hits

Strm

Strmselskapenes 10 sleipeste salgstriks

Jo mer en strmavtale markedsfres, desto dyrere er den, er undertegnedes erfaring (illustrasjonsfoto).


Av: Geir Ormseth, redaktr Smarte Penger

Kunsten i strmmarkedet er f deg til tro at strmavtalen er billig nr den i virkeligheten er dyr. Eller gi kunden en opplevelse av merverdi selv om merverdien er nesten ikke-eksisterende. Det handler om tkelegging av prisene og innholdsopplevelsen slik at kundene p diskre vis kan ledes over fra de billigste strmavtalene og over til dyrere og drligere strmavtaler.

Jeg driver mitt eget prosjekt hvor jeg registrerer meg som kunde hos de aller billigste strmleverandrene for sjekke deres salgsargumenter nr de ringer meg opp. Konklusjon s langt: Alle blffer i et forsk p selge meg de dyreste strmprodukter.

Min dokumentasjon s langt:

NorgesEnergi: Selger i praksis luft til hy literpris
Telinet:
Den sleipeste og dyreste strmavtalen jeg har sett i mitt liv.
LOS Energi: Blffer om Norges mest fornyde kunder
Akraft: Avslutter billigproduktet, leder deg over p et dyrere (se lengre ned i bloggen)

Her er strmleverandrenes 10 sleipeste salgstriks:

Triks 1: Tomme garantier
Har strmavtalen garanti i navnet, styr unna. Prisgarantiene er uthulede og mler seg mot noen f utvalgte selskap som er enda dyrere enn dem selv. For eksempel gjelder NorgesEnergis topp-10-garanti kun blant 20 av Norges 86 strmleverandrer. Uansett gjelder slike garantier en dyrere type strmavtale som du uansett ikke br velge - standard variabel kraft.

Triks 2: Later som de har Norges mest fornyde kunder og derfor lav pris
Flere strmleverandrer bruker statistikk etter flgende prinsipp: Vi torturerer tallene til de tilstr. Aller dryest med talltorturen er strmleverandren LOS som har greid tyne flgende glad-melding ut av middelmdige tall:

LOS ligger nok en gang helt i toppen p kundetilfredshet blant strmleverandrene i Norge. I en ny kundetilfredshetsmling fra EPSI havner LOS p en sterk andreplass.

Sannheten om underskelsen er at LOS ikke er nummer to blant strmleverandrene i Norge, som de pstr. De er nummer to blant bare 8 strmleverandrer. Men i Norge er det hele 92 strmleverandrer! Faktisk scorer LOS lavere p kundetilfredshet enn snittet blant de vrige 84 leverandrene, viser underskelsen.

Triks 3: Skryter av billigprodukt, men selger kunden et dyrere produkt
Noen leverandrer lar et billigprodukt sole seg verst p Konkurransetilsynets liste, men nr kunden klikker seg inn p leverandrens nettside, blir vedkommende mtt med et dyrere produkt. Salgsargumentet er gjerne at dette er vrt mest populre produkt. Produktet har mange kunder fordi de er blitt ledet inn p det, men det er ikke billigst.

Triks 4: Blffer om at du kan unng dyrere strmpris om vinteren
Et triks flere benytter for argumentere for selskapets dyre strmprodukt er at kunden skal unngr den dyre vinterstrmmen. Alle vet at strmmen er dyrere om vinteren enn sommeren. Selskapene pstr at de kan flytte kunden over p billig fastpris om vinteren og lav flytende pris om sommeren. Det er nesten komisk kunne pst noe slik. Strmmarkedene er selvsagt ingen ala carte meny hvor man kan plukke fastpris nr den er billigst. Dyr vinterstrm kan man ikke unnslippe. Dette er lyve kundene rett opp i ansiktet. Er egentlig svindel. Men de dryeste argumentene benyttes muntlig, over telefon eller ved salg utendrs. I kontrakten tkelegges denne vanvittige vinterstrm-pstanden pstanden. Kunden blir lurt. Bde Telinet og NorgesEnergi har benyttet dette som argument.

Triks 5: Melker gamle kunder som ikke flger med
Flere kraftleverandrer mter priskonkurransen med et nytt billig-produkt, mens de gamle kundene holdes igjen p en dyrere avtale. Jeg har ogs registrert at flere tilbydere faktisk har kt prisen for de gamle kundene som likevel ikke flger med for kunne gi en konkurransedyktig pris til nye kunder.

Triks 6: Selger et billigprodukt, ringer deg deretter opp og leder deg over p et dyrt produkt
Strmleverandrene med lavest pris taper faktisk penger (de har null i margin men m betale for el-sertifikatene). Naturligvis kan de ikke leve med det. S snart en kunde velger den billigste avtalen, blir vedkommende oppringt og pratet over p et dyrere strmprodukt. Den billige strmavtalen kalles lynavleder-produkter innad i bransjen. De skal lede kunden inn og videre over p de dyrere produktene.

