vrt et reelt arbeid som ligger bak). Du betaler toppskatt med 9 prosent fra 550.500 kroner i 2015. Kan det overfres 100.000 kroner gir alts dette en skattebesparelse p 9.000 kroner.

Les mer om marginalskatt.

27. Refinansiering (Post 3.3.1)

Alle kostnader i forbindelse med bytte av lngiver for f lavere rente er fradragsberettiget. Behandlings- og depotgebyr er fradragsberettiget uansett, men ved refinansiering er det flere kostnader du kan trekke fra. Du kan trekke fra bde tinglysingsgebyret, og takstkostnad i forbindelse med refinansieringen.

28. Reise mellom hjem og fast arbeidssted (post 3.2.8)

Pass p at du har ftt med deg reisefradraget for reiser mellom hjem og arbeid. Men du m ha en reiseavstand p 21 km fr du fr et reisefradrag som du kan trekke fra. Du fr bare trekke fra beregnede reisekostnader som er over 16.000 kroner.

Satsen er 1,50 kroner per kilometer, uavhengig av hvordan du kommer deg p jobb.

Les mer om reisefradrag.

29. Renter - private ln (post 3.3.1)

Renter av private ln er ogs fradragsberettiget, husk p fre opp dette som fradrag. Den store mengden av denne typen ln er mellom foreldre og barn. Baksiden av medaljen er at foreldre m inntektsfre renteinntektene, slik at familiemessig nuller dette seg ut.

30. Renter - fordeling av dem (post 3.3.1)

Normalt spiller det ingen rolle hvem som trekker fra rentene. Effekten av et rentefradrag er uansett 27 prosent.

Hvis den ene parten har lav inntekt kan det lnne seg fordele fradraget annerledes. Har den ene har en netto inntekt (alminnelig inntekt) p under 48.800 kroner, eller at fradraget gjr at nettoinntekten kommer under dette, lnner det seg fre rentefradraget p den annen part. Grunnen er at det automatisk gis et personfradrag p 50.400 kroner, slik at en nettoinntekt p null i praksis er dette belpet.

31. Renter samboere (post 3.3.1)

Hvis den ene ikke har inntekt, eller svrt lav inntekt (for eksempel blitt student igjen) kan det hende at det ikke lnner seg med 50/50 fordeling av rentefradraget. Nr samboeren fr en netto inntekt (inntekt etter fradrag) p under 50.400 kroner fr ikke fradrag noen effekt lenger. Skriv da en samboeravtale som sier at samboeren med inntekt skal betale alle rentene. Skriv inn dette i feltet for tilleggsopplysninger.

Les mer om fordeling av inntekt og fradrag.

32. Renter og jobb (post 2.1 og 3.3.1)

Du m selv huske p fre opp renter du har betalt til arbeidsgiver. Hvis du har et smln i jobben, skal du ikke fordelsbeskattes hvis du ikke betaler renter p det lnet. Et smln kan maksimalt vre p 3/5-dels G (55.240 kroner). Sjekk at rentefordelen av dette ikke er pfrt i lnns- og trekkoppgaven.

Har du et vanlig ln der du betaler en rente som ligger under normrenten, blir du fordelsbeskattet. Skattefordelen er forskjellen mellom renten du betaler og normrenten. I 2015 var normrenten slik:

Periode 2015
Januar og februar 2,50%
Mars og april 2,90%
Mai og juni 2,80%
Juli og august 2,70%
September og oktober 2,70%
November og desember 2,70%
Gjennomsnitt 2,72%

Hvis du har ftt et slikt pslag, har du ogs rett til trekke fra som renteutgift det samme som du har ftt i pslag.

33. Skatteklasse - en med lav inntekt

Sjekk at du er i riktig skatteklasse. Selv om ligningsmyndighetene er pliktig til ligne deg i gunstigste skatteklasse forekommer feil.

Det kan ogs lnne seg med klasse 2 hvis den ene har svrt lav inntekt. Du finner hvilken skatteklasse du er satt i verst p side 1 i selvangivelsen.

Les mer om skatteklasse.

Enslige forsrgere lignes ikke lenger i skatteklasse 2, se mer under dette punktet.

34. Skatteklasse - giftet seg i 2015

Ved ekteskap inngtt etter 31.oktober vil dere ikke bli plassert i skatteklasse 2, selv om dette er gunstigst. Dere er ikke skattemessig anse som ektefeller, men dere kan kreve at den med inntekt skattes i klasse 2. Dette vil i praksis gjelde der den ene er student.

35. Student (post 3.2.7 og 3.2.9)

Har du sommerjobb der du m bo borte fra hjemmet kan du kreve kostfradrag p 200 kroner per dgn. Dette gjelder bare jobb i sommerferien, ikke ellers i studiet.

36. Telefoni (kommunikasjon) (post 2.1)

Du skal n beskattes for 4.392 kroner, uansett om du har n eller flere kommunikasjonstjenester betalt for deg. Dette gjelder for n av disse tjenestene - bredbnd, fasttelefon, IP-telefon eller mobiltelefon.

Les mer om denne skatten.

37. Underholdsbidrag (post 3.3.3)

Du har rett til trekke fra underholdsbidrag til separert eller skilt ektefelle. Bidrag p over 10.000 kroner m vre betalt via bank. Barnebidrag kan ikke trekkes fra.

38. Underskudd til fremfring (post 3.3.11)

Hvis du har hatt en netto inntekt som er under null, kan du trekke fra dette neste r. Dette kan for eksempel oppst ved tap p salg av aksjer.

39. Utenlandske arbeidstagere (post 3.3.7) 

Utenlandske arbeidstagere som er skattepliktige til Norge for lnnsinntekt uten vre bosatt her, kan kreve standardfradrag ved ligningen. Dette gjelder maksimalt i to r.

Fradraget er 10 prosent av brutto arbeidsinntekt (samme grunnlag som minstefradraget), maksimalt 40.000 kroner. Det er en rekke fradrag som til gjengjeld faller bort. Men viktige fradrag som personfradrag, minstefradrag, pensjonsordninger i arbeidsforhold og fagforeningskontingent beholdes. Standardfradraget p 10 prosent vil derfor som oftest vre strre enn de fradragene som mistes.

40. Valutatap (post 3.3.7)

Hvis du har tap p valutaln, m du selv huske p fre det opp. Tapet er differansen mellom kursen ved opptaket, og kursen ved betaling, ganget med valutabelpet.

 

Les ogs:

Alt du trenger til selvangivelsen

Sjekk dette i selvangivelsen

Skattekalkulatorer:

Skatteberegning 2015
Kalkulatoren beregner skatten din for skatteret 2015. Gjelder for lnnsmottakere, ufretrygdede og nringsdrivende.

Skatteberegning 2016
Kalkulatoren beregner skatten din for skatteret 2016. Gjelder for lnnsmottakere, ufretrygdede og nringsdrivende.

Pensjonsskattekalkulator 2015
Kalkulatoren beregner pensjonsskatten din for skatteret 2015.

Pensjonsskattekalkulator 2016
Kalkulatoren beregner pensjonsskatten din for skatteret 2016.