hits

Sparing

Alltid fristende dumpe mkkainvesteringer p rike fotballspillere

I likhet med mange andre formuende idrettsutvere er John Carew og John Arne Riise blitt eiendomsinvestorer. Bildet var de gode gamle dager. Foto: Erlend Aas, Scanpix.

Av: Geir Ormseth, redaktr i Smarte Penger.

Mange investeringsrdgivere ser p fotballmillionrer og andre nyrike som honningkrukker som kan berike dem selv. Fallgruvene er derfor ekstra store for denne gruppen.

Jon Carew forteller mer enn gladelig om sine vellykkede eiendomsinvesteringer. Om de faktisk er en suksess vet vi i Smarte Penger lite om. Muligens er de det. Muligens ikke. Og antagelig vet heller ikke Carew det, neppe heller hans mangerige rdgiver Per A. Flod. Men det skal jeg komme tilbake til lenger ned i denne bloggen.

Veien til konomisk fiasko

En investor med mye penger som samtidig ikke har peiling p investeringer, er drmmekunden for enhver investeringsrdgiver. Kunden har da f forutsetninger for vurdere investeringens egenskaper, kostnader eller risikoen. Det er lett dumpe overprisede, rtne produkter, eller begge deler, p denne gruppen. Risikoen er der.

Formuende idrettsutvere er derfor helt prisgitt en upartisk og kompetent rdgiver. Ofte benytter en fotballspiller agenten til dette. Agenten nyter nesten blind tillitt hos spilleren etter ha bidratt til proffkarrierene og sikret millioninntektene underveis. Og da kan det g galt, som i Jon Arne Riises tilfelle.

Det er meget godt mulig Flods lojaliteten ligger hos Carew som oppdragsgiver og ikke i Flods lommebok. Dessverrre viser historien altfor ofte at det motsatte er tilfelle. Egelske tabloidaviser har jevn tilgang p skadefro historier om formuende forhenvrende Premier League-spillere som gr personlig konkurs etter ha blitt ledet inn i hplse investeringer.

Drlige venner kan selge inn en elendig investering p flere mter:

  • Altfor hye kostnader. Flere ledd tar provisjon, for eksempel i et eiendomsselskap.
  • Rtten investering. Avkastningspotensialet er i det bl. Ingen profesjonelle investorer vil ta i prosjektet, men en investor uten bransjekunnskap blir et lett bytte.
  • Altfor hy risiko. Rdgiverne som lever av provisjonen overtaler investoren til belne investeringen for ke avkastning. Det gir hyere gebyrinntekter. Utfallet kan bli at investor tapet alt.

Srlig er eiendom ekstra lettsolgt overfor nyrike. En investering i fysiske bygg med leieinntekter, godt hjulpet av eiendomspriser som stadig stiger, er en salgbar story fordi den er forstlig. Risikoen er derimot ikke like i yenfallende s lenge eiendomsprisene stiger.

Med mange titalls millioner plassere, er det ogs mulig komme i kontakt med kretser som faktisk har verdifull kunnskap om gullkantede prosjekter. Oppsiden skal ikke undersls, men skille de rlige fra snyltedyrene er en nrmest en umulig oppgave for amatr-investoren.

Den risikofrie investeringen er lease ut sitt eget navn til en kleskolleksjon, avtale seg til noen prosenter av salgsinntekten. Nedsiden er nrmest null dersom man fr hjelp til sikre seg en god avtale.

Drskap

Den andre fallgruven er drskap. Det er avgjrende evne skille hvor grensen mellom proff og amatr. Er man blitt rik i en fei p egen hnd, har man utrettet noe stort, i alle fall mlt i kroner. Selvtilliten booster. Den sikre veien til konkurs er overfre denne selvtilliten til andre felt der man mangler kunnskap. Idar Vollevik er et trist kroneksempel p det. Som svrt dyktig mobilgrnder ble han milliardr. Selvtilliten tok han med p brsen, hvor motspillernes hans var proffe investorer som for eksempel Spetalen & Co. Han ble loppet som en bygdetulling i Las Vegas, og tapte alle pengene.

En mkkainvestering kan lenge skinne i glansen

Som sagt, kan det godt hente at Carews eiendomsinvesteringer er suksess. Men svaret fr vi frst noen r frem i tid. Altfor ofte ser vi investorer som soler seg i tilsynelatende suksess i oppgangsperioder, for s tape alt nr markedet snur. Investorens plasseringer lfter seg gjerne i verdi bare fordi markedet stiger, ikke fordi man har truffet spesielt bra - den skalte tidevannseffekten. Nr tidevannet kommer inn lftes alle bter.