Telinet er helt ekstreme p dette. Markedsfrer seg billig strm, men noen mneder etter at kunden har tegnet seg strmavtalen, ringer de kundene opp med et ekstremt dyrt produkt hvor deres ekstremt hy strmprisen tkeleges. De selger faktisk kunden den samme strmmen, og for alle praktiske forml den samme strmavtalen, men med et pslag p 4.000-5.000 kroner. Styr for Guds skyld unna Telinet! De toppet tidligere klagestatistikken til Forbrukermyndighetene p grunn av sleipe kjpsvilkr. Moralsk lavml.

Triks 7: En modifisert spotpris
NVE har standardisert hvordan spotprisen beregnes slik at den er sammenlignbar mellom tilbyderne. Enkelte kraftleverandrer holder seg unna denne metodikken og beregner et vektet snitt som gir en litt hyere spotpris (fordi forbruket er hyest nr prisen er hyest p dgnet). Produktet kalles innkjpspris. Kundene tror de kjper vanlig spot, mens de i virkeligheten kjper en justert spotpris. Iflge Smarte Pengers beregninger utgjr denne ekstrakostnaden riktignok bare mellom 50 og 150 kroner for en enebolig i et normalr, avhengig av geografisk spotprisomrdet. Men i et r med skalt strmkrise kan det bli betydelig mer fordi forskjellen i timesprisen gjennom dgnet da varierer mer.

Triks 8: Glemmer velge avtalegiro/efaktura
Noen selger strm med null i pslag. Men dersom du glemmer opprette avtalegiro/efaktura innen 30 dager flyttes du automatisk over til en strmavtale med nesten samme navn, men som er 1.000-1.500 kroner dyrere pr r.

Triks 9: Avslutter billigproduktet, leder deg over p et dyrere
Som sagt kan ikke selskapet leve av null i prispslag. S hva gjr de om de ikke klarer lede nok kunder over p de dyrere produktene? Jo, de avslutter rett og slett null-pslags-produktet og leder s kundene over p en ny og dyrere strmavtale. Og etter en stund starter de opp et nytt null-pslag-produkt. Et selskap sendte ut en lang epost med reklame og helt nederst i eposten stor det at kunden ble overfrt til en annen avtale. De fleste kundene slettet eposten og kom i alle fall aldr til bunnen i den hvor den viktige opplysningen stor. Da jeg testet Akrafts spotpris med null i pslag ble denne metoden benyttet. Plutselig kte pslaget fra null kroner til 1.220kroner rlig for min avtale.

Triks 10: Later som det billigste produktet var et kampanje-produkt
Et selskap psto plutselig at null-pslags-produktet kun var prisen i en kampanjeperioden var over den perioden n var over. Det sto ingenting om kampanjeprodukt i markedsfringen (men antagelig var det opplyst om med liten skrift bortgjemt et sted i avtaledokumentene). Kunden oppdaget at selskapet derfor hadde flyttet ham over p en av de dyre avtalene.

Smutthull gir rom for drye pstander
Tilsynsmyndighetene har strammet opp bransjen gjennom prisoversikten www.strompris.no. Men det finnes fortsatt et smutthull, nemlig telefonsalg og gatesalg. Hva selgerne har instruks om si nr de kontakter kundene, har tilsynsmyndighetene svrt begrensede muligheter fanger opp. Skulle likevel tilsynet fange opp pstander som strider med lovverket, kan selskapet bare skylde p en overivrig selger.

Jeg har testet ut flere selskaper. Uten unntak serveres pstanden som ikke er annet enn lgn - i beste fall et vrengebilde av virkeligheten hvor hensikten er at kunden skal misforst. Dersom de samme pstandene ble presentert skriftlig i markedsfringen ville selskapene blitt ptalt av Forbrukerombudet.

Derfor: Kjp aldri strm av telefonselgere eller gateselgere!

nsker bare billig strm, gjr du dette:
Billigst strm finner du ved g inn p www.strompris.no, velg Etterskuddsvis betaling, Direkte varsling ved endringer i priser og betingelser, spotpris og velg den billigste. Nr du etter noen uker bli oppringt fordi de har en enda bedre og svrt populr strmavtale tilby deg, vender du det dvet ret til. Husk at de er svrt drevne med argumentasjonen og (mis)bruker ord som trygghet for alt det er verdt for f deg over p en enda bedre og sikrere avtale. Ikke bytt! Den er dyrere og drligere!

- Selger i praksis luft til hy literpris






Av: Geir Ormseth, redaktr i Smarte Penger.

I et pent marked er det de enkle og gjennomsiktige produktene som er mest utsatt for priskonkurranse og som derfor er de billigste (og ofte beste) kjpene. I dette spillet prver leverandrene komplisere for ke marginene, mens tilsynsmyndighetene presser aktrene til produkter og produktinfo som gjr det mulig sammenligne. Slik er det med spareprodukter (tro meg!), og slik er det ogs med strmavtaler.

Stor kreativitet

Sm fortjenestemarginer p strm har fremtvunget stor kreativitet hos strmleverandrene for kunne ta en hyere pris - dette gjelder ogs NorgesEnergi - datterselskapet til Hafslund. Tidligere har jeg gjennomgtt LOS og Telinet.

NorgesEnergi har i mange r benyttet telefonselgere for selge kundene dyrere strmavtaler enn de standardiserte. Tidligere solgte NorgesEnergi et produkt hvor de psto at deres egne eksperter kunne forutse nr det lnte seg hoppe bort fra vinterprisen rett fr den begynte stige, og over p en smartere prisavtale (like vanskelig som time aksjemarkedet). Dette produktet er n borte og erstattet med andre kreative tilleggsprodukter.

En overpriset overfldighet
NorgesEnergi markedsfrer et produkt de kaller strmkonto. Den koster 444 kroner i ret i tillegg til renter. NorgesEnergi mener avtalen er fordelaktig fordi du betaler det samme kronebelpet hver mned. Men dersom strmutgiftene svinger over dette faste kronebelpet m du betale hye renter innenfor en definert kreditramme. Man kan ogs betale inn mer i en periode.

Tjenesten bestr i praksis av at du betaler litt mer p sommeren for kunne betale litt mindre p vinteren. Har du s stram konomi at du ikke tler at vinterprisen ker med 20 re per kWh, er fastpris et billigere og betydelig enklere produkt.

Muligens strmkonto kan ha en rliten nytte for dem med skrapet konto akkurat p vinteren. Men som alltid, nr man utvikler et fordyrende produkt for smale grupper, markedsfres det til de brede grupper. Bruker du ha penger p kontoen like fr lnning vinterstid, er produktet ren luft som du betaler 444 kroner for.

Forsikring nesten uten verdi
NorgesEnergi markedsfrer ogs en sparepakke som koster 548 kroner rlig. Den har en forsikring som skal hjelpe deg om du blir langvarig syk eller arbeidsledig. Jeg har regnet p omfanget av forsikringen og tatt utgangspunkt i et gjennomsnittlig strmforbruk basert p tall fra Statistisk sentralbyr. Forsikringen dekker da bare 2,7 prosent av din tapte inntekt. Hele 97,3 prosent av ditt inntektstap dekkes alts ikke. Intensjonen med forsikringen er god, men dets innhold er s marginalt at forsikringen nesten blir tragikomisk.

Sparepakken dekker kundens egenandel p hjem-/innboforsikring ved skade p inventar/lsre som skyldes elektriske fenomen, eksempelvis lynnedslag, begrenset oppad til 5.000 kroner. Denne har en viss verdi. Men har du overspenningsvern i sikringsskapet er risikoen minimal for skader fra lynnedslag. I flge tall fra Finans Norge er utbetalinger relatert til elektriske fenomen svrt sm. Verdien av en egenandelsreduksjon er tilsvarende lav.

Sparepakken og Strmkonto har ingen bindingstid. Det er i alle fall bra.

Topp 10 garanti er utvannet
NorgesEnergis Top-10-garanti begrenser sammenligningen til bare de 20 strste leverandrene. Topp 10 garantien er derfor kun en garanti om vre p den bedre halvdel i rangeringene. Dessuten gjelder garantien kun for skalt standard variabel strm, som er en dinosaur. I praksis har strmavtalen de samme egenskaper som spotpris og strm til innkjpspris, men med den ene forskjellen at den er dyrere. Et strmprodukt som burde avgtt med dden for lengst.

Skape en illusjon om hy merverdi
Kunsten i strmmarkedet er f deg til tro at strmavtalen er billig nr den i virkeligheten er dyr. Eller gi kunden en opplevelse av merverdi selv om merverdien nesten er ikke-eksisterende. Det handler om tkelegging av prisene og innholdsopplevelsen slik at kundene p diskre vis kan ledes over fra de billigste strmavtalene og over til dyrere og drligere strmavtaler.

Jeg har dokumentert dette i tidligere blogger:

Den sleipeste og dyreste strmavtalen jeg har sett i mitt liv.