Har man oppndd bedre avkastning enn eiendomsmarkedet forvrig, er ofte rsaken at man har tatt hyere risiko - dvs hy belning p eiendommene. Brekkstang-effekten gir da hy avkastning nr markedet lfter alle, og dertil blodig tap nr markedet snur.

For markedet snur en dag. Eiendomsprisene stiger ikke uavbrutt. Med mange rs mellomrom faller prisene. Men fordi eiendomsprisene kan stige i mange r fr det, dses man ned i en flelse av at eiendomsprisene aldri kan falle.

Ogs John Arne Riise er nylig blitt eiendomsinvestor. Jeg tipper at dersom investeringen gr bra, fr vi hre om det. Dersom det gr middels bra fr vi ogs hre om det, dog i en sminket versjon, men gr det skeis blir det stille. S lenge markedet stiger, kommer gladnyhetene fra Riise.

Ogs grmarkedet er en typisk investering for nyrikingene. Grmarkedet utgjres av selskaper som er for sm og uetablerte til brsnoteres. Mange har hrt historien om den gangen Microsoft var et grmarkedselskap og hvordan investorene ble styrtrike.Historier som ligner er lettsolgte. Men risikoen er skyhy fordi selskapet er utenfor brsens gjennomregulerte lovverk og informasjonskrav. Sannsynligheten er alltid hy for at noen andre vet mer enn deg og man blir pdyttet mkkainvestering.

Tabellen under viser de fleste typer investeringer. Jeg har markert med bltt de investeringene som nyrike fotballspillere typisk tilbys: Grmarkedsselskaper og eiendom.

Type plassering Risiko Mer avkastning Verste fall
Bankinnskudd


Hyrente Lav 0% 0%
Srvilkr Lav 0% 0%
Fastrenteinnskudd Lav 0% 0%
Pengemarkedsfond


Ingen kredittrisiko ? lpetid opp til 120 dager Lav 0% 0%
Ingen kredittrisiko ? lpetid opp til 360 dager Lav 0% 0%
Kan ta kredittrisiko ? lpetid opp til 120 dager Lav 0,1 % 0%
Kan ta kredittrisiko ? lpetid opp til 360 dager Lav 0,1 % 0%
Obligasjonsfond:


Lav kredittrisiko - lpetid under 2 r G. lav 0,2 % -5%
Lav kredittrisiko - lpetid 2-4 r G. lav 0,4 % -10%
Lav kredittrisiko - lpetid over 4 r G. lav 0,7 % -25%
Kan ta kredittrisiko - lpetid under 2 r G. lav 0,4 % -7%
Kan ta kredittrisiko - lpetid 2-4 r G. lav 0,6 % -12%
Kan ta kredittrisiko - lpetid over 4 r G. lav 0,9 % -27%
Aksjefond:


Plasserer i alle typer aksjer p Oslo Brs Hy 3,50% -50%
Plasserer over hele verden Hy 3,50% -40%
Plasserer i Europa Hy 3,50% -45%
Plasserer i Nord-Amerika Hy 3,50% -40%
Plasserer i Asia Hy 3,50% -45%
Plasserer i Emerging markets Hy 3,50% -65%
Plasserer i spesielle bransjer Hy 3,50% -65%
Aksjer (eksempler)


n spekulativ aksje Hy 5,0 % -100%
Et stor solid aksje (f eks Orkla) Hy 5,0 % -80%
Unotert aksje (utenfor brsen) S. hy 5,0 % -100%
Porteflje p fem aksjer Hy 5,0 % -65%
Porteflje p 10 aksjer Hy 5,0 % -55%
Porteflje p 20 aksjer Hy 5,0 % -50%
Eiendom:


Gjennom brsnotert eiendomsselskap Hy 5,0 % -60%
Gjennom eiendomsfond (aksjefond) Hy 3,50% -50%
Gjennom eiendomssyndikat Hy 3,50% -60%
Direkte i eiendom G. hy 3,0 % -40%
Rvarer:


Gjennom derivater S. hy 0,0 % -100%
Gjennom brsnotert aksjeselskap Hy 5,0 % -100%
Gjennom aksjefond Hy 3,50% -65%
Kapitalsikrede produkter:
BMA G. lav 0,0 % -5%
Indeksobligasjon G. lav 0,0 % -5%
Livrente med investeringsvalg 15 rs tidshorisont:
Plassering i bank Lav -1,0 % 0,0 %
Plassering i obligasjonsfond G. lav 0,0 % -10,0 %
Plassering i aksjefond Hy 3,0 % -40,0 %
Pensjonsforsikring med investeringsvalg (20 rs horisont):
IPS obligasjonsfond G. lav 0,0 % -10,0 %
IPS i aksjefond Hy 3,0 % -40,0 %
Tabellen viser forventet avkastning utover risikofri rente. G. lav = Ganske lav, G. hy = ganske hy, S. hy = Svrt hy.
Kilde: Smarte Penger

Kalkulatorer om sparing:

Meravkastningskalkulator
Kalkulatoren viser deg hvor store forskjellene blir i forventet avkastning med ulike spareportefljer.