LOS: Blffer om Norges mest fornyde kunder

Ogs Tussa Energi reagerer p kreativ reklame fra Norges Energi:

Advarer mot konkurrent (ekstern link)

NorgesEnergi svarer:

Monica Liland, markedssjef i NorgesEnergi:

Det vil alltid vre kampanjetilbud p tidligere konkurransetilsynet.no, og n strompris.no. Disse produktene skiftes stadig ut. Det er vanskelig forholde seg til disse for garantere en lav pris over tid. NorgesEnergi har derfor valgt bruke en referanseliste for sin Topp 10-garanti. Grunnlaget for denne listen kjpes av analysebyret EuroPower AS.

Referanselisten bestr av de 20 strste leverandrene som leverer sammenlignbare variable kraftavtaler ved rets begynnelse, og gjelder for ett kalenderr. Leverandrene p listen dekker majoriteten av landets husstander, og gir derfor et godt utrykk for prisnivet i markedet. Garantien regnes fra nyttr til nyttr.

- Den sleipeste og dyreste strmavtalen jeg noensinne har sett

LURERI: Strmleverandren Telinet Energi lokker kundene med Norges billigste strm. Men etter at kunden har takket ja, ringer telefonselgerne deres opp kunden og anbefaler varmt Norges dyreste strm! (illustrasjonsfoto).

Av: Geir Ormseth, redaktr i Smarte Penger

Telinet Energi lokker med billig strm. Deretter ringer de kunden og selger den samme strmmen 4.500 kroner dyrere. Genialt sleipt utfrt.

Evaluering av strmavtaler har vrt en del av min arbeidsdag i over 15 r. Aldri har jeg sett en dyrere avtale. Og aldri har jeg sett et mer skamlst forretningskonsept. Telinet Energi - strmleverandren som fr Forbrukerrdet og Forbrukerombudet til hoppe i stolen bare de hrer navnet - er p farten igjen. Uten tegn til blygsel over alle varianter av klagesaker de har vrt involvert i, snur de seg bare rundt skrur sammen en ny og enda verre strmavtale.

Fremgangsmten er ikke annet enn lureri
Telinet Energi reklamerer p egen nettside og i annonser at de selger Norges billigste strm. De hevder blant annet: Vi oppfordrer deg som forbruker til vre mer bevisst p hva du betaler for strmmen, og til velge bort etablerte monopolister som bidrar til hye priser! Vi ber alle strmbrukere fokusere p riktig produkt..

Det hele kunne ikke vre mer feil. Budskapet deres er ren forledning. Og fellen er slik:

Telinet Energis annonserte strm er billig, faktisk taper Telinet Energi p selge den. Kunden tegner avtale, og etter noen f mneder ringer de kunden opp og forteller at de nsker premiere gode kunder med et enda bedre strmprodukt, et produkt som alltid er billigere enn det kunden valgte, som alts var Norges billigste, Kundene har lenge etterspurt dette produktet, Strmprisen blir alltid hy til vinteren og med dette produktet, blir strmmen billigere om vinteren. (vannmagasinene er fulle og kraftbrsen viser lave strmpriser til vinteren, men det er en annen sak. Jeg lar den ligge).

I virkeligheten er strmproduktet de prver selge over telefon Norges dyreste strmavtale i dag. Uten tvil. pst at strmavtalen er billigere enn Norges billigste nr den er Norges dyreste er ikke annet enn en uomtvistelig lgn. Men salget er mulig fordi strmavtalen skjuler selve strmprisen. Se neste avsnitt.

Kunne telefonselgerne ha lyet ved en glipp? Blitt litt ivrig? Neppe. To ulike selgere ringte meg opp med 14 dagers mellomrom og fortalte nyaktig det samme. penbart har de et ferdig notat p hva de skal si. Da jeg stilte sprsml utenom malen, ante de ingenting. Visste ikke en gang hva en kilowattime var.

Som blogger flytter jeg mitt strmabonnement rundt mellom de billigste strmleverandrene for sjekke hvilke dyre strmavtaler de ringer opp kundene for lede kunden over p. Og hittil har det kun vrt de dyreste avtalene telefonselgerne har solgt inn. Og samtlige selgere har rett og slett lyet meg rett opp i ansiktet. Denne gangen er det Telinet Energi jeg tester. Neste gang er det en annen strmleverandr.

Ringer opp kunden og selger den samme strmmen for 4.540 kroner ekstra
Under min test annonserte Telinet Energi fastpris til 33,5 re per kWh inkludert fastledd for neste 12 mneder. Og billig spotpris. Etterp ringer de opp kundene og tilbyr den samme fastprisen til 48 re per kWh, naturligvis uten fortelle kunden nettopp det. Og den nevnte prisen er en beste-fall-pris. I praksis vil sluttavregningen gi en fastpris p 50-55 re per kWh. Uten tvil Norges desidert hyeste fastpris. Dette utgjr 4000-5000 kroner dyrere strm.

Slik er Telinets telefonsalgs-fastprisprodukt:
Telinet tar utgangspunkt i ditt gjennomsnittlig rlige strmforbruk som de henter fra netteier. Deretter ganger de det opp med en ekstremt hy strmpris slik at de fr et kronebelp. Dermed selger de strm til et fast mnedlig kronebelp. Men det er enda verre enn som s. Den hye prisen gjelder jo kun om forbruket ditt er helt identisk med snittet de siste rene. Bruker du mindre strm, blir det hele enda dyrere, og bruker du mer strm blir det ogs dyrere! Ja, du leste helt rett.

Basert p et forbruk p 25.200 kWh tilbd deres telefonselgere meg strm til 990 kr pr mned. Dersom strmforbruket er over 25.200 ble mnedsprisen 1190 kr. Og ble strmforbruket lavere, s har jeg alts betalt for strm jeg ikke bruker. Det blir dyrt, og derfor stiger da den reelle strmprisen jeg betaler for mitt forbruk.

Dersom kunden i mitt tilfelle har full klaff med nyaktig 25.000 kWh i forbruk, gir det en strmpris p (990 kr x 12 mnd) / 25.000 kWh = 47,5 re.

De siste rene har mitt strmforbruk variert fra 22.000 kWh til 27.000 kWh, som iflge avtalen (som jeg ikke fikk forklart over telefon, men mtte be om p epost) gir en strmpris p henholdsvis 54 re per kWh og 53 re per kWh. Det gjr telefonsalgs-fastprisen henholdsvis 4450 kroner og 5260 kroner dyrere enn fastprisen de reklamerer med p nettsidene sine og p strompris.no. Og minst like mye dyrere enn forventet spotpris i perioden.

Telinet Energi pstr at de to fastprisproduktene ikke er helt like fordi kunden i det dyre produktet fr regningen mnedlig i stedet for annenhver mned, samt at summen er lik hver mned, i motsetning til vanlig fastpris hvor summen kan svinge litt mellom mnedene. Telinet Energi pstr kundene har etterspurt dette produktet!

Ja, srlig. Hvilke kunder nsker 4000-5000 ekstra i ret for fordi de mottar mnedlig regning i stedet for annenhver mned.

Telinet Energi har rett i at utgiftene er like hver mned. Men kundene kommer jo ikke unna hy vinterpris. De lurer jo kundene til betale hy vinterpris hele ret, ogs gjennom sommeren.

- H, er 47 re dyrere enn 32 re???
Konseptet til Telinet forutsetter at kunden ikke har en kalkulator for hnden og ikke vet hva som er gjengs pris p de konkurranseutsatte strmproduktene.

Slik gikk det da de ringte opp meg den andre gangen, da jeg hadde kalkulator for hnden:

Litt ut i samtalen...

Telefonselger: -Fastsum Villa til 990 kroner per mned gir billigst strm med ditt rlige forbruk p 25.200 kWh
Jeg: Hvilken kWh-pris gir dette meg?
Telefonselger: -H?
Jeg: -Hvis du tar det rlige belpet, som er 990 x 12 og deler det p det rlige forbruket p 25.000 kWh, hva blir kWh-prisen i re?
Telefonselger: N er jeg ikke helt med...eh..
Jeg: Prisen i re per kilowattime. Det er jo det avgjrende.
Telefonselger: Kilowatt..hvafornoe? Det er litt ukjent...
Jeg: La meg regne..det blir 47 re per kWh. Det er jo kjempedyrt. Langt over fastprisen deres p 32 re per kWh som jeg heller vil ha.
Telefonselger: Ehh..nei..Fastsum Villa skal vre billigst uansett..det har jeg blitt fortalt.
Jeg: 47 re per kWh kan jo ikke vre billigere enn 32 re...
Telefonselger: N vet jeg ikke helt hva jeg skal si..

Det hele ble pinlig og jeg avsluttet samtalen p hflig vis.

Les ogs bloggen: LOS: Blffer om Norges mest fornyde kunder

Telinet Energi utnytter et ulovlig smutthull
Statens prisportal strompris.no (oppflgeren til Konkurransetilsynets) skaper stor prisgjennomsiktighet. Strmselskapene er dessuten pliktige til tilgjengeliggjre alle sine priser og strmavtaler slik at de kan innrapporteres til strompris.no. P toppen av dette stiller lovverket, fulgt opp av Forbrukermyndighetene, strenge krav til markedsfringen. I en epost til meg skriver Forbrukerrdet at det et brudd p forskriften ikke rapportere prisene til strompris.no, og at strmleverandren kan straffes med bter.

Gjennom telefonsalg av hemmelige produkter unngr Telinet Energi alt maset fra tilsynsmyndighetene. Som jeg viser i samtalene med meg, kan de da lyve fritt og tkelegge strmprisen. Forbrukerrdet fr da ikke kjennskap til deres svindyre strmavtalet. Den omtales ikke p Telinets nettsider, og den markedsfres ikke i annonser. Det er svrt vanskelig for Forbrukermyndighetene og fange opp strmselskapets pstander i en telefonsamtale. Og dersom de har blffet, kan selskapet skylde p en ivrig telefonselger og beklage det hele.