Hvor hy aksjeandel tler du
Kalkulatoren hjelper deg til bestemme hvor hy aksjeandel du tler ha i portefljen din.

Aksjefondsparingskalkulator
Se hvor mye et fast sparebelp i aksjefond stiger i verdi. Kalkulatoren tar hensyn til de spesielle skattereglene som gjelder for aksjefond.

Fondsportefljekalkulator
Kalkulatoren beregner verdiutviklingen i en porteflje med forskjellige forutsetninger for avkastning p de enkelte plasseringsformene.

Les mer om sparing:

Risiko

Tidshorisont

Spredning er fornuftig

Skatt og sparing

Disse gutta selger deg helst norsk kvalitet selv om det langtfra er best

Norske aksjefond har rykte p seg for passe bra for nordmenn siden fondet er norsk og nordmenn jo er norske. Et rykte norske fondsforvalterne forstelig nok ikke gjr nok for avlive.

Av: Geir Ormseth, redaktr Smarte Penger

Norske fondsforvaltere og Norsk Bondelag har en ting felles: De har lenge levd p en myte om at norsk er bra. Ingen underskelser har pvist at norske biffer er bedre enn utenlandske. Heller ingen underskelse har pvist bedre kvalitet p norske aksjefond enn utenlandske.

Tvert imot er norske aksjefond mindre egnet til tradisjonell sparing enn globale aksjefond. Det er en ren illusjon at det hjemlige er det trygge og gode. Du br styre unna norske aksjefond og heller lre av Oljefondet: G bredt globalt!

Norske forvaltere argumenterer for egen butikk
Kjernekompetansen til norske forvaltere er naturligvis konsentrert til norske aksjeselskap. Derfor lever mange av analysere og investere i norske selskaper. De store globale selskapene er langt unna Norge. Derfor nsker mange selge norske aksjefond, og nordmenns aksjefondsplasseringer er preget av det. Nordmenn har derfor en stor overvekt av norske aksjefond.

Derfor har det nok vrt ganske enkelt selge norske aksjefond p bekostning av globale aksjefond.

Nordmenn har like mye aksjefondsmidler plassert p Oslo Brs som i globale aksjefond, viser tall fra Verdipapirfondenes Forening. Resten er fordelt p ulike utenlandske regionale fond og bransjefond. Heller ikke disse gir hyere avkastning enn globale aksjefond, bare hyere risko, men det m bli tema i en blogg p et senere tidspunkt. At bare 15 prosent er plassert i globale aksjefond er altfor lite, all den tiden det gir deg best betalt for risikoen.

Oslo brs har hyere risiko enn brsen p Mauritius
Oslo Brs har hyere risiko enn det globale aksjemarkedet vurdert samlet, men uten at du kan forvente hyere avkastning av den grunn.

Du ptar deg like hy risiko om du plasserer pengene p Oslo Brs som p brsen i Chile! Risikoen p Oslo Brs, mlt med standardavviket, er litt hyere enn brsen p Mauritius og litt lavere enn Slovenia-brsen.

Norge er et lite land og har en brs overlesset med rvarer, srlig olje. Den svinger derfor mye. Velger du i stedet et globalt aksjefond, spres fondsmidlene dine over utallige bransjer og regioner. Et kraftig fall i en enkelt region eller bransje har begrenset innvirkning p den samlede avkastningen. Derfor faller et globalt aksjefond mindre enn et norsk aksjefond i nedgangstider. Avkastningen er derimot den samme - normalt.

Velger du globalt aksjefond fremfor et norsk aksjefond fr du alts bedre betalt for risikoen - eller sagt p en annen mte: Du kan forvente den samme avkastning, men til lavere risiko. Og nettopp det er mlet for enhver avkastning. Hyest mulig avkastning til en gitt risiko.

Derfor er risikoen hyere
Myten om at Norge er en trygg havn i krisetider stemmer ikke. Det hjelper ikke at Norge er gjeldfri og har et gigantisk oljefond som sikkerhetsbuffer. Ved globale nedgangstider og brsfall faller typisk Oslo Brs kraftigere enn det globale aksjemarkedet.

Oslo Brs er svrt liten i verdensmlestokk og utgjr mindre enn en prosent av verdens brsverdier. Derfor kan det bli trangt i dren nr utlendingene skal inn eller ut. Og kursen presses opp eller ned.

Selv under finanskrisen, som Norge nesten var forsknet for, falt Oslo Brs dobbelt s mye som internasjonale brser.

Oslo Brs er ogs srbar for oljeprisen. Svinger oljeprisen, svinger Oslo Brs mer enn de internasjonale brsene. Det gir hyere risiko vre s sterkt knyttet til en enkelt rvare.

I finansverdenen mles risiko ofte ved hjelp av standardavvik. Da mler man den faktiske avkastning i forhold til gjennomsnittsavkastningen. Et hyt standardavvik betyr at avviket fra gjennomsnittsavkastingen er stort. Historiske tall for standardavviket viser 23 prosent for Oslo Brs og 18 prosent for det globale aksjemarkedet. Jo lavere tall, desto bedre (lavere risiko).

Eksempel p standardavvik: Dersom gjennomsnittlig rlig avkastning p Oslo Brs over en lang periode var 10 prosent, vil normale svingninger i ett enkelt r vre 10 prosent +/- 23 prosent. Alts 33 prosent opp eller -13 prosent ned.

Forventet avkastning ikke hyere p Oslo Brs
Hy risiko betyr ikke automatisk hyere avkastning. Skalt usystematisk risiko fr du ikke betalt for. Det vil si risikoen for at et selskap, en bransje eller en region faller kraftigere enn gjennomsnittet for samtlige. Dersom du splittet opp et globalt aksjefond i sm regioner og/eller bransjer, vil hver enkelt region eller bransje isolert sett ha strre svingningsrisiko alene.

Det er naturligvis ikke slik at hver og en region eller bransje da fr hyere forventet avkastning. Avkastningen kan naturligvis ikke stige bare fordi regionene eller bransjene trekkes ut av etglobalt fond! Det er kun risikoen du reduserer ved velge globalt aksjefond, ikke forventet avkastning!

Valutarisiko i aksjefond er et gode
Et globalt aksjefond har valutarisiko. Styrker den norske kronen seg, er det ensbetydende med at all formue i utenlandsk valuta faller i verdi. Og motsatt: Svekkes den norske kronen, stiger verdien p din utenlandsformue. Valutakursendringene er et nullsumspill. Du kan hverken forvente det ene eller andre. Likefullt er det en risiko.

Men denne risikoen mener vi i Smarte Penger er et gode. Den vil nemlig glatte ut effekten av nedgangstider i Norge. Dersom norsk konomi svekkes, f.eks av fallende oljepris, stiger arbeidsledigheten og lnnsveksten faller. Da faller ogs kronekursen. Dermed stiger verdien p sparepengene dine i utlandet nr det gr drlig i Norge. Og motsatt vil valutakursen svekke avkastning litt p utenlandsmidlene nr det gr bra i Norge. P den mten blir svingningene noe utlignet i din samlede konomi.

Oslo Brs er bra for den spekulative
Dersom brsene krakker, faller Oslo Brs normalt kraftigere enn de internasjonale brsene. Men nr Oslo Brs frst snur, er det gjerne svrt bratt oppover. Derfor er Oslo Brs attraktiv for den spekulative investor. Den som nsker forske time bunnen og bli med p den bratte oppturen. Treffer du bunnen, gir normalt Oslo Brs deg hyere avkastning enn de internasjonale brsene.

Men det er ingen som forteller deg nr bunnen er ndd! Du kan ikke vente p vendepunktene. Du m gamble g inn nr alle avisforsidene skriker blod og krakk. Nr ekspertene sier at brsen skal videre ned, trolig 30 prosent m du kjpe om du skal ha forhpninger om treffe bunnen. Nr den siste optimist er blitt pessimist, snur det...Kanskje. Nr ekspertene forteller at bunnen er ndd, er det altfor sent. Da har gjerne brsene allerede steget 20 prosent.

Les mer om aksjefond:

Velg et globalt indeksfond.

Kalkulatorer:

Aksjefondsparingskalkulator
Se hvor mye et fast sparebelp i aksjefond stiger i verdi. Kalkulatoren tar hensyn til de spesielle skattereglene som gjelder for aksjefond.

Fondsportefljekalkulator
Kalkulatoren beregner verdiutviklingen i en porteflje med forskjellige forutsetninger for avkastning p de enkelte plasseringsformene.