Les lengre ned i bloggen: Telinet Energi sier de skal srge for at avtalen blir innlemmet i strompris.no.

Jeg m innrmme at jeg tviler p at de denne gangen gjr dette ryddig og gjennomsiktig. Jeg skal underske dette etterhvert.

Her kan du se hvordan Telinet loppet kundene som ikke fulgte med i timen.

For vrig kan du google "Telinet" og "Forbrukerrdet" eller "klage". Selskapet har over tid bekreftet sin etiske standard.

Klag til Forbrukerrdet
Har du kjpt Telinet Energis strmprodukt Fastsum Villa, br du klage til Forbrukerrdet. Du er lurt og br forvente f avtalen annulert og pengene igjen for overprisingen.

Forbrukerrdet ber folk rapportere om de oppdager strmavtaler som ikke er oppgitt p strompris.no: post@strompris.no

Kan selge strm fra gutterommet
Si ordet strmleverandr og mange ser for seg kraftstasjoner og demninger. Men hvem som helst kan selge strm, gjerne fra gutterommet. Du behver strengt tatt ikke mer enn et fakturaprogram. Avregningen av strmmen fr de fra netteier. Derfor har mange userise aktrer poppet opp de siste rene. Forbrukermyndighetene har mtte forbedre strmprisoversikten betraktelig for klare holde bransjen i rene. Men fortsatt herjer noen innenfor smutthull.

PS: I testen kjpte jeg strmproduktet spotpris for ikke vre bundet i ett r. I regnestykkene i denne bloggen sammenligner jeg deres annonserte fastprisavtale med deres telefonsalg-fastprisavtale. Dette for kunne sammenligne to like strmavtaler.

Svarene fra Telinet Energi:

1) Dette produktet virker for meg vre et fastpristilbud hvor eneste forskjellen at det er betydelig dyrere enn den vanlige fastprisen uansett utfall. Stemmer det?

2) Kan du skissere bare ett eksempel hvor kunden er tjent med Fastsum Villa fremfor vanlig fastpris?

3) Telefonselgerne deres fortalte at Fastsum Villa alltid var billigst for kunden uansett. Hvordan kan du mene det er belegg for en slik pstand?

4) Hvorfor finner jeg ikke info om denne strmavtalen p Telinets nettsider?

Svar fra Telinet: Svar p 1), 2), 3) og 4): Konkurransesituasjonen p fastpris er n svrt sterk, og prisene unaturlig lave. Mest sannsynlig vil det generelle prisnivet p fastpris ke utover hsten og vi tror de som inngr fastprisavtaler n gjr et uvanlig godt kjp. Mange strmleverandrer har droppet produktet en periode. (Gjeldende pris p Telinet Fastpris er 33 re per kWt og 29 kroner per mned.) Det er korrekt at den samlede rsprisen n vil vre hyere ved Telinet Villa enn ved Telinet Fastpris. Poenget med fastSUMavtaler som Telinet Villa er at det er jevn strmregning og svrt sjelden endres. Dette er for tilfredsstille et behov for en stabil, forutsigbar og enkel avtale. I motsetning til andre avtaler forholder man seg til nyaktig den samme prisen hele ret, og betaler mnedlig i stedet for annen hver mned. Dersom en selger har fremstilt produktet som billigst til enhver tid, m vi beklage dette. Normalt vil spotpris vre billigst, men Fastsum er alts for kunder som nsker forholde seg til en pris som er lik og jevn gjennom ret og sjelden endrer seg. Produktet selges ikke p nett, derfor ligger ikke produktinformasjonen p vre nettsider.

Nr er kraftleverandr tilbyr strm med fastbelp har jo kraftleverandren alle muligheter til sikre seg denne strmmen til fastpris i terminmarkedet, og det gjr jo ogs alle andre jeg har pratet med, s det faktum at Telinet skal ta ut en hyere pris til kunden gjennom sitt fastsumprodukt fordi Telinet tror at fastprisen skal stige, hvorfor har det relevans for kunden?

Svar fra Telinet: Det er for tiden et bikkjeslagsml p fastpris, akkurat som p spotprisavtaler, og prisene er dermed presset unaturlig lavt ned, alts lavere enn det kan sikres i terminmarkedet. Dette kommer ikke til vedvare, og markedsaktrene (inkludert Telinet) kommer til ke prisene fremover. Prisen p Fastsum Villa vil ikke kes.

(Kommentar: To fastpris-produkter som er tilbudt p samme tidspunkt har samme innkjpskostnad. Marginen p fastprisavtaler har vrt konstant de siste rene)

Hvorfor er ikke denne fastsum-avtalen finne p portalen strompris.no?

Svar fra Telinet: Det er forelpig mange strmavtaler som ikke er finne p strmpris.no. Det er antagelig tusenvis av strmavtaler i Norge, mens det er kun 299 avtaler som ligger ute p strmprisoversikten. Avtalen burde vrt finne under Andre avtaler, men har antagelig ikke blitt fanget opp fordi avtalen ikke markedsfres p nett. Vi kommer til underske dette nrmere.

All informasjon jeg finner fra Telinet, dvs annonser p nettet og deres egen nettside omtaler kun at Telinet er billigst p strm. Telinets fastsum-avtale, er den desidert dyreste i hele Norge, jeg finner ingen dyrere avtaler i Norge (Varangerkraft har hyere pris, men de har lagt inn feil pris i systemet til strompris.no). Hvordan kan det ha seg at dere markedsfrer dere med billig strm, men likevel ringer opp kundene og anbefaler Norges dyreste strmavtrale?

Svar fra Telinet: Telinet har i noen uker hatt ulike TM-kampanjer p strm. I denne forbindelse har ulike strmprodukter blitt tilbudt, hvor Fastsum Villa er et av flere produkter. Produktet markedsfres ikke som billig strm, dette produktet anbefales derimot til kunder som nsker en enkel, oversiktlig, trygg og forutsigbar strmavtale hvor det betales en fast avtalt sum hver mned hele ret i gjennom. Kunder som nsker billigst mulig strm br velge andre avtaler. Ved sammenligning av konkurrerende avtaler m det tas i betraktning at alt er inkludert i mnedsbelpet i motsetning til hos en del andre leverandrer. Typiske tillegg hos andre er fakturagebyr, gebyr for fornybar energi og gebyr for jevn strmregning.

Nr dere selger spotpris uten fortjenestepslag, som faktisk er Norges billigste spotpris, er det slik at konseptet deres er bruke den billige spotprisavtalen deres til fange inn strmkunden med markedsfre Norges billigste strm, for deretter ringe dem opp selge en svrt dyr strmavtale?

Svar fra Telinet: Telinet konkurrerer i et markedet med mange ulike produkter, og har som ml vre konkurransedyktig p de ulike produkttypene. Nr det blir mange kampanjer og stort fokus p et bestemt strmprodukt, f. eks spotpris, kan dette skape unaturlig lave priser for en periode. Det flger imidlertid ikke av dette at markedsaktrene ogs dumper prisen p alle andre produkttyper.

Du pstr at dette fastsum-produktet markedsfres til kunder som nsker faste utgifter. Produktet kjpes alts etter et nske fra kunden. Da er det merkelig at produktet ikke finnes p deres nettside hvor kunden selv velger produkt. Det er jo motsatt, dere ringer jo opp kundene anbefaler fastsumproduktet. S salg av dette produktet er alts ikke utlst av at kundens behov, men av deres nske om selge akkurat dette? Stemmer det?

Svar fra Telinet: Det skal alltid foretas en behovsavklaring i forbindelse med denne type salg. Da produkttypen forelpig er ny og ukjent innen strmprising, mener vi det er lettere forklare produktets egenskaper via telefon enn p nett. Vi vil imidlertid vurdere legge produktet ut for nettsalg etter hvert.

Iflge Forbrukerrdet er det et brudd p forskriften ikke ha prisene tilgjengeliggjort slik at de kan innhentes til strompris.no. Betyr det at Telinet kommer til gjre det som er ndvendig for at ogs denne fastsum-avtalen blir finne p strompris.no?

Svar fra Telinet: Ja, vi vil srge for at avtalen blir lagt ut.

Smarte Penger kommer til flge opp om s skjer.

Fakta om Telinet

Daglig leder: Finn Erik Gaarder Arctander

Styrets leder: Jan Petter Andersen

Styremedlemmer: Terje Andersen

Finn Erik Gaarder Arctander

Bjrn Gaarder Arctander

Henrik Aase

Strmleverandrene blffer deg



AV: Geir Ormseth, redaktr Smarte Penger.

Fallende fortjenestemarginer har fremtvunget stor kreativitet hos strmleverandrene for kunne ta en hyere pris. Verdilse garantier, et virvar av produkter hvor kunden tilfeldigvis havner p den dyreste varianten, deretter forsvares prisen med at kunden kan flotte seg med rabatt p Kammermusikkfestival og spareprer.

rsaken til bransjens kreative oppsving er at strm er strm. Det er selvsagt ikke mulig ke prisene ved pst at man selger strm av beste kvalitet. Og derfor har det lenge blitt konkurrert aggressivt p en parameter? nemlig prisen. Konkurransen ble ytterligere tilskrudd da Konkurransetilsynets prisoversikt gjorde prissammenligninger gjennomsiktige. Fortjenestemarginen sank mot null, og faktisk til null hos enkelte.

I bloggen bruker jeg strmleverandren LOS som eksempel p enkelte av bransjens sleipe triks, hvordan de dyrker frem en illusjon om lav pris. LOS var billige inntil de for noen r tilbake besluttet ke marginene, strmprisen deres kte gradvis og selskapet falt lengre og lengre ned p Konkurransetilsynets prisoversikt. Inntil de en dag forduftet fra listen. De hadde nemlig endret strmavtalene slik at de unnslapp den brysomme prissammenligningen. I stedet ptok de seg jobben selv med formidle at de var billige...

Later som de har Norges mest fornyde kunder og derfor lav pris
Flere strmleverandrer bruker statistikk etter flgende prinsipp: Vi torturerer tallene til de tilstr. Aller dryest med talltorturen er strmleverandren LOS som har greid tyne flgende glad-melding ut av middelmdige tall:

LOS ligger nok en gang helt i toppen p kundetilfredshet blant strmleverandrene i Norge. I en ny kundetilfredshetsmling fra EPSI havner LOS p en sterk andreplass.

Underskelsen brukes typisk nok som sannhetsvitne for at LOS? lave priser. P deres nettsider skriver de om underskelsen: Det bekrefter ogs fokus p god kundeservice, flere kontaktflater og konkurransedyktige priser gir resultater, sier Geir Tnnesland

Sannheten om underskelsen er at LOS ikke er nummer to blant strmleverandrene i Norge, som de pstr. De er nummer to blant bare 8 strmleverandrer. Men i Norge er det hele 92 strmleverandrer! Faktisk scorer LOS lavere p kundetilfredshet enn snittet blant de vrige 84* leverandrene, viser underskelsen. Tnnesland skryter p seg NM-medalje, men har i realiteten deltatt i et kretsmesterskap i Byrkjelo. Her blffer de kundene rett opp i ansiktet. LOS i Kristiansand er kanskje norgesmestre i markedsfring, men ikke p billig strm.

*Ikke alle er pne for kunder fra hele landet.

En modifisert spotpris
Konkurransetilsynets har standardisert hvordan spotprisen beregnes slik at den er sammenlignbar mellom tilbyderne. Enkelte kraftleverandrer holder seg unna denne metodikken og beregner et vektet snitt som gir en litt hyere spotpris (fordi forbruket er hyest nr prisen er hyest p dgnet). Slike avtaler er diskvalifisert fra Konkurransetilsynets prisliste. Kundene tror de kjper vanlig spot, mens de i virkeligheten kjper en justert spotpris. LOS er en av dem som benytter en slik spotpris uten forklare kundene ulempen med dette p deres nettsider. Iflge Smarte Pengers beregninger utgjr denne ekstrakostnaden mellom 50 og 150 kroner for en enebolig i et normalr, avhengig av geografisk spotprisomrdet. I et r med med skalt strmkrise kan det bli betydelig mer fordi forskjellen i timesprisen gjennom dgnet da varierer mer.

nsker bare billig strm, gjr du dette:
Billigst strm finner du ved g inn p www.strompris.no, velge etterskuddsvis betaling, spotpris, velg den billigste. Nr du etter noen uker bli oppringt fordi de har en enda bedre og svrt populr strmavtale tilby deg, vender du det dvet ret til. Husk at de er svrt drevne med argumentasjonen og (mis)bruker ord som trygghet for alt det er verdt for f deg over p en enda bedre og sikrere avtale. Ikke bytt! Den er dyrere og drligere!

LOS SVARER:

Sprsml: Dere pstr at LOS ligger nok en gang helt i toppen p kundetilfredshet blant strmleverandrene i Norge. I en ny kundetilfredshetsmling fra EPSI havner LOS p en sterk andreplass. Nr jeg sjekker underskelsen oppnr LOS 72,3 poeng, mens gjennomsnittet for de vrige er 73,3. LOS kundetilfredshet er ikke annet enn middelmdig etter hva jeg kan tolke ut fra disse tallene. Er det ikke da litt dryt pst at man er nummer to i Norge?

Svar: Underskelsen det vises til er denne og det er Epsi som setter oss p en 2.plass.

Sprsml: Hvilket ansvar har LOS for srge for at det er belegg for pstander som er forankret i denne underskelsen?

Svar: LOS har et ansvar overfor hver enkelt kunde. Gjr vi jobben vr godt overfor dem tror vi det gjenspeiler tilbakemeldingene vre kunder gir i kundetilfredshetsunderskelser.

Svarene er gitt av Thorbjrn K. Laundal, markeds- og kommunikasjonsdirektr i LOS